Har tappet ned for å unngå vårflom

Allerede i februar begynte vi å tappe ned Maridalsvassdraget for å være klare til snømeltinga, forteller Petter Morstad i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

30-40 prosent mer snø enn normalt på denne tiden av året, gjør at kommunen setter inn tiltak for å unngå flom i Oslos elver, blant annet Lysakerelven.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 15.04.2018 kl 19:45

OSLO: Snøsmeltingen er ventet å pågå helt fram til begynnelsen av juni. Det skriver Klimaoslo.no, som er Klimaetatens nettsider.

– Snømengden var mer uvanlig for en måned siden. Nå er det omtrent 30-40 prosent mer snø enn normalt. Det er håndterbart, sier Petter Morstad, som er funksjonsleder i Vann- og avløpsetaten.

Allerede i februar begynte kommunen å tappe ned vannene i Oslomarka for å forberede seg på større vannmengder.

– Vi har tappa ned såpass mye at det skal gå bra. Dessuten sjekker vi magasinfylling, prognoser og kjører modeller daglig. Vi har åtte punkter i marka hvor vi måler snødybde og veier snøen for å finne vanninnholdet, så vi har god koll på volumet av snøen, sier Morstad til Klimaoslo.no.

Håper på varme netter

Likevel blir været viktig i ukene som kommer.

– Hvis det blir kaldt framover og deretter varmt, kan alt smelte samtidig, og det er ikke gunstig, sier Morstad. Helst ønsker han seg normalt milde vårtemperaturer, slik at snøen smelter litt etter litt.

– Nordmarka ligger ca 150-700 meter over havet. Det beste er om de nedre delene smelter først. Mildt vær hvor det også er varmt om natta vil være gunstig. Det verste ville være store mengder regn i slutten av smeltinga, når vannmagasinene er fylt opp igjen, sier Morstad.

Lysakerelven kan være utsatt for vårflom

Selv om det meste av smeltevannet kan reguleres med demninger, er det noen usikkerhetsmomenter også i Oslo.

– For eksempel ligger mye av nedbørsfeltet til Alna bynært og bare en liten del av feltet er regulerbart. Her kan snøsmelting og regn gi problemer. Dette gjelder også Ljanselva og Lysakerelva.

April er vanligvis tørr

90 prosent av Oslos drikkevannsforsyning kommer fra Maridalsvassdraget i Nordmarka. Derfor gjøres det hele tiden en avveining mellom å ha rikelig med drikkevann og å tappe ned vannet for å unngå vårflom.

– Vi balanserer på en egg hele tiden fordi vannforsyning er viktig, men vi må også unngå vårflom. Vi har et mål om 100 prosent fylling etter snøsmeltingen, men vi må også ta høyde for at det kan komme mer regn enn vanlig. Basert på 100 år med værstatistikk tror vi ikke at det blir noen storflom i år, men det kan trolig bli høy vannføring, sier Morstad.

Han legger til at høstflommer er det typiske i Oslo-området, mens vårflom oppstår sjeldnere. April og februar er statistisk sett de tørreste månedene i året på målestasjonen på Blindern, noe som er bakgrunnen for at kommunen tør å ha fulle magasiner.

Les hele artikkelen på Klimaoslo.no her

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...