Gode skuespillere, men langt mellom de store latterbrølene

De dyktige skuespillerne er tidvis hysterisk morsomme i seg selv, men det løsner aldri helt for Ullernrevyen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.01.2018 kl 10:13

Akersposten
Akersposten Media

AKERSPOSTENS VURDERING: TERNINGKAST 4

ULLERN VGS: Hvordan passer en kjærlighetshistorie, politikere, samuraikamp, et lekerom, sikkerhetskontroll og en barnedåp inn i Abraham Maslows behovspyramide? Det skal Ullernrevyen «Gi meg det jeg vil ha» gi deg svar på. Gjennom revyen følger de Maslow og hva de mener egentlig skjedde med ham og behovspyramiden.

Revyen åpner med en gammel, sur og småekkel fyr – Abraham Maslow. Han dukker stadig opp under forestillingen for å fortelle oss hva neste steg på pyramiden er, og sketsjene forholder seg til de fem stegene; fysiologiske behov, trygghetsbehov, sosiale behov, anerkjennelse og selvrealisering.

Langt mellom brølene

Skuespillerne gjør dyktige prestasjoner i å fortelle kjærlighetsfortellinger, at det kan klikke for deg når du er sulten, om dating på nattbussen eller om den ulvehatende ulven som faktisk ville bli bestemoren til Rødhette og ikke spise henne.

Ullernrevyen 2018

Problemet er bare at det løsner aldri ordentlig. Det blir aldri skikkelig morsomt. Ingenting med «Gi meg det jeg vil ha» er dårlig, den er godt gjennomført av flotte skuespillere. Publikum ser ut til å kose seg, de heier på skuespillerne og ler, men det er allikevel et stykke mellom de store latterbrølene.

LES OGSÅ: Persrevyen: Ren og skjær humor

De kunne med fordel ha kuttet ned på antall sketsjer, ventetiden mellom høydepunktene blir litt for lang. Noen av høydepunktene for undertegnede, og som fikk ekstra mye latter og applaus fra publikum, er Ferrando i rollen som sine foreldre, «Hinder-date» og burlesque-dansen – spesielt guttene er skikkelig morsomme iført flapper-kjoler, korsett og fjærboa.

Flotte skuespillere

Som sagt – alle skuespillerne fortjener applaus. Men Gabriel Ami Gounez-Adeh Alashloo Ferrando må trekkes ekstra frem. Han er hysterisk morsom i sketsjen som tilsynelatende handler om ham selv og foreldrene – sistnevnte spilt av Ferrando. Han er også super i rollen som «Sigurd» i kjærlighetsfortellingen om ham og «Kine.»

«Gi meg det jeg vil ha» er en helhetlig revy med en synlig rød tråd. Abraham Maslow dukker flere ganger opp for å forklare neste steg i sin behovspyramide. Vi følger også kjærlighetshistorien mellom «Sigurd» og «Kine» - helt fra den dagen på barneskolen da «Sigurd» endelig turte å si hei. Men selv om rammen rundt alle sketsjene er tydelig, blir ikke alltid sketsjene det.

Det er skuespillerne som drar det hele opp. ALLE er overbevisende og dyktige i sine roller, og tidvis veldig morsomme.

Hadde det bare vært flere latterbrøl i løpet av den nesten to timer lange revyen - ja, da hadde de også fått litt mer på terningen.

Anmeldt av:
Janina Lauritsen og Karl Andreas Kjelstrup (foto/video)

Ullernrevyen 2018:

Tittel: «Gi meg det jeg vil ha»
Instruktører: Nora Bryde Gjertsen og Mathilde Moen Wathne
Skuespillere: Kristin Liaaen, Carl Philip Dybwad, Andrea Berner, Nicolai Tutturen, Helen Ankerm Gabriel Ami Gounez-Adeh Alashloo Ferrando og Milly Totland.

Forestillinger:
Mandag 08. januar kl. 19.00 (premiere)
Tirsdag 09. januar kl.18.00
Onsdag 10. januar kl. 18.00
Torsdag 11. januar kl. 18.00
Fredag 12. januar kl 18.00
Lørdag 13. januar kl 18.00
Søndag 14. januar kl 18.00

LES OGSÅ: Persrevyen: Ren og skjær humor

Dette kan bli nye Smestad

Følg Akersposten på Facebook

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse