Disse tre kjemper i finalen

Disse tre kjemper i finalen

De tre finalistene. Boligene i Dalsveien til venstre.

Tre finalister kjemper om Oslo bys arkitekturpris for 2017. Fire boliger i Dalsveien er med i finalen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.10.2017 kl 12:30

Fakta

.

OSLO: Et mat- og merkevarehus på Grünerløkka, et nyboligprosjekt på Slemdal og et kulturhus i Kvadraturen i Oslo sentrum er årets finalister i kampen om vinne Oslo bys arkitekturpris for 2017.

21 kandidater er blitt til tre finalister

Det er et stort spenn på typer av prosjekter som i år har kjempet om arkitekturprisen i Oslo. 21 kandidater ble offentliggjort i august. Alle de 21 kandidatene kan du se utstilt på Rådhusplassen fra onsdag 27. september. Nå er tre prosjekter gått videre til finalen.

– Byutviklingskomiteen har kunnet velge blant mange gode kandidater til årets pris, og de tre finalistene har til felles at de gir oss nye opplevelser av byen. Samtidig er finalistene svært ulike, både i form og innhold. Dette viser at Oslo kan by på god arkitektur, både innen private boliger, næring og kultur, sier Victoria Marie Evensen (A), leder i byutviklingskomiteen i Oslo bystyre.

– Prosjektene er solide representanter for gjenbruk og ombruk av eksisterende bygninger, stedstilpasset arkitektur og nye kulturtilbud. Det er spennende, fortsetter Victoria Marie Evensen.

– Årets tre finalister illustrerer på en forbilledlig måte hvordan vi kan utnytte det store transformasjonspotensialet i eksisterende bygg og miljøer i Oslo, sier Ellen Hellsten.

Hellsten er sivilarkitekt og partner i Ghilardi+Hellsten arkitekter i Oslo, og leder Rådet for byarkitektur. Hun har siden 2015 deltatt i nominasjonen til Oslo bys arkitekturpris.

Stor bredde i prosjekter

Det har vært stor byggeaktivitet med til dels høy kvalitet i hovedstaden de senere årene og det kommer til syne ved den store bredden til kandidatene i år. Blant årets kandidater finner vi for eksempel en barnehage, et stasjonsområde for t-banen, flere kontor- og næringsbygg, et parkområde, et bakehus, et bygulvprosjekt, flere kulturhus og idrettsbygg, en skatehall, ene- og flerbolighus og større boligprosjekter.

Boligene i Dalsveien

Dalsveien 40 B-C er altså plukket ut til å være med i finalen. Her er beskrivelsen av boligene:

Fire horisontaldelte tremannsboliger ligger omkring en gressvoll med gamle furutrær. Husene har en særegen, mangekantet form som er tilpasset det skrånende terrenget. Dette skaper varierte mellomrom og ivaretar gressvollens naturlige kontinuitet. Den lyse teglen binder husgruppen sammen.

Tomten ligger i et etablert småhusområde på Østre Holmen vest i Oslo. De fire husene utnytter utsiktsforholdene og beliggenheten ved at leilighetene, som er fordelt i hver sin etasje, er individuelt tilpasset terrenget på tomten. Den åpne vollen i midten får bre seg ledig omkring husene. Parkeringen for boligene ligger i to adskilte parkeringskjellere, mens gjesteparkering er lagt langs tomtens yttersone. Alle de elleve leilighetene har heis og trapp fra garasjene i tillegg til egne innganger på bakkeplanet.

Mellom de karakteristiske, mangekantede husene med vide vinkler i alle hjørner oppstår forskjellige utesoner. Også inne har rommene et dynamisk uttrykk, blant annet ved at store vindusflater tar inn lyset og utsikten på en variert måte. Våtrom og kjøkken utgjør en kjerne i hver av leilighetene. Øvrige rom er organisert rundt kjernen, med en planløsning som forbinder soverommene mot øst og oppholdssonene som er orientert mot vest.

Den gjennomgående materialbruken i lys tegl gir boliggruppen et enhetlig preg, som varieres av balkonger eller innhogg i fasaden. Den tilnærmet femkantede formen har energimessige fordeler. Alle etasjer har vannbåren varme. Hvert hus har egen varmepumpe basert på jordvarme.

Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka

Den tradisjonsrike margarin- og majonesfabrikken på Grünerløkka har blitt omformet til matsenter og kontorer. Med oppfinnsomhet er eksisterende bygningselementer gjenbrukt, og bygningen er åpnet på nye måter. Store vinduer på gateplan, ny belysning og en tredimensjonal fasade beriker parken og området omkring.

Sofienberggata 19 på Grünerløkka har en lang historie som produksjonslokaler for Mills. Nå er bedriften samlet og videreført i det omformede bygget. Sentrale grep i prosjektet er blant annet å åpne fasaden på gateplan, og å lage åpninger i gulvene mellom etasjene. Mills sitt fagkjøkken har dermed fått kontakt med gaten utenfor. I tillegg har den nye fasaden med påhengte glasskiver blitt tredimensjonal. I første etasje og i underetasjen ligger kantine, resepsjon og kurslokaler. Etasjene over inneholder lyse kontorplasser.
Den fornyede fasaden er utformet for å bringe dagslyset helt inn i inn i de dype lokalene. Åpenheten skaper en ny relasjon til gaten og øker tryggheten i det parknære området. Trærne i parken speiles i vinduer og vertikale glasskiver. Står du på riktig sted, ser du Mills sin logo i fasaden.

Byggets fortid som industrilokale er synlig i det nye interiøret. Eksisterende betongdekker og søyler er sandblåst og eksponert blant annet for å utnytte materialets termiske egenskaper. Hvite fliser er beholdt som brystninger i kontordelen. Som kontrast til det rå industripreget er himlingene utført i blank messing med et utstanset mønster. Fra hovedinngangen leder en rampe opp til første etasje og kantinen på mesaninen. En åpen plasstøpt betongtrapp ligger sentralt i bygget. Plasseringen av rampen, trappen og heisene gjør god tilgjengelighet til et formalt grep.

Sentralen

Kulturhuset Sentralen i Kvadraturen er en ombygging av Christiania Sparebank og et tilstøtende kontorbygg. Første etasje er fylt med aktivitet som ses fra gaten. Det tidligere gårdsrommet binder nå sammen de to bygningene. Utformingen av Sentralen spenner fra rå, uforedlede materialer til restaureringskunst.

Sentralen består av Christiania Sparebank fra 1899 og en tilstøtende forretningsgård fra 1900. Fornyelsen er et resultat av en åpen arkitektkonkurranse. For å åpne opp og gjøre lokalene mer tilgjengelig for publikum er det gjort strukturelle endringer både i de verneverdige fasadene og i interiøret. De to bygningene er knyttet sammen til ett kompleks med felles hovedinngang, heis og trapp. På gateplan er det god kontakt mellom restauranter, aktiviteter og forbipasserende.

Den gamle bakgården er omgjort til et overdekket atrium hvor en skulpturell trapp utgjør et vertikalt element i rommet. Både trappen og atriet gir en opplevelse av sammenheng og spenning i møtet mellom gammelt og nytt. Det er lagt vekt på at bygget skal ha god tilgjengelighet og at det er lett å bevege seg rundt. Trinnløse atkomster, kontrastfarger og belysning er integrert i arkitekturen. Verneverdien i bygningene har åpnet for kreative løsninger. Samtidig er spesialrom som Marmorsalen tilbakeført til mye av sin originale stand. Mange rom preges av kunst som gir egenart og atmosfære.

Ulike brukergrupper har medvirket underveis i prosessen, og dette har bidratt til Sentralens funksjonelle og fleksible løsninger. Bygget skal tåle endringer over tid. Med kulturhuset Sentralen har gatene i strøket fått nytt liv.

Les også: – Meg får du ikke til å briste

Her er de nye bomprisene

Boliger for funksjonshemmede i kvikkleiretrøbbel

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse