Finansbyråden svarer på kritikken fra Bjørnsletta skole

BUDSJETTET: Finansbyråd Robert Steen står fast ved at alle Oslo-skoler kommer godt ut av skolebudsjettet. Foto: Vidar Bakken

Finansbyråd Robert Steen fikk konkrete spørsmål fra Akersposten vedrørende hans utsagn om Bjørnsletta skoles økonomi. Steen velger å svare med hvordan finansieringsmodellen for skoler i Oslo er bygget opp og konsekvensene av denne modellen.

Tekst:

Publisert:

Akersposten
Akersposten Media

BJØRNSLETTA: I forbindelse med saken hvor rektor ved Bjørnsletta skole uttrykte bekymring for byrådets forslag til skolebudsjett, stilte Akersposten flere spørsmål til finansbyråd Robert Steen (Ap) per mail. Steen hadde i en mail til et bekymret FAU skrevet at skolen fikk en budsjettøkning på 10,2 prosent, mens rektor mente det dreide seg om en budsjettreduksjon på 1,5 prosent.

Les saken her: - Minus er ikke mer

Akersposten ville vite hva Steen mente med at Bjørnsletta skole får 10,2 prosent budsjettøkning og hva eventuelt den reelle budsjettøkningen er når økt elevantall blir tatt med i beregningsgrunnlaget.

I tillegg sier Steen i sin henvendelse til FAU at Utdanningsetaten i en ny sjekk av de 22 rektorenes bekymringsopprop, har konkludert med at det er uproblematisk. Akersposten vil gjerne vite hvorfor dette er uproblematisk nå, når etaten i en tidligere uttalelse har pekt på at forslag til sosiodemografiske kriterier, som i større grad enn i dag skjevfordeler midlene, medfører en redusert tildeling til flere av skolene som med dagens tildeling mottar minst ressurser per elev. Utdanningsetaten anerkjenner at noen skoler kan nærme seg en nedre grense for hva som er økonomisk bærekraftig å drive en skole for.

Finansbyråd Robert Steen har svart følgende på henvendelsen:

«Jeg vil først understreke at de endelige budsjettrammene for hver enkelt skole sendes ut i morgen (i dag, pga. mail mottatt i går - journ.anm.) fra UDE. Jeg vil derfor oppfordre deg til å ta kontakt med Bjørnsletta skole for å få de endelige tallene.

Så må jeg få si litt om hvordan finansieringsmodellen for skoler i Oslo er bygget opp. Det største elementet – 66% - kaller vi elevsats eller skolens «grunnfinansiering». Dette er et finansieringselement som ene og alene varierer med antall elever på skolen og er helt likt pr. elev for alle skoler i hele Oslo. Det nest største elementet – 10% - kaller vi basisbeløp og skal dekke skolens administrative kostnader og er et likt beløp for alle skoler uavhengig av antall elever. De resterende 24% er finansiering basert på spesielle behov knyttet til hver enkelt skole/elev (sosiodemografi, behov for særskilt norskopplæring, behov for særskilt elevsatninger, etc.). Denne modellen er en erkjennelse av at finansiering av det å drive undervisning vil variere noe avhengig av hvilke behov elevene har samt at små skoler har høyere administrative kostnader per elev enn store skoler og er et prinsipp det er bred enighet om i skole Norge.

Hvorfor enkeltskoler får mer eller mindre fra ett år til et annet, kan derfor skyldes flere forhold. Det kan f.eks. være at skolen får økt eller redusert elevtall, flere eller færre med særskilte behov eller at flere elever får vedtak om særskilt norskopplæring. Bjørnsletta skole har vært en skole under «oppfylling». Dette betyr at skolen skal vokse med nye elever, og at de administrative kostnadene (basisbeløpet) skal fordeles på flere, noe som igjen betyr mindre budsjett per elev. Alle skoler under oppfylling opplever en gradvis reduksjon i budsjett per elev fordi de administrative kostnadene til skolen (basisbeløpet) skal fordeles på flere elever. Elevprisen er imidlertid den samme, og denne blir videreført på samme nivå i 2018 som i 2017. Berg skole og Løren skole er eksempler på andre skoler under «oppfylling» som kommer ut på akkurat samme måte. Dette er en del av utviklingen i det å bygge opp en skole – administrasjonsbidraget per elev er høyt i begynnelsen også blir det mindre per elev etter hvert som skolen vokser.

Generelt har Osloskolens budsjetter økt med dette byrådet – etter 2015 - både fordi vi fullfinansierer alle nye skoleplasser og har en egen lærersatsing. Totalt har skolebudsjettet økt i årene 2016 til 2018 med 1,8 milliarder kroner – eller 1,2 milliarder om man korrigerer for lønns- og prisstigning. Dersom Høyre-byrådet hadde fått fortsette, ville skolene fått betalt 80 prosent av kostnadene for alle nye elever. Med rødgrønt byråd får Bjørnsletta betalt 100 prosent av kostnadene for alle nye elever. Høyre-byrådet hadde heller ingen egen lærersatsing, slik dette byrådet har.

Når det gjelder spørsmålet om grunnfinansiering eller elevsatsen så vil jeg bare gjenta som jeg sa over at denne er helt lik på alle skoler i Oslo. Her er det altså ingen forskjeller.»

Les også:

«Rektorer og foreldre i Oslo vest kan avlyse krisen»

- Vi tåler ikke ytterligere nedskjæringer

"Ny skolebløff fra Høyre"

«Arbeiderpartiets skolebyråd stryker i matte»

"Byrådet styrker vestkantskolene"

– Byrådet er villig til å ofre de beste skolene

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse