ANNONSE
Annonse

Holmendammen gror igjen og igjen

SER IKKE HOLMENDAMMEN: Her er deler av Holmendammen erstattet av myr og kratt og utsikten mot dammen er også borte. Foto: Vidar Bakken

For 25 år siden ble det gitt tilsagn fra Oslo kommune om en helhetlig plan for blant å hindre gjengroing av Holmendammen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 01.07.2016 kl 10:03

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

HOLMENDAMMEN: – Da Akersposten skrev om saken i 1991 og så i 1993 dekket det store møtet i Readyhuset, hadde vi godt håp om at et samarbeid med kommunen ville gi resultater på lang sikt, sier leder av Holmendammens Venner, Bjørn Alstad Wangen.

Bare blitt verre

I 1991 og 1993 var gjengroing av Holmendammen et viktig tema, som det også er i dag. På det store møtet deltok 13 representanter fra den gang Park- og idrettsvesenet og Vann- og avløpsverket, sammen med Ris vel, Vestre Holmen vel og Holmendammens venner. Akerspostens tittel fra møtet var «Redningsaksjon på trappene». Hvordan skulle man få fjernet slam, jord, grønske, vasspest og andre vekster som førte til gjengroing og siden opprettholde kvaliteten på dammen?

– Forskjellen er naturligvis at forholdene er blitt verre. Da jeg deltok på møtet i 1993, fikk vi signaler fra kommunen om at det var veldig viktig å ivareta Holmendammen med området rundt, men at det ville nok ta tid og en helhetlig plan måtte til for å stoppe gjengroingen og opparbeide dammen til tidligere nivå. Siden har det ikke skjedd noe, sier Wangen, som var med å stifte Holmendammens venner i 1973.

Var et populært badested

Ifølge Wangen har det ikke skortet på viljen til velforeningene og Holmendammens venner for å få gjort noe med dette i alle disse årene. Vi følger Wangen rundt Holmendammen, mens han forklarer hva som har skjedd de siste 25 årene. Akersposten er kjent med at gode tunger kaller han for "Mister Holmendammen".

– Holmendammen er nå flere steder bare en halvmeter dyp. Det er rart å tenke på at dette var et populært badested hvor kommunen hadde anlagt sandstrand i den ene enden og stupetårn i andre enden. I nordre enden av dammen er sandstranden for lengst grodd igjen. Mine barn lærte å svømme i Holmendammen. Det er ikke mange som vil tråkke ut i gjørma her nå, sier Wangen.

Kommunal plikt

Han mener den store og helhetlige jobben rent praktisk og økonomisk å rense Holmendammen er en kommunal forpliktelse. I dette arbeidet kan Holmendammens venner bistå med sin lokalkunnskap. I mellomtiden fokuserer venneforeningen på oppgaver som de ser muligheten til å klare selv.

– Når vi ser ut her, hadde vi tidligere flott og åpent utsyn mot Holmendammen, og selve dammen strakk seg innover her. Nå er alt grodd igjen med en blanding av myr, ulike vekster, kratt og trær. Halvøyene i den nordre delen av dammen var tidligere gode hekkeplasser for fugler. Hadde dette blitt skjøttet ordentlig, ville forutsetningene for fuglelivet vært mye bedre.

Kommunal taushet

– Vi har laget en plan for å «frigjøre» den største øya, gjennom å grave ut vannkanaler på begge sider av øya som følger bekkeløpene og så fjerne en del av vegetasjonen på øya, slik den var før. Det er satt av 15 000 kroner i Oslo Elveforum for tiltak i Holmendammen. Disse kan vi bruke i tillegg til private midler for å få gjennomført tiltaket på frivillig basis. Det er igjen avhengig av tillatelse fra kommunen.

– Vi fikk svar fra Bymiljøetaten på våre planer 8. april i år. Der sto det at vi ikke kunne grave før tidligst i slutten av august på grunn av hekkesesongen og amfibiene – noe vi visste fra før. I tillegg sto det at først ville Bymiljøetaten invitere Holmendammens Venner til en felles befaring og at det skulle komme en separat invitasjon til denne befaringen. Siden har vi ikke hørt noe. For å si det slik, det blir neppe noe graving i slutten av august, sier Wangen, som synes det er synd at et slikt initiativ blir møtt med fortsatt taushet.

En side av dammen prioritert

Holmendammens Venner har gjennom årene gjort mye på egenhånd for å tilrettelegge området for brukerne både når det gjelder skjøtsel og informasjon om biologisk mangfold og historien rundt Holmendammen. Venneforeningen har flere ganger varslet om forurensing/utslipp i vannet, samtidig som foreningen hele tiden tar vannprøver av dam og tilførselsbekker. Holmendammen er opprinnelig er dam anlagt ved forrige århundreskifte, laget for produksjon av is.

LES OGSÅ: Folket ville ha Gressbanen, politikerne valgte Holmen


– En annen ting vi reagerer på er at kommunen prioriterer østsiden av dammen med hensyn til vegetasjon og jevnlig klipping av gress. På vestsiden klippes gresset bare to ganger i året, i tillegg til at kratt og annen vegetasjon gjør at det gror igjen langs bredden av dammen, som blir mindre og mindre synlig. Vi forsøker på egen hånd å klippe en del av gresset, mens resten blir ren åker med tuer og ulike vekster. Jeg synes det er rart når dette er definert som et parkanlegg, som krever tilsvarende vedlikehold og skjøtsel på begge sider av dammen. Vi håper Bymiljøetaten snart vil se dette, sier Wangen.

Arter redusert

Vi møter på et svanepar med tre unger. Hannen kommer på land og er ikke fornøyd med vår nysgjerrighet og tilstedeværelse.

– Det er veldig hyggelig at vi har fått et svanepar igjen. Det er noen år siden sist. Dessverre har de mistet to i kullet, som opprinnelig var fem. Det jeg har lagt merke til i det siste, er at det er færre ender enn tidligere. Andre arter er også redusert. Det skyldes nok mangel på hekkeplasser, sier Wangen.

I 2014 sendte Wangen et brev til Bymiljøetaten som tok for seg den skadelige utviklingen knyttet til Holmendammen og hva som burde bøtes på. Dette brevet har han ikke fått svar på. Bjørn Wangen er et vandrende leksikon. Skulle Akersposten gjengi omfanget av hva han og Holmendammens venner vet og vil med området, så ville denne artikkelen strukket seg langt inn i fellesferien.

Bymiljøetaten vil invitere

Akersposten har spurt Bymiljøetaten om det kommer en invitasjon til befaring. Pressekontakt i Bymiljøetaten, Monica Thorud Olsen, skriver i en mail at invitasjon kommer:
"Meningen har vært å invitere til befaring med Holmendammens venner i august, og invitasjonen burde kanskje vært sendt ut allerede, men den er i hvert fall på vei ut i disse dager.
Bakgrunnen for at vi ville vente til august er hensynet til dyrelivet som både Holmendammens venner og Bymiljøetaten er opptatt av. Hvis vi skal holde befaring hvor vi blant annet tar oss ut på øya, ville det vært svært uheldig i perioden mai-juni av hensyn til hekkende fugler og amfibier."

Flere nyheter på Akersposten.no:

Folket ville ha Gressbanen, politikerne valgte Holmen

Ungdommer i vest trues til å slåss

Mysteriet om Trines bil løst etter 36 år!

Politiet fikk bilhjul skåret opp

Ønsker du å motta Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost? Meld deg på her!

Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.