Derfor fikk denne trikken sitt fryktelige kallenavn

Slik fremstår den i dag, i Japan, vogn 198, som har en dramatisk historie fra sin tid i Oslo-trafikken. 2. august nådde den aldri frem dit den skulle.

Den restaurerte «gullfisken», 198, som nå går i trafikk en japansk by, bærer på en grufull historie.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.05.2018 kl 11:55

Akersposten
Akersposten Media
Se bildet større

Etter brannen i 1958. Foto på Wikipedia

OSLO: Nylig skrev Akersposten om trikkevogn 198, en såkalt «gullfisk», som etter å ha blitt solgt i 1985, i april dukket opp i en Twitter-melding på japansk.

Vogn 198 er fremdeles er i aktiv drift i den japanske byen Kochi, og på bildet ser det ut til at trikken er i utmerket stand.

Akersposten-artikkelen om trikken har skapt mye engasjement, og redaksjonen har fått flere tilbakemeldinger. Blant annet viser det seg at det japanerne skrev om at den opprinnelig ble bygd i 1953, ikke stemmer. Vogn 198 er faktisk hele 79 år gammel, da den ble bygd i 1939.

Dødsfelle

Nå er Akersposten også gjort oppmerksom på at akkurat denne trikken ikke er hvilket som helst «gullfisk». Den har faktisk en uhyre dramatisk og tragisk historie. Lørdag fikk redaksjonen tilsendt en epost med lenke til beskrivelsen av den fatale trikkebrannen 2. august 1958 i Strømsveien.

Den gangen hadde det vært vanlig å kjøre såkalte «B-tog», det vil si at to vogner er koblet sammen. Denne augustdagen i 1958 var vogn 94 den førende, mens vogn 198 var koblet på.

Avgangen var fra Bøler klokken 11.42, og målet med turen var Jar. Den skulle altså passere gjennom Oslo vest, men kom aldri så langt. På vei ned Strømsveien førte en feil i 198s elektriske system til at den oppsto en lysbue i kjøre- og bremsevalsen som var plassert inne i en kasse bakerst i forreste kupé. Dette kan vi lese i en artikkel om dødsbrannen på Wikipedia.

Der står det også: «Straks brannen ble oppdaget ga konduktøren nødsignal og vogntoget ble stoppet og midtdørene åpnet både på førende vogn og i vogn 198 slik at passasjerene raskt kunne evakueres. Dessverre var det ikke mulig å åpne forreste dør i vogn 198 uten videre idet denne ikke var i bruk når vogna gikk som 2. vogn (multippelkjørt) i tog (det var dårlig oversikt over denne døra i et slikt tilfelle).»

Resultatet av den grufulle brannen var at fire mennesker døde i trikken, mens en femte person døde senere av skadene.

Bygd opp igjen

Brannen førte til at det i første omgang ble forbudt å kjøre B-vogner i tog til man hadde funnet årsaken til brannen og rettet på eventuelle feil. Først ved årsskiftet 1959-60 ble togkjøringen gjenopptatt etter at det var blitt satt inn diverse tiltak, skriver Wikipedia, som fortsetter:

«Vognene ble deretter igjen kjørt i tog fram til kjøring av såkalte «B-tog» opphørte i forbindelse med at vogntypen ble ombygd til enmannsbetjening i 1974.»

Fryktelig kallenavn

«Vogn 198 ble gjenoppbygd etter brannen og var i drift fram til den generelle utrangeringen av gullfiskene i 1984-85. På folkemunne fikk den kallenavnet «Krematoriet». Vogna var deretter i en periode arbeidsvogn før den ble solgt til en japansk sporveisentusiast som lot den bygge om slik at den kunne brukes på sporveien i hjembyen hans som han forøvrig hadde eierinteresser i. Vogna finnes fortsatt hos sporveien i Kōchi i Japan.»

Der er den gamle gullfisken altså i trafikk fremdeles, muligens uten at de reisende kjenner til hele den grufulle historien.

Les hele historien om dødbrannen på Wikipedia

Flere levende «gullfisker»

Den første til å tipse Akersposten om at vogn 198 ble levert i 1939 og brant i 1958, Helge Lindholm, skrev i kommentarfeltet på Akerspostens Facebook-side at seks «gullfisker» fremdeles er bevart i Norge, mens det fins én i Sverige, og altså denne i Japan. Totalt ble 46 slike bygd, de første prototypene i 1937.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse