Derfor fikk denne trikken sitt fryktelige kallenavn

Slik fremstår den i dag, i Japan, vogn 198, som har en dramatisk historie fra sin tid i Oslo-trafikken. 2. august nådde den aldri frem dit den skulle.

Den restaurerte «gullfisken», 198, som nå går i trafikk en japansk by, bærer på en grufull historie.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 06.05.2018 kl 11:55

OSLO: Nylig skrev Akersposten om trikkevogn 198, en såkalt «gullfisk», som etter å ha blitt solgt i 1985, i april dukket opp i en Twitter-melding på japansk.

Vogn 198 er fremdeles er i aktiv drift i den japanske byen Kochi, og på bildet ser det ut til at trikken er i utmerket stand.

Akersposten-artikkelen om trikken har skapt mye engasjement, og redaksjonen har fått flere tilbakemeldinger. Blant annet viser det seg at det japanerne skrev om at den opprinnelig ble bygd i 1953, ikke stemmer. Vogn 198 er faktisk hele 79 år gammel, da den ble bygd i 1939.

Dødsfelle

Nå er Akersposten også gjort oppmerksom på at akkurat denne trikken ikke er hvilket som helst «gullfisk». Den har faktisk en uhyre dramatisk og tragisk historie. Lørdag fikk redaksjonen tilsendt en epost med lenke til beskrivelsen av den fatale trikkebrannen 2. august 1958 i Strømsveien.

Den gangen hadde det vært vanlig å kjøre såkalte «B-tog», det vil si at to vogner er koblet sammen. Denne augustdagen i 1958 var vogn 94 den førende, mens vogn 198 var koblet på.

Avgangen var fra Bøler klokken 11.42, og målet med turen var Jar. Den skulle altså passere gjennom Oslo vest, men kom aldri så langt. På vei ned Strømsveien førte en feil i 198s elektriske system til at den oppsto en lysbue i kjøre- og bremsevalsen som var plassert inne i en kasse bakerst i forreste kupé. Dette kan vi lese i en artikkel om dødsbrannen på Wikipedia.

Der står det også: «Straks brannen ble oppdaget ga konduktøren nødsignal og vogntoget ble stoppet og midtdørene åpnet både på førende vogn og i vogn 198 slik at passasjerene raskt kunne evakueres. Dessverre var det ikke mulig å åpne forreste dør i vogn 198 uten videre idet denne ikke var i bruk når vogna gikk som 2. vogn (multippelkjørt) i tog (det var dårlig oversikt over denne døra i et slikt tilfelle).»

Resultatet av den grufulle brannen var at fire mennesker døde i trikken, mens en femte person døde senere av skadene.

Bygd opp igjen

Brannen førte til at det i første omgang ble forbudt å kjøre B-vogner i tog til man hadde funnet årsaken til brannen og rettet på eventuelle feil. Først ved årsskiftet 1959-60 ble togkjøringen gjenopptatt etter at det var blitt satt inn diverse tiltak, skriver Wikipedia, som fortsetter:

«Vognene ble deretter igjen kjørt i tog fram til kjøring av såkalte «B-tog» opphørte i forbindelse med at vogntypen ble ombygd til enmannsbetjening i 1974.»

Fryktelig kallenavn

«Vogn 198 ble gjenoppbygd etter brannen og var i drift fram til den generelle utrangeringen av gullfiskene i 1984-85. På folkemunne fikk den kallenavnet «Krematoriet». Vogna var deretter i en periode arbeidsvogn før den ble solgt til en japansk sporveisentusiast som lot den bygge om slik at den kunne brukes på sporveien i hjembyen hans som han forøvrig hadde eierinteresser i. Vogna finnes fortsatt hos sporveien i Kōchi i Japan.»

Der er den gamle gullfisken altså i trafikk fremdeles, muligens uten at de reisende kjenner til hele den grufulle historien.

Les hele historien om dødbrannen på Wikipedia

Flere levende «gullfisker»

Den første til å tipse Akersposten om at vogn 198 ble levert i 1939 og brant i 1958, Helge Lindholm, skrev i kommentarfeltet på Akerspostens Facebook-side at seks «gullfisker» fremdeles er bevart i Norge, mens det fins én i Sverige, og altså denne i Japan. Totalt ble 46 slike bygd, de første prototypene i 1937.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...