Har pus blitt «sesongvare»?

HVEM KAN HJELPE MEG? Mange katter lider nød i disse dager og mange kan hjelpe katter med et nytt hjem. Foto: Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn

Det kan sees som om en kattesesong er fra høst til sommer. Pus blir satt på døren for å ikke ødelegge ferieplanene.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 04.07.2018 kl 10:33

OSLO: Det er påfallende hvor mange folk som blir akutt katteallergikere om sommeren. Noen katter etterlates med vilje, andre er alene hjemme og forsvinner ut på vandring. En del katteeiere kontakter Dyrebeskyttelsen og forventer at de skal hjelpe, «ellers drukner vi katten».

Dumpes i containere

Nå er det en gang slik at det ikke er kattene som har valgt å komme til sine eiere, men eierne som har valgt katten. Da har man som eier også ansvar for å finne et nytt hjem når man «går lei». I det hele tatt er det å forvente at man tenker seg bedre om før anskaffelse av katt.

Dyrebeskyttelsen opplever stor pågang. Sommeren er høysesong for å kvitte seg med katter.
I Norge er det rundt 800.000 katter. Over en fjerdedel er ID-merket, og man regner med at rundt 100.000 er hjemløse, forteller kommunikasjonsrådgiver i Dyrebeskyttelsen Norge Annette Bjørndalen Søreide.

- Dyrebeskyttelsen Norge er en landsdekkende dyrevernorganisasjon med 28 lokalavdelinger spredt fra nord til sør. Siden 1859 har vi arbeidet for at dyr skal bli behandlet med respekt og medfølelse, vi griper inn der dyr blir utsatt for urett, forteller Søreide.

– Men flere av våre lokalavdelinger melder at de allerede har fått overfylte fosterhjem og hjelpesentre. Vi får mange henvendelser, både vedrørende dyr som er forlatt, og eiere som ber oss stille opp ellers tar de livet av kattene.

Annette Bjørndalen Søreide i Dyrebeskyttelsen. Foto: Anne K. Harkestad

Søreide forteller om stor pågang i hele landet og i helgen har det vært to ulike saker som berører kattunger som ble funnet dumpet i containere. I slike saker er det krevende å finne hvem som har begått ugjerningen mot dyrene, og det primære blir å ta vare på dyrene raskt og se til at de får eventuelt tilsyn av dyrlege, blir vaksinert, kastrert og ID-merket, deretter et midlertidig hjem inntil man finner en permanent eier.

Les også om Katla: Se hvem som har kommet hjem

Burde hatt sertifikat

- Går man til anskaffelse av et dyr, som er frivillig, må man tenke over hva det koster og hvilket ansvar det innebærer. Det burde helst vært et sertifikat for å få dyr, sier Søreide, som minner om at når man først velger å gå til anskaffelse av et dyr bør man tenke over om dette er noe jeg faktisk har tid og råd til? Er jeg villig til å følge opp dyret over mange år?

- Har man råd til å reise 14 dager til Syden, bør man også kunne se til at katten har et godt sted å være. Man velger selv å ta ansvar for et levende individ, som krever oppfølging over lang tid. Man må tenke seg om, noe det er altfor mange som ikke gjør, understreker hun.

- I det man skaffer seg et dyr påtar man seg et ansvar som ingen andre står klar til å overta den dagen du ikke vil ha det mer. Derfor oppfordrer vi folk til å tenke seg grundig om før de i det hele tatt skaffer seg et dyr. Det er et stort ansvar og det bærer man så lenge dyret lever, avslutter Søreide.

Søppeldeponi for katter

Søreide får støtte fra Stine Jansen som er ansvarlig for Kattehuset på FOD gården i Oslo (foreningen for omplassering av dyr), som bekrefter at kanskje 20 000 av de hjemløse kattene finnes i Oslo og omegn. Som oftest stammer disse fra en ukastrert huskatt som er dumpet eller mistet, som igjen får kattunger eierne ikke vil ha. Mange roper på strengere lover, men det viktigste må være å bygge gode holdninger blant dyreeiere, da det først og fremst er eiers ansvar at dyrene har det bra.

- Folk kontakter oss med en forventning om at vi skal hjelpe fordi man er lei katten og ansvaret, kanskje er det en endring i bosituasjonen eller noen attraktive ferieplaner. Det forventes altså at en 100% frivillig organisasjon skal hjelpe, «eller avliver jeg katten eller setter den ut i skogen». Jeg føler meg til tider som et søppeldeponi for katter, sier Jansen.

- Det finnes mange gode katteeiere, men det finnes også skrekkelig mange dårlige. Så lenge vi har et samfunn med hvor det verken er påbud om kastrering eller ID merking, eller konsekvenser som innebærer en straff eller bot som kjennes, går det på et evig repeat.

Hun påpeker at vi har et ansvar for å hjelpe de hjemløse kattene og katter som er vanskjøttet.

- Mange katteeiere velger å få egne kattunger, og kanskje erkjennes det ikke at de skal finne gode hjem til kattungene etter dette. Et kattungekull på katten er et privatanliggende vil de fleste hevde, og det er det, men det viser en total mangel på forståelse for den hjemløsproblematikken vi har, fortsetter Jansen.

Meld fra om vanskjøtsel

Man taper på alle fronter fordi man ikke må kastrere eller ID merke en katt, man kan så og si dumpe en katt uten konsekvenser. Drektige hunnkatter blir oftere blir etterlatt enn andre, og kattunger blir dumpet og etterlatt i plastposer og kontainere.

Per i dag huser lokalavdelingen i Oslo og Akershus rundt 40-50 katter som trenger et nytt hjem. 220 katter er i dag tilknyttet FOD gården i Oslo (Foreningen for omplassering av dyr), hvorav 190 i fosterhjem og 30 på gården, som også trenger et hjem.

- Antallet er relativt stabilt året rundt, men det øker mot slutten av ferien, sier Jansen.

Hun har jobbet som frivillig i en årrekke og erfaringen tilsier at trykket letter om tre ukers tid, da kommer folk hjem og ønsker å adoptere en katt. Men kattunger vil dukke opp i varierende antall frem til oktober. Etter dette kommer naturens måte å begrense ting på, blant annet ved at det blir kaldere ute.

- Men nå har vi opplevd et stort trykk siden april, og det innbefatter større saker som eksempelvis da vi fikk inn 19 vanskjøttede katter, forteller Jansen.

Det hviler en felles skjebne for alle organisasjoner med omtanke for dyr, der de prøver etter beste evne å ta kattene inn. Meldinger om katter som trenger et hjem kommer fra folk som melder fra, vannskjøtsel blir stort sett varslet via Mattilsynet.

- Vi er avhengig av folk melder fra hvis de mistenker at en katt er hjemløs eller mishandlet, slik at vi kan ta de inn og sørge for helsesjekk, kastrering og ID merking. Noen av kattene bor her i ett år, kanskje også flere år, mens andre får nye eiere i løpet av noen uker. Vi må finne det riktige hjemmet til pus, sier Jansen.

Katte-HIV

Ukastrerte hannkatter slåss og sprer sykdommer, blant annet FIV. FIV er en virussykdom som kun rammer katter. Sykdommen minner om HIV hos mennesker, men FIV kan ikke smitte til mennesker. FIV smitter gjennom slåsskamper og parring, og ukastrerte katter slåss for å parre seg, og for å skaffe sitt revir.

- Konsekvensene er at kattene med FIV sprer sykdommen videre til huskatter, og når viruset slår ut er det som med AIDS hos mennesker. Kattene blir alvorlig syke, lider og er i elendig forfatning. Kastrerte hunnkatter avgir ikke løpetids symptomer og kastete hannkatter tiltrekkes ikke av slåsskamper, stort sett, slik at her finnes det gode argumenter for å kastrere kattene. Foruten det opplagte at det allerede finnes altfor mange hjemløse katter, sier Jansen.

Kastrer katten

I Oslo og Akershus er det foreløpig dumping av kaniner som er den største utfordringen. Men det finnes nok av eksempler på at både katter, kaniner og marsvin dumpes både i grøft og skog.

– Årets sommer er like hektisk som somrene bruker å være. I ferien er det utfordrende å finne nye hjem til dyrene, men ved skolestart opplever vi pågang fra folk som ønsker seg husdyr, forteller Katarina Andersson i Dyrebeskyttelsens lokalavdeling Oslo og Akershus.

Dyrebeskyttelsen må prioritere å finne et nytt hjem til de hjemløse dyrene, og oppfordrer eiere som ringer inn, om og selv ta ansvaret for å skaffe nytt hjem til eget dyr. De aller fleste skaffer seg dyr fordi de er glad i dyr, og så skjer det kanskje noe uforutsett.

Andersson har avslutningsvis en klar oppfordring. Dyrevelferdsloven er klar på at det ikke lov til å reise fra dyrene sine. Har du bestemt deg for å reise på ferie, men ikke funnet et sted til kattene, finnes det pensjonater og kattepassere. Ved sist nevnte får også katten muligheten til å være hjemme i kjente omgivelser.

– Husk også på at en hunnkatt kan lett få to til fire kull i året. En katt kan bli omlag 20 år og en hunkatt blir kjønnsmoden når den er seks måneder gammel. Dersom man ikke tar ansvar, kan det fort bli mange kattunger. Mange tar ikke innover seg hvilket ansvar det er å ta vare på en katt. Det er viktig at katten blir kastrert og merket. I tillegg skal katten selvsagt ha den omsorgen og kosen et levende vesen krever. Det er eiers ansvar.

I den nye dyrevelferdsloven er det nedfelt at å hensette dyr i hjelpeløs tilstand er et brudd på loven. Varsle fra og vis omtanke for dyrene. Meld heller i fra en gang for mye, enn en gang for lite.

Huskyen Katla endelig hjemme etter to uker på rømmen

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon