Her var det tomt, gitt!

Her var det tomt, gitt!

INGENTING: Dette var ikke mye å skryte av da vi først kom til Skjennungstua. Foto: Vidar Bakken

Vi ville avslutte ferien etter 14 dager på sydlige breddegradder, med en frisk tur til Skjennungsstua med brødkjøp som mål. Skuffelsen var stor.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.08.2016 kl 09:04

MARKA: Mye sol og solsenger og fire kilo ekstra i bagasjen, er summen av et latmannsliv. Vi kom tilbake og opplevde en temperatursenking på 20 grader. Det gjorde godt.

Ikke stengt vel?

Da vi våknet søndag morgen, kom ideen. Vi går til Skjennungstua og kjøper ferskt brød til mandag morgen. Som sagt, så gjort. Ingen grunn til å ta med noe å drikke for fem kilometer. På Skjennungstua ventet kaffe, brus og solskinnsboller – trodde vi.

Vi satte fra oss bilen ved Sporten nedenfor Frognerseteren og ga oss i vei. Vi tittet på oppslagstavlen ved inngangen til turveien og så til vår overraskelse at Tryvannsstua var stengt hele juli. Skjennungstua hadde et amputert oppslag fra 2014 som viste åpningstidene i mai og juni. Vi ble enige om at det ville vært et tilsvarende oppslag for Skjennungstua om det var stengt i juli. Det er tross alt turistsesong og søndag, og da stenger man ikke alle tilbud i Marka. Skjennungstua har alltid oppe på søndager.

Se bildet større

EN TUR PÅ STIEN: Fra nesten 40 varmegrader til svalende skog gjorde godt. Foto: Vidar Bakken

Blåbærtid

På veien tok vi igjen turister med blant annet sandaler og flipflopper på bena, tydelig fornøyde med norsk natur. De var nok på vei mot Tryvannstua, mens vi tok av til blå løype oppover i skogen mot vårt mål. Vi håpet at alle turistene forsto norsk og ikke ble skuffet over at Tryvannstua var stengt. Litt merkelig at Oslo som kan tilby naturopplevelser og kollektiv frakt til marka for en billig penge, ikke har et tilbud til turistene. Vi kom nettopp fra et land hvor hver minste kiosk var oppe før hanen galte.

Det er allerede blæbærtid. Vi så flere med bærplukkere i hånden, og vi smakte også på bærene fra gavmilde tuer. Fantastisk vær og fantastisk turterreng. Det er en lise for sjelen å ta stien til Skjennungstua, i stedet for den opparbeidede veien. Det er da også færre som bruker denne stien. Hele området er vernet friområde og har også områder med urskog.

Se bildet større

SNART FREMME: Ikke langt igjen til målet Skjennungstua. Foto: Vidar Bakken

Det er vel også litt typisk norsk å først prise det fantastiske blå med sine strender og travle, små byer med gjestfrie mennesker og hyggelige priser. Etter 14 dager priser vi aleneheten blant granlegger og blæbærlyng og er lykkelige hjemme igjen.

Se bildet større

GA HÅP: Riktignok åpen, men det var alt. Foto: Vidar Bakken

Helt tomt

Siste bakke opp til Skjennungstua, og det er lov å være litt tørst. Det er stengt. Skjennungstua er stengt!

Det var ikke så rent lite skuffende. Men en liten trøst sto på veggen, «Skjennungsbua – alltid åpen». En selvbetjeningsbu er likevel et alternativ, selv om solskinnsbollene gikk fløyten. I bua lyste et stort kjøleskap mot oss, men det lyste tomt – helt tomt. Det som var igjen i bua var en haug med tomflasker og sjokoladepapir fra Kvikk Lunsj. Litt irritert kunne jeg lese på veggen, «Her får du brus, sjokolade og rester av bakst», sammen med betalingsinforamsjon. Jamen sa jeg smør.

Se bildet større

UPÅKLAGELIG: Utsikten fra Skjennungstua er som den alltid har vært, upåklagelig.

Raskeste vei ned

På fremsiden satt noen gjester betydelig bedre informert enn oss. Flere med egen termos og matpakke. Vi nøt solen i misunnelige og tørste åndedrag i fem minutter, før vi tok raskeste vei ned igjen. Vi var fast bestemte på å sjekke åpningstider på nett før neste gang. Det var ikke mange vi møtte på tilbakeveien, så kanskje grunnlaget for å holde Skjennungstua åpen i juli ikke er tilstede. Men bua da!

Én ting var vi sikre på: Frognerseteren kunne umulig være stengt. Der var det folk ja, fra mange kontinenter. Det ble brus, det ble kaffe og det ble solskinnsboller. Da var det godt å være «hjemme» igjen. Men vi ville vite hvorfor Skjennungstua ikke har noe å tilby de besøkende.

Ikke kundegrunnlag

Skjennungstua er privat drevet og på telefon traff vi John Petter Martinussen, som sammen med familien drifter stua.

– Vi som andre trenger ferie og tar den i juli. Det er heller ikke nok kundegrunnlag til å holde oppe i juli, sier Martinussen.

– Men hva med Skjennungsbua? Der var det også tomt.

– Vi fylte opp igjen i midten av juli, men da har det dessverre godt tomt på slutten av måneden.

Han tror at informasjonen om stenging i juli på oppslagstavlen ved Sporten kan ha blitt borte.

– Ellers oppdaterer vi hele tiden på vår hjemmeside eller på Skiforeningens nettside, sier Martinussen, som ønsker velkommen til full drift igjen i august.


Vidar Bakken,
redaksjonssjef


LES OGSÅ:

Susanne overrasket av trapp på Røa, knuste albuene

Ønsker du å motta Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost? Meld deg på her!

Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!

Annonse
Se bildet større

VARIERT: Det fine med stien er at terrenget skifter karakter hele tiden. Foto: Vidar Bakken

Se bildet større

DETALJ: Må stoppe opp og bare se. Foto: Vidar Bakken

Se bildet større

URSKOG?: Flott og uberørt. Foto: Vidar Bakken

Se bildet større

BARE BLÅBÆR: Sesongen er i gang. Foto: Vidar Bakken

Se bildet større

TA DENNE: Denne stien gir deg naturvaluta for turen. Foto: Vidar Bakken

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!