Hva er greia med Montessori?

Hva er greia med Montessori?

Nina og Victoria satt og lekte med tall da vi var innom Montessoribarnehagen Solsikken på Ullerntoppen. Dette var noen dager før sommerferien. I disse dager har disse jentene blitt førsteklassinger.

– Vi inviterer barna til å ta egne valg og oppfordrer dem til å finne seg selv i et miljø som er veldig nøye tilrettelagt for dette, sier fagansvarlig i Montessoribarnehagen Solsikken på Ullerntoppen, Stéphanie Chaigneau.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.08.2016 kl 09:12

ULLERNTOPPEN: "I alle barnehagene er Maria Montessoris pedagogiske metode og filosofi integrert i og setter rammene for vår virksomhet,» kan vil lese på nettsiden til barnehagen, og det er nok til å vekke vår nysgjerrighet. De fleste av oss har hørt om både skoler og barnehager med det italiensk-klingende navnet, men hvem var egentlig Maria Montessori, og hva gjorde hun som skulle føre til at pedagogikken hennes følges i hele femten barnehager og to skoler i Oslo?

Se bildet større

Fra v: Elise Letting Madsen, Eva Emdal og Stéphanie Chaigneau viser Akersposten rundt i barnehagen.

På Wikipedia kan vi lese om Maria Montessori at hun tidlig på 1900-tallet var leder for et anstalt for psykisk utviklingshemmede barn. Her fikk hun mulighet til å prøve ut sine metoder, og dette sitatet er hennes fra 1909:

«Jeg har lykkes i å lære et flertall av de utviklingshemmede barna fra mentalsykehuset å lese og skrive så bra, at jeg lot dem delta i opptaksprøvene til en skole for normalt utviklede barn, og de klarte prøven … Mens alle beundret fremskrittene deres, lette jeg etter årsaken til at de vanlige skolers lykkelige, friske barn kunne bli holdt på et så lavt nivå at de i intelligenstestene kunne sidestilles med mine tilbakestående elever.»

Viderefører filosofien

Akersposten.no vil finne ut mer og drar på besøk til Montessoribarnehagen Solsikken, som ligger i lokalene som tidligere rommet en liten barneskole helt øverst på Ullerntoppen, fredelig plassert mellom terrasseblokkene. Der tar fagansvarlig Stéphanie Chaigneau, avdelingsleder Eva Emdal og markedsansvarlig Elise Letting Madsen imot Akerspostens utsendte.

Se bildet større

Elise Letting Madsen viser frem noe av materiellet. Her skal det kneppes!

Det første som slår oss når vi kommer inn, er hvordan alt materiellet er tilgjengelig på hyller i barnas høyde. Alt er veldig ryddig og oversiktlig. Alt har sin faste plass. Her er det ikke en eneste gjenstand, spill, leke eller annet materiell som er slitent eller mangler deler. Det ser rett og slett helt strøkent ut.

Og nettopp dette forberedte og tilpassede miljøet, er veldig viktig, ifølge de tre.

– Det er et miljø som er attraktivt og funksjonelt, som kan tilfredsstille barnas fysiske og psykiske behov for læring og utvikling i forhold til alder og modenhet, sier Chaigneau. – Mye av pedagogikken til Montessori går ut på at barna har stor valgfrihet når det gjelder hva de ønsker å gjøre, leke, lære og utvikle seg i.

– Materiellet er tilpasset «læring gjennom lek». Hvis barnet får velge fritt etter egen interesse, fører arbeidet til konsentrasjon og mestring.

– Lek til lærdom, det er en rød tråd, uansett om barna går på Montessori-skole eller -barnehage. Her i barnehagen gjelder dette fra de er helt små til de er seks år gamle. Barna får velge, de kan holde på med det de ønsker – og så lenge de ønsker, sier Chaigneau. – Om de ønsker å gjenta aktiviteten, er de også frie til å gjøre det uten å bli avbrutt. Det er barnet som vet hvor lang tid det trenger for å gjøre et arbeid ferdig. Montessoribarnehagen gir barn muligheter til å fordype seg.

– Rammene til denne friheten er at ingens frihet går utover noen andres, understreker hun.

Praktisk hverdagsliv

Avdelingsleder Eva Emdal forteller at materiellet er tilpasset slik at alt bidrar til lærdom.

– For eksempel det vi kaller «praktisk hverdagsliv», hvor barna lærer å kneppe, kle på, bruke glidelås, slik at de lærer å mestre. De opplever friheten av å være selvstendig, sier Emdal.

Se bildet større

Lyst, tilgjengelig og ryddig.

– Vi ser at små barn har et stort ønske om å klare ting selv. De vil spise selv, kle på seg selv, mestre de hverdagslige tingene selv. Vi lar dem følge de indre behovene og gir dem muligheten til å få dette til, ved å tilrettelegge miljøet rundt dem, sier hun.

Mestringsglede, selvstendighet, frihet og høflighet er stikkord som går igjen når vi leser om Montessori-pedagogikken, og dette snakker også de tre rundt bordet om. Nettopp dette med den store friheten til å velge aktiviteter selv, er nok noe av det som skiller Montessori-barnehagene mest fra andre barnehager.

– Vi gir barna verktøy til å ta valg, og til å se de mulighetene de har, sier Elise Letting Madsen.

– Individualitet og respekt er viktig, barna er forskjellige. De som vil sitte alene for seg selv, får lov til det. De som vil jobbe i små grupper, får lov til det, sier hun. – Men det er hele tiden veksling av faser. Barna er jo veldig sosiale. Barnas naturlige interesse for andre, og deres ønske om å hjelpe hverandre og samarbeide, blomstrer opp i våre godt forberedte miljøer.

Hva som kan forventes av barna

Harmoni og høflighet er også hete temaer rundt bordet.

– Vi viser barna hva som kan forventes av dem i samfunnet. Vi vet at de absorberer mye. Barn vil jo gjerne kopiere det de ser rundt seg, sier Stéphanie Chaigneau, og samtalen dreier et øyeblikk over på viktigheten av å innprente høflighet og respekt hos barna. Respekt for seg selv, andre og miljøet rundt seg.

Hun understreker at det aller meste som gjøres i en Montessori-barnehage, er nøye gjennomtenkt om det er på den emosjonelle, intellektuelle eller sosiale plan. Alt er ment som forberedelser til hva som møter barna når de skal over i skole og videre i livet. Montessori-pedagogikken er da sett som en utdanning for livet.

Derfor valgte de Montessori-barnehage

Vibeke Bassøe har sønnen sin i Montessoribarnehagen Solsikken på Ullerntoppen. Sønnen har to eldre søsken som også har gått i Montessori-barnehage, og som har gått videre på Montessori-skole. Vi spør henne om hvorfor de valgte Montessori.

– Det gjorde vi fordi vi tenker at pedagogikken er fornuftig, for eksempel at alle er ulike individer, at vi har respekt for hverandres forskjeller, sier Bassøe. – De lærer barna å ta vare på seg selv.

Hun sier at hun kan merke forskjell på barn som går i vanlig, offentlig skole eller barnehage og på Montessori.

– Vi merker forskjell på hvordan de oppfører seg, for eksempel på hvordan de har respekt for andre og hvordan de tar i mot beskjeder. Vi har jo også barn som kan hoie og tulle, men skal man ta imot en beskjed, lytter man og tar hensyn til andre, sier Bassøe.

Jobb og arbeid

På en runde i lokalene hører vi en jente si til en annen mens hun peker i hyllene: «Jeg har jobbet med den og den.»

– Så barna «jobber» her? spør vi Letting Madsen.

– Ja, vi tenker at uansett om det er lek eller å skrive navnet sitt, jobber barna for sin utvikling. Barna kaller det «jobb» eller «arbeid». Lek og læring går hånd i hånd og omtales som barnets arbeid.

Søk som vanlig

Man søker barnehageplass i en Montessori-barnehage gjennom bydelen på vanlig måte. Er man medlem av Montessoriforbundet, blir man prioritert.

Lurer du på mer om Montessoribarnehagen Solsikken, som altså har åtte barnehager i Oslo, kan du finne ut mer på montessoribarnehagen-solsikken.no.

– Avtal gjerne et møte for et besøk, oppfordrer Chaigneau, Letting Madsen og Emdal.

Litt om Maria Montessori (Fra Wikipedia):

Maria Montessori (født 31. august 1870, død 6. mai 1952) var Italias første kvinnelige lege. Hun utførte vitenskapelig arbeid innen flere felt: psykiatri, pedagogikk og antropologi.

Foreldrene hennes ønsket at hun skulle utdanne seg til lærer, men Montessori ville ikke akseptere en tradisjonell kvinnerolle. Hun begynte i stedet å studere matematikk og teknikk, før hun fikk interesse for biologi og medisin. Hun tok medisineksamen i 1894. Sin første ansettelse som lege fikk hun ved universitetets psykiatriske klinikk, og der kom hun for første gang i kontakt med utviklingshemmede barn. Hun ble overbevist om at disse barna kunne lære mye bare de fikk tilrettelagt undervisning.

Da Montessori ikke lenge etter ble leder for en statlig undervisningsanstalt for psykisk utviklingshemmede, fikk hun en ny mulighet til å prøve ut ideene sine. Hun fant ut at barna kunne lære seg mye som i utgangspunktet virket umulig.

«Jeg har lykkes i lære et flertall av de utviklingshemmede barna fra mentalsykehuset å lese og skrive så bra, at jeg lot dem delta i opptaksprøvene til en skole for normalt utviklede barn, og de klarte prøven … Mens alle beundret fremskrittene deres, lette jeg etter årsaken til at de vanlige skolers lykkelige, friske barn kunne bli holdt på et så lavt nivå at de i intelligenstestene kunne sidestilles med mine tilbakestående elever.» (Maria Montessori, Montessorimetoden 1909)

I 1898 fødte hun sønnen Mario Montessori Sr. utenfor ekteskap og plasserte ham hos en familie på den Italienske landsbygda.

Da hun noen år senere, etter studier i blant annet psykologi, overtok ledelsen for et daghjem i Romas slumkvarter, testet hun sine teorier på normalt begavede barn. Det var her hun fikk ideer og oppdaget viktige og ukjente fakta om barns adferd.

Kilde: Wikipedia


Se også faktaboksen om Montessori-pedagogikken.

LES OGSÅ: Ikke gå i denne fella!

Lager snuplass i hagen til de eldre

Hjernerystelse og ødelagte tenner etter påkjørsel av syklist

Naboer reagerer på massivt kontorkompleks på Hoff


Ønsker du å motta Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost? Meld deg på her!

Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!

Annonse

Montessori-pedagogikk

Hva er montessoripedagogikk?

Frihet og orden, det tilrettelagte læringsmiljøet, gjensidig respekt og ansvar for omgivelsene, er begreper som går som en rød tråd gjennom montessoripedagogikkens filosofi.

Førskolebarnets absorberende sinn, de sensitive periodene, behovet for frihet og selvstendighet, og behovet for mestringsfølelse er fundamenter i den pedagogiske filosofien som en montessoribarnehage og -skole er basert på.

Det absorberende sinn
Et lite barn tilegner seg kunnskap på en enestående måte. Tenk bare på alt barnet skal lære i løpet av sine første leveår. I løpet av førskolealderen arbeider hjernen vår som en «svamp som trekker til seg kunnskap» – vi absorberer. I denne perioden er det nærmest ubegrenset hva et barn kan tilegne seg.

Sensitive perioder
Maria Montessori merket seg at det barnet interesser seg for varierer med alder og modenhet. Hun observerte også at interesseforandring følger et gitt mønster som er likt for alle normale barn, fra den aller tidligste vilje til å spise selv, snakke, gå, osv – og derfra videre til interessen for lesing, matematikk, verden og verdensrommet. Hun kalte disse periodene for sensitive perioder, og poengterte betydningen av å ta vare på disse periodene.

Under slike sensitive perioder hviler det en plikt på de voksne til å iaktta barnet og gi riktig stimulans på riktig tidspunkt.

Aldersblanding
Det finnes store forskjeller på barn når det gjelder den fysiske, intellektuelle og sosiale utvikling, også innenfor samme aldersgruppe. Derfor har både montessoribarnehagen og montessoriskolen aldersblandede grupper. Da blir det lettere for alle å finne noen på samme modningsnivå som en selv. De yngste barna kan få veiledning av de eldste, og alle får mulighet til å veilede noen og dermed være en ressurs i sin arbeidsgruppe.

Frihet
For å kunne imøtekomme de sensitive periodene må barnet gis frihet i skolesituasjonen. Frihet til å velge arbeidsoppgave og muligheten til å arbeide uforstyrret i sin egen takt med tilpasset arbeidsmateriell er noen av de viktigste forutsetningene i montessoripedagogikkens metode.

Frihet innebærer ikke i første omgang frihet fra noe, men frihet til noe, nemlig arbeid, utvikling og vekst. Eleven får frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye tilrettelagt miljø. Ingens frihet får gå utover noen annens.

Det tilrettelagte miljø
Et fundamentalt prinsipp i montessoripedagogikken er det tilrettelagte læringsmiljø. Dette begrepet omfatter ikke bare omgivelsene som elevene arbeider i, men også det undervisningsmateriell de bruker, læreren og andre voksenpersoner i miljøet, og medelevene. En fullstendig forståelse av betydningen av det tilrettelagte miljø er viktig for å kunne utvikle en god montessoribarnehage og -skole.

Den røde tråden og helheten
I hvert tema tar vi utgangspunkt i helheten for så etterhvert å sirkle oss inn mot detaljene. Slik er arbeidsmåten i alle emner. På denne måten ser elevene tydelig at alt har en sammenheng, at menneskene og alt øvrig liv på jorden er avhengig av hverandre. Elevene får et helhetlig perspektiv.

Det finnes en rød tråd i undervisningen som leder barnet fra barnehagen til ungdomsskolen. Rundt den røde tråden som følger barnets utviklingsfaser er forskjellige emner integrert.

«Fred blant menneskene» er den røde tråden i Maria Montessoris budskap. Hennes metode er å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå selvdisiplin, selvtillit, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer og meninger. Slik legges grunnlaget hos barnet for fred og ro i sinnet.

Et livssyn med respekt og mangfold («cosmic education»)
I et samfunn hvor etniske og religiøse grupper i stadig større grad møter hverandre i en felles hverdag, er Maria Montessoris livssyn et viktig bidrag i å utvikle en felles forståelse og respekt.

Filosofien er at alt i universet er en pulserende enhet. Den globale tenkningen går på respekten og omsorgen for alt liv i og rundt oss. Religiøse og etiske verdier blir helt sentrale.

Kilde: Norsk Montessoriforbund

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!