Holmendammen gror igjen og igjen

SER IKKE HOLMENDAMMEN: Her er deler av Holmendammen erstattet av myr og kratt og utsikten mot dammen er også borte. Foto: Vidar Bakken

For 25 år siden ble det gitt tilsagn fra Oslo kommune om en helhetlig plan for blant å hindre gjengroing av Holmendammen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 01.07.2016 kl 10:03

HOLMENDAMMEN: – Da Akersposten skrev om saken i 1991 og så i 1993 dekket det store møtet i Readyhuset, hadde vi godt håp om at et samarbeid med kommunen ville gi resultater på lang sikt, sier leder av Holmendammens Venner, Bjørn Alstad Wangen.

Bare blitt verre

I 1991 og 1993 var gjengroing av Holmendammen et viktig tema, som det også er i dag. På det store møtet deltok 13 representanter fra den gang Park- og idrettsvesenet og Vann- og avløpsverket, sammen med Ris vel, Vestre Holmen vel og Holmendammens venner. Akerspostens tittel fra møtet var «Redningsaksjon på trappene». Hvordan skulle man få fjernet slam, jord, grønske, vasspest og andre vekster som førte til gjengroing og siden opprettholde kvaliteten på dammen?

– Forskjellen er naturligvis at forholdene er blitt verre. Da jeg deltok på møtet i 1993, fikk vi signaler fra kommunen om at det var veldig viktig å ivareta Holmendammen med området rundt, men at det ville nok ta tid og en helhetlig plan måtte til for å stoppe gjengroingen og opparbeide dammen til tidligere nivå. Siden har det ikke skjedd noe, sier Wangen, som var med å stifte Holmendammens venner i 1973.

Var et populært badested

Ifølge Wangen har det ikke skortet på viljen til velforeningene og Holmendammens venner for å få gjort noe med dette i alle disse årene. Vi følger Wangen rundt Holmendammen, mens han forklarer hva som har skjedd de siste 25 årene. Akersposten er kjent med at gode tunger kaller han for "Mister Holmendammen".

– Holmendammen er nå flere steder bare en halvmeter dyp. Det er rart å tenke på at dette var et populært badested hvor kommunen hadde anlagt sandstrand i den ene enden og stupetårn i andre enden. I nordre enden av dammen er sandstranden for lengst grodd igjen. Mine barn lærte å svømme i Holmendammen. Det er ikke mange som vil tråkke ut i gjørma her nå, sier Wangen.

Kommunal plikt

Han mener den store og helhetlige jobben rent praktisk og økonomisk å rense Holmendammen er en kommunal forpliktelse. I dette arbeidet kan Holmendammens venner bistå med sin lokalkunnskap. I mellomtiden fokuserer venneforeningen på oppgaver som de ser muligheten til å klare selv.

– Når vi ser ut her, hadde vi tidligere flott og åpent utsyn mot Holmendammen, og selve dammen strakk seg innover her. Nå er alt grodd igjen med en blanding av myr, ulike vekster, kratt og trær. Halvøyene i den nordre delen av dammen var tidligere gode hekkeplasser for fugler. Hadde dette blitt skjøttet ordentlig, ville forutsetningene for fuglelivet vært mye bedre.

Kommunal taushet

– Vi har laget en plan for å «frigjøre» den største øya, gjennom å grave ut vannkanaler på begge sider av øya som følger bekkeløpene og så fjerne en del av vegetasjonen på øya, slik den var før. Det er satt av 15 000 kroner i Oslo Elveforum for tiltak i Holmendammen. Disse kan vi bruke i tillegg til private midler for å få gjennomført tiltaket på frivillig basis. Det er igjen avhengig av tillatelse fra kommunen.

– Vi fikk svar fra Bymiljøetaten på våre planer 8. april i år. Der sto det at vi ikke kunne grave før tidligst i slutten av august på grunn av hekkesesongen og amfibiene – noe vi visste fra før. I tillegg sto det at først ville Bymiljøetaten invitere Holmendammens Venner til en felles befaring og at det skulle komme en separat invitasjon til denne befaringen. Siden har vi ikke hørt noe. For å si det slik, det blir neppe noe graving i slutten av august, sier Wangen, som synes det er synd at et slikt initiativ blir møtt med fortsatt taushet.

En side av dammen prioritert

Holmendammens Venner har gjennom årene gjort mye på egenhånd for å tilrettelegge området for brukerne både når det gjelder skjøtsel og informasjon om biologisk mangfold og historien rundt Holmendammen. Venneforeningen har flere ganger varslet om forurensing/utslipp i vannet, samtidig som foreningen hele tiden tar vannprøver av dam og tilførselsbekker. Holmendammen er opprinnelig er dam anlagt ved forrige århundreskifte, laget for produksjon av is.

LES OGSÅ: Folket ville ha Gressbanen, politikerne valgte Holmen


– En annen ting vi reagerer på er at kommunen prioriterer østsiden av dammen med hensyn til vegetasjon og jevnlig klipping av gress. På vestsiden klippes gresset bare to ganger i året, i tillegg til at kratt og annen vegetasjon gjør at det gror igjen langs bredden av dammen, som blir mindre og mindre synlig. Vi forsøker på egen hånd å klippe en del av gresset, mens resten blir ren åker med tuer og ulike vekster. Jeg synes det er rart når dette er definert som et parkanlegg, som krever tilsvarende vedlikehold og skjøtsel på begge sider av dammen. Vi håper Bymiljøetaten snart vil se dette, sier Wangen.

Arter redusert

Vi møter på et svanepar med tre unger. Hannen kommer på land og er ikke fornøyd med vår nysgjerrighet og tilstedeværelse.

– Det er veldig hyggelig at vi har fått et svanepar igjen. Det er noen år siden sist. Dessverre har de mistet to i kullet, som opprinnelig var fem. Det jeg har lagt merke til i det siste, er at det er færre ender enn tidligere. Andre arter er også redusert. Det skyldes nok mangel på hekkeplasser, sier Wangen.

I 2014 sendte Wangen et brev til Bymiljøetaten som tok for seg den skadelige utviklingen knyttet til Holmendammen og hva som burde bøtes på. Dette brevet har han ikke fått svar på. Bjørn Wangen er et vandrende leksikon. Skulle Akersposten gjengi omfanget av hva han og Holmendammens venner vet og vil med området, så ville denne artikkelen strukket seg langt inn i fellesferien.

Bymiljøetaten vil invitere

Akersposten har spurt Bymiljøetaten om det kommer en invitasjon til befaring. Pressekontakt i Bymiljøetaten, Monica Thorud Olsen, skriver i en mail at invitasjon kommer:
"Meningen har vært å invitere til befaring med Holmendammens venner i august, og invitasjonen burde kanskje vært sendt ut allerede, men den er i hvert fall på vei ut i disse dager.
Bakgrunnen for at vi ville vente til august er hensynet til dyrelivet som både Holmendammens venner og Bymiljøetaten er opptatt av. Hvis vi skal holde befaring hvor vi blant annet tar oss ut på øya, ville det vært svært uheldig i perioden mai-juni av hensyn til hekkende fugler og amfibier."

Flere nyheter på Akersposten.no:

Folket ville ha Gressbanen, politikerne valgte Holmen

Ungdommer i vest trues til å slåss

Mysteriet om Trines bil løst etter 36 år!

Politiet fikk bilhjul skåret opp

Ønsker du å motta Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost? Meld deg på her!

Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...