En ungdoms oppgjør med skikk, bruk og hverdagschampagne

En ungdoms oppgjør med skikk, bruk og hverdagschampagne

Christian Lyder Marstrander hoppet i det og har gitt ut sin første roman, en ungdomsbok mange vil kjenne seg igjen i, særlig om de har vokst opp i Oslo vest. Bandymiljøet i Ready en en del av det hele. Foto: Fredrik Eckhoff

– Lorentz prøver så godt han kan å bli likt av alle. Han tar alle valg ut i fra det andre mener han skal gjøre. Han kommer til et punkt hvor han tenker: «Hva er det igjen av meg da?», sier Christian Marstrander, aktuell med sin aller første roman, «Så hyggelig!».

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.09.2016 kl 19:51

VINDEREN: – Å finne seg til rette der han vokser opp, det er det Lorentz sliter med, sier den ferske forfatteren. Selv har Marstrander vokst opp på Vinderen, og han plukker frekt og friskt i mange av sine egne erfaringer fra den gang han selv var tenåring på vestkanten. Han innrømmer at mye av hverdagen til Lorentz likner på det livet han selv hadde tidlig på 90-tallet.

Hovedpersonen Lorentz spiller bandy i Ready, akkurat som Marstrander selv gjorde i ungdommen. Samspillet på bandylaget, både på og utenfor banen, er en viktig del av handlingen. Tidlig i boken legges det opp til å bli et trekantdrama i handlingen. Og det er naturligvis den mest populære gutten på laget og i vennegjengen, Nikolay, som er rivalen i kampen om Pia.

Den strevsomme kjærligheten

Lorentz strever med å innynde seg hos Nikolay, samtidig med at han er forelsket i Pia, som blir stadig tettere med den samme Nikolay.

– Lorentz blir kjempeforelsket, og han blir femtehjul på vogna. Skal være kul med både Pia og Nikolay, sier Marstrander.

Nettopp dette kjærlighetsdramaet var egentlig ikke ment å være en så stor del av boken, men Marstrander sier han fikk klar beskjed fra sin redaktør mens de jobbet med å redigere romanen, om å gjøre mer ut av kjærligheten.

Se bildet større

Christian Lyder Marstrander

– Det redaktøren min gjorde, som var veldig bra, var å fokusere mer på kjærlighetshistorien, slik at dette ikke «bare" ble en familiefeide i Oslo vest, sier Marstrander til Akersposten, mens han sitter i høstsolen og skuer utover Gressbanen, der han har tilbrakt uttallige timer, dager, uker og måneder med bandyskøytene på.

Miljøet i bandygarderoben blir i boken beskrevet både med humor og alvor. Blant annet gjør hovedpersonen ting som er i overkant breialt for å få oppmerksomheten hos de «riktige» gutta. Dette går gjerne utover Fredrik, gutten som slett ikke er den beste spilleren på laget, og som ikke blir invitert med når de skal møtes på isen på lørdagene. Men den samme Fredrik er barndomskompisen til Lorentz.

– Lorentz er ikke noen god venn og tør ikke engang å innrømme at bestevennen hans er nettopp Fredrik, sier Marstrander.

Vestkantoppgjør

På hjemmebane er Lorentz den klassiske vestkantgutten som kan skikk og bruk til fingerspissene, er snill mot farmor, liker den samme musikken som pappa (Burt Bacharach!), og som prøver å tilfredsstille alle.

– Lorentz prøver så godt han kan å bli likt av alle. Han kommer til et punkt hvor han tenker: «Hva er det igjen av meg da?» sier forfatteren. Og det ligger jo litt i kortene at unge Lorentz på et punkt nærmer seg et oppgjør med familien.

– Et oppgjør på beste vestkantvis. Ikke så stort kanskje, men enormt for Lorentz, sier Marstrander.

Enkeltepisoder ble en historie

Hvordan ble så Christian Marstrander forfatter av en ungdomsbok? Han har mange år bak seg som standupkomiker og jobber som manusforfatter og idéutvikler for tv-produksjoner.

– Hvordan vokste boken om Lorentz frem? Har han vært med deg en stund?

– Ja, absolutt, men først i fremst i form av små scener, fra bandybanen, hjemme og fra skolen, som jeg skrev på Norsk Barnebokinstitutt, sier han.

– Så måtte jeg sette dette sammen til en bok, blant annet jobbe med å få karakterene troverdige, sier han og forteller om mye jobbing sammen med redaktøren sin.

– Det ble noen ulike versjoner av boken?

– Ja, vanvittig mange!

Inspirert av egen oppvekst

– Hvordan var din egen oppvekst sammenliknet med Lorentz? Mye likt?

– Jeg har selv hatt en super barndom, understreker Marstrander, før han lar det skinne igjennom at en god del av Lorentz’ hverdag er hentet fra ting han selv har opplevd.

– Det var helt naturlig for meg å servere i farmors selskaper, spise biff tartar på lørdagskvelden med familien, ha søndagsmiddag hver søndag. Og kjøttet skulle alltid serveres inn fra venstre, smiler han.

Så det har nok blitt litt hverdagschampagne, eller Mozell, på unge Christian også, tenker vi.

– Hva er målet ditt med din første bok, som nå er ute hos bokhandlerne?

– At den skal være så hyggelig å lese! sier han bestemt, før han legger til at han tror den er aller mest interessant for ungdommer mellom 13 og 16 år.

– Men voksne vil garantert kjenne seg igjen, påpeker han.

Bare følge etter andre?

– Man skal le, og jeg håper folk skal tenke etter om de bare følger etter alle andre i livet sitt, sier Marstrander.

– Hvis du en dag får egne barn, kommer du til å være bevisst på dette med at de skal få lov til å skille seg litt ut?

– Hvis jeg får barn, skal jeg i hvert fall lære dem at de ikke bare skal dilte etter meg! sier Marstrander. – Men de kommer nok til å spille bandy i Ready… Og knuse Tåsen!

Han sier han allerede har noen ideer til den neste boken.

– Den vanskelige nummer to-boken, ja. Da er det fort noen forventninger der, sier han.

– Nå har vel den første boken vært omtrent som en barnefødsel, så du har kanskje lyst til å vente litt før du føder en til? spør Akerspostens utsendte.

– Ja, det kan du sitere deg selv på! sier han.

Utdrag fra boken:

På mahognibordet glinser syv krystallglass om kapp i sølvbrettet. Jeg heller oppi champagne til de voksne.

– Å, nå gleder jeg meg til en Mozell, sier jeg.

De andre ler, mens jeg heller brus i de høye glassene til Fredrik og meg.

– Ja, da sier jeg…, begynner pappa.

– Lorentz, ta bort den plastflasken fra bordet, avbryter mamma.

Faren til Fredrik ser bort. Åsa fikler med en tråd i blusen. Så er flasken flyttet, og vi er tilbake.

– Skål for hverdagschampagne! sier mamma.

Det blir stille i den blå stuen. Så svelger alle samtidig. Syv innestengte klukkelyder.

– God årgang, sier jeg og smatter på Mozellen.

Om Marstrander:

Christian Lyder Marstrander (38) er vokst opp på Vinderen, har jobbet som programleder i NRK, vært standupkomiker, jobber nå som manusforfatter i idéutvikler for TV i Rubicon. Han har gått forfatterutdanningen i Norsk barnebokinstitutt (NBI). Ungdomsromanen «Så hyggelig!» er hans debut som forfatter.

Du kan få vite mer Christian Marstrander og "Så hyggelig" på Facebook! Der har han også lagd en video om boken.

Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!