Flere tusen miljøbomber i våre bydeler

Flere tusen miljøbomber i våre bydeler

MILJØBOMBE: Gamle nedgravde oljetanker utgjør en betydelig fare for forurensing. FOTO: Vann- og avløpsetaten

I 2020 skal det være slutt på oljefyring i Oslo. Men hva skjer med med de tusener av oljetanker som ligger nedgravd over hele byen, ikke minst i bydelene Ullern og Vestre Aker? Venstre-politiker Margrethe Geelmuyden kaller dem tikkende bomber.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.03.2016 kl 09:38

OSLO VEST: I bydelene Ullern og Vestre Aker ligger det totalt cirka 2400 «tikkende» oljetanker nedgravd i grunnen. Mange er ikke i bruk, mens andre skulle for lengst vært faset ut. De eldste oljetankene er fra helt tilbake på 1930-tallet. En gammel ståltank har en beregnet levetid på cirka 15 år.

Ber om innsyn

Margrethe Geelmuyden er representant for Venstre i bydelsutvalget i Bydel Ullern. Hun er bekymret for utviklingen.

– Mer enn 700 nedgravde oljetanker i vår bydel er en tikkende miljøbombe. I 2020 skal det være forbudt å fyre med olje og gamle oljetanker skal fases ut og fjernes. Venstre i bydelen ønsker å få en oversikt over hvor de 707 nedgravde oljetankene i Bydel Ullern befinner seg, sier Geelmuyden til Akersposten.no.

– Vi har bedt Oslo kommune om informasjon om hvor tankene ligger og hvor gamle de er, for at vi skal kunne danne oss et bilde av omfanget. Da kan bydelen gjøre tiltak i samarbeid med innbyggerne. Det finnes gode støtteordninger til dem som vil fjerne nedgravde oljetanker, men ikke alle vet at de har en slik tank, eller hvor den er, sier Geelmuyden.

500 000 etter sprekk i tanken

Vann- og avløpsetaten har ikke kapasitet til å kontrollere mer enn en brøkdel av de cirka 12.000 nedgravde oljetankene i Oslo. Minst halvparten av disse bør byttes ut eller fjernes på grunn av alder. I tillegg har etaten også hatt problemer med å få grunneiere til å etterkomme pålegg om fjerning av oljetanker, der hvor tilstanden tilsier det.

I flere tilfeller har sprekk i gamle oljetanker forurenset grunn og vann. Holmenbekken ble for eksempel forurenset to ganger med to års mellomrom, med betydelig fiskedød som resultat. I et annet tilfelle måtte boligsameie ut med 500 000 kroner etter forurensing av grunn. I Skien måtte et hus rives etter forurensing.

Hvor er det størst risiko?

– Vann- og avløpsetaten har ikke kapasitet til å følge opp alle grunneiere med nedgravde oljetanker. Det kan vi gjøre noe med, så sant vi vet adressen til eierne av oljetankene. Vi vil vite hvor det er størst risiko for at noe kan skje og hvor man dermed raskt kan sette i gang tiltak. Det er også slik at mange nye boligkjøpere ikke en gang er klar over at de har en nedgravd oljetank i hagen. Disse kan bydelen eventuelt komme i kontakt med dersom vi vet hvem de er, sier Geelmuyden

– Forurensing er ingen privatsak

– Problemet er at vi har fått avslag på innsyn fra kommunen på grunn av at dette bryter inn i privatlivets fred. Det har vi respekt for. Vi ønsker ikke å henge ut noen, men hjelpe folk til å benytte seg av den hjelp de kan få. Samtidig er ikke forurensing i nærmiljøet en privatsak, sier hun.

– Erfaringen er at mange grunneiere ikke oppfyller kravet om tilsyn av oljetanker eller fjerning av utfasede tanker. Det vil vi gjøre noe med før det er for sent. Bydelsutvalget behandler blant annet store bygge- og gravesaker. Da er det på forhånd nyttig å vite om det ligger en oljetank på tomten.For alt jeg vet kan det ligge en gammel oljetank i grunnen der vi bor. Vi har klaget saken inn for sivilombudsmannen for å få innsyn, sier Geelmuyden.

Saken vil bli oppdatert med intervju Vann- og avløpsetaten.

Annonse
Se bildet større

Margrethe Geelmuyden (V), medlem av bydelsutvalget i Bydel Ullern.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!