Hareide tryna på sykkel

BARE SKRUBBSÅR: Det gikk bra med Knut Atle Hareide etter ublidt møte med asfalten. Her sammen med Rasmus Hansson og Ola Elvestuen. Foto: Vidar Bakken

Det var flere som stoppet forundret opp i Røakrysset, da den ene stortingsrepresentanten etter den andre sto opp på «pallen» og talte syklistenes sak.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

RØA: Arrangementet gjaldt åpningen av Sykkeldagen, hvor plassen utenfor Jernia i Røakrysset var arena for åpningen. Arrangør var Norges Cykleforbund og Syklistenes Landsforening som vil ha fokus på å få ned konfliktnivået mellom bilister og syklister. Blant annet var hovedbudskapet at bilister må holde 1,5 meter avstand til syklister ved passering. I krysset sto flere representanter for sykkelorganisasjonene og delte ut flyers med dette budskapet.

Kan bli drapsmenn

Hans-Christian Francke i Bærum og Omegn Cykleklubb viste til at statistikken går feil vei når det kommer til ulykker og dødsfall blant syklister og at dette i stor grad skyldes konfliktnivået mellom syklister og bilister. Han understreket at også mange syklister har mye å gå på når det gjelder å forholde seg til trafikkreglene.

- Vi ser også at konflikten er stor på sosiale medier. Dette er noe politiet bør ha fokus på. Den store aggresjonen på sosiale medier kan fort bli overført til trafikken. De verste risikerer å bli drapsmenn, sa Francke, som pekte på at 1,5 meter avstand mellom bil og sykkel seiler om til å bli en internasjonal standard.

I England kontrollerer politiet denne avstanden mellom bil og sykkel.

Havnet i trikkeskinna

Stortingsrepresentant Knut Arild Hareide (Krf) er selv ivrig syklist og understreket viktigheten av sykkel som det beste alternativet i byen og at sikkerheten for syklister var viktig.

- Jeg kjørte sykkel med sykkelvogn bak og havnet med hjulet i trikkeskinna. Jeg gikk rett i bakken, men fikk kun noen skrubbsår. Heldigvis respekterte bilistene på siden avstanden til meg, fortalte Hareide, som viste til Nasjonal transportplan (NTP) som et viktig skritt i riktig retning, hvor nærmere 12 milliarder er satt av til sykkeltiltak de neste årene.

Trykk på bygging av sykkelveier

Deretter fulgte stortingsrepresentantene Rasmus Hansson (MDG), Ola Elvestuen (V) og Abid Raja (V), som alle viste til syklistenes sentrale plass i NTP.

- For MDG er et transportmiddel fremfor noe annet. Det må skapes plass til syklistene for å få ned konfliktnivået. Med den kraftige økningen i NTP får vi et mye høyere trykk på bygging av sykkelveier, sa Hansson blant annet.

Ola Elvestuen sa at valget av Røakrysset for arrangementet ikke var tilfeldig. Området trenger praktiske løsninger for å få syklister trygt gjennom.

- Vi må holde trykket på sykkel over tid. Det skal være en glede å sykle i byen hver dag, sa Elvestuen, som var bekymret over at det er færre syklister blant de yngste i dag enn for 20 år siden.

- Det betyr at det må skapes trygge skoleveier og det må bli et tettere samarbeid mellom skole og myndigheter, sa Elvestuen

Fra Lindesnes til Nordkapp

Abid Raja var opptatt av opplæring av syklister og viste til at bygging av sykkelvelodromen i Asker er ett av flere tiltak som egner seg godt til sykkelopplæring. Han mente også at 1,5 meters avstand mellom bil og sykkel må være retningsgivende i kjøreskoleopplæringen.

- For to år siden syklet jeg fra Lindesnes til Nordkapp for å sette søkelys på deling av veien sammen med 60 ulike sykkelklubber. Etter 3000 kilometer erfarte jeg at mange bilister legger seg tett inntil syklistene. En annen ting er manglende respekt for vikepliktsregler i forhold til syklister og mangel på skilting av vikeplikt, sa Raja, som understreket betydningen av sykkel som transportmiddel.

- Hvis bare en del av de som sykler i dag går over til bil, så vil det føre til fullstendig lammelse av trafikken, sa Raja.

Deretter fulgte flere fagfolk med fokus og informasjon om vikeplikt for syklister, prioritering av syklister ved bygging av nye veier, sykkelvennlig arbeidsplass, utvikling av sykkelsporten i Norge og klubbenes trening og sikkerhet.

Nesten halvparten av personskadene

Professor Olav Røise ved Nasjonalt traumeregister informerte om at det var cirka 6600 ulykker med personskade i trafikken i 2015. Hele 44 prosent av disse skadene var relatert til sykling som fremkomstmiddel, selv om sykling bare står for 5 prosent av den daglige transporten. 714 syklister ble behandlet ved norske sykehus i 2015 og 105 av disse var alvorlig skadet. Mange av disse er også barn. Mellom 2010-2015 ble 56 syklister drept i trafikken.

- Risikoen for å bli skadd i trafikken er stor for syklister og risikoen øker fra år til år, sa Røise som ikke la skjul på at en stor andel av ulykkene skyldes feil valg av syklistene selv.

Han mente vi både trengte en holdningsendring i forhold til sykling som en ønsket aktivitet og endring av trafikkreglene, samt at han viste til den betydelige nytteeffekten fysisk aktivitet har på folkehelsen og arbeidslivet

- Det er behov for endring av trafikkregler med større rettigheter til syklister, og ikke minst investering i trygge, atskilte og sammenhengende sykkelstier i trafikkerte områder, sa Røise og anbefalte at det kom et forbud mot å kjøre nærmere enn 1,5 meter til syklistene.

Tryggere skoleveier var også tema blant flere av deltakerne.

Akersposten måtte gå før arrangementet var slutt.

Følg Sykkeldagen på Facebook

Les også:

Politiet ber syklistene om å avstå fra den spinnville rekordjakten

- Mener MDG at folk over 70 år skal sette seg på sykkelen i bratt terreng vinterstid?

– Skal ikke være skummelt å gå eller sykle til skolen

Med rett til å få vind i håret

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...