– Byrådet er villig til å ofre de beste skolene

– Byrådet er villig til å ofre de beste skolene

RAMMER VESTKANTSKOLER: Det mener Lars Asbjørn Hanssen, Saida Begum og Carl Oscar Pedersen i møtet på Bestum skole. Foto: Vidar Bakken

Byrådets forslag til nye betingelsene for tildeling til skolene rammer Oslo vest-skolene hardt. Det kommer frem i skolenes uttalelser til den nye ressursfordelingsmodellen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.10.2017 kl 14:59

ULLERN/VESTRE AKER: De aller svakeste, som ikke kommer innunder dagens diagnoser for spesiell tildeling av elevmidler, med for eksempel nedsatt syn, nedsatt hørsel, funksjonshemning eller adferdsproblemer, vil få mindre sjanser til tilpasset undervisning.

Vil ikke kunne dekke ekstra tilbud

Årsaken er den nye ressursfordelingsmodellen hvor byrådet tar utgangspunkt i at elevenes forutsetninger er forskjellig fra skole til skole. Nye sosiodemografiske kriterier er foreslått, hvor foreldrenes inntekt og utdanning, samt antall barnevernssaker i skolekretsen nå blir en del av tildelingskriteriene. Det får relativt store utslag på flere skoler i bydelene Ullern og Vestre Aker, som dermed får mindre å rutte med per elev. Dette gjelder også bydelen Nordre Aker i ytre vest.

– De skolene som ikke har sosiodemografiske utfordringer får såpass store budsjettkutt at man kan stille spørsmål ved om de vil ha nok ressurser til å tilby god tilrettelagt undervisning til sine elever. For de skolene innebærer det at grunnfinansieringen hovedsakelig består av elevsatsen. Det vil ikke kunne dekke ekstra tilbud som intensivkurs, leksehjelp og mer tilrettelagt undervisning for elever med behov for det, sier Høyres fraksjonsleder i Kultur- og utdanningskomiteen, Saida Begum.

Store konsekvenser

Akersposten møter Saida Begum sammen med bydelslederne i Bydel Ullern og Vestre Aker, Carl Oscar Pedersen (H) og Lars Asbjørn Hanssen (H) utenfor Bestum skole.

– Dette kan få store konsekvenser for skolene i våre bydeler, sier Hanssen og viser blant annet til Bestum skoles driftsstyres uttalelse. Her kommer det frem at 26 elever har vedtak om spesialundervisning, hvor de fleste faller utenfor krav til tildeling av særskilt elevpris. Dermed må midler til spesialundervisning tas av den generelle rammen som allerede er lav og som står i fare for å bli redusert ytterligere.

– Selv om vi har færre problemskoler enn andre bydeler, må skolene ha mulighet til å ivareta de svakeste uten at det rammer den daglige driften for de andre elevene, sier Pedersen.

Positiv forskjellsbehandling

Når det gjelder budsjettrammen per elev i skolene i de vestre bydeler, ligger den stort sett et sted mellom 55.000 og 65.000 kroner per elev. Dette er lavt i Oslo-sammenheng og veldig lavt i landssammenheng. I sin saksfremstilling støtter byrådet seg på rapporten fra revisjons- og rådgivingsselskapet Deloitte, som mener at den nye modellen med andre sosiodemografiske kriterier gir en mer rettferdig fordeling av midlene gjennom «positiv forskjellsbehandling.»

Skolebyråd Tone Tellevik Dahl har begrunnet forslaget i et intervju med Dagsavisen.

– Når vi legger opp til at foreldres utdanning og inntekt, samt antall barnevernsvedtak, skal påvirke skolens økonomi direkte, er det fordi forskning viser at dette har direkte innvirkning på elevenes læring og skoleresultater, sier Tellevik Dahl til Dagsavisen.

Les intervjuet her: Lager skolebudsjett etter Robin Hood-metoden

Så vidt i stand til å drive

Samtidig skriver Deloitte: «Skoler i Oslo drives til en lavere kostnad enn skoler noe annet sted i landet. Deloitte er av den oppfatning at elevsatsen bare så vidt er i stand til å dekke kostnadene på skoler uten spesielle problemer, og at man i eventuelle omlegginger av ressursfordelingsmodellen bestreber seg for å finne inndekning andre steder i elevsatsen.»

Driftsstyrene og FAUer ved skolene i bydelene Ullern og Vestre Aker bemerker dette i sine uttalelser til forslaget til ny ressursfordelingsmodell, at de stort sett kommer under kategorien skoler uten spesielle problemer og dermed lav elevsats. Med enda mindre midler å rutte med, vil flere elever med behov for ekstra oppfølging havne utenfor. For flere skoler blir den totale rammen redusert med 1 million kroner eller mer.

– De skolene som ikke har sosiodemografiske utfordringer, får såpass store budsjettkutt at man kan stille spørsmål ved om de vil ha nok ressurser til å tilby god tilrettelagt undervisning til sine elever. For de skolene innebærer det at grunnfinansieringen hovedsakelig består av elevsatsen. Det vil ikke kunne dekke ekstra tilbud som intensivkurs, leksehjelp og mer tilrettelagt undervisning for elever med behov for det, sier Begum.

Størst kutt-best resultater

I uttalelsene fra skolene vises det til at særskilt elevpris dekkes bare ved tre typer diagnoser, autisme, multifunksjonshemmede og ved psykisk utviklingshemning. Mange skoler har elever som krever spesialundervisning med bakgrunn i undersøkelser fra PPT, BUP og spesialisthelsetjenesten. Disse faller som sagt utenfor de tre tildelingskategoriene som åpner for særskilt elevpris. Det betyr blant annet at mange elever med adferdsproblemer får spesialundervisning tatt av den tildelte elevsatsen. Med redusert elevsats blir muligheten for å følge opp disse ytterligere redusert, heter det i flere skoleuttalelser, som også oppfordrer til å utvide diagnoser for å oppnå særskilt elevpris.

– Mange av skolene som får de største kuttene leverer i dag blant de beste resultatene innenfor stramme driftsrammer. Å kutte ytterligere på de skolene vil bety kutt i undervisningstilbudet der. Byrådet har som mål å halvere resultatforskjellene i Oslo, og nå ser vi hva det vil innebære. De er villig til å ofre de skolene som leverer de beste resultatene når de svekker deres økonomi. Det er helt utrolig at byrådet heller vil ha en gjennomsnittskole i stedet for å løfte hver enkel skole og hver enkel elev, sier Begum, som mener at skole har tapt budsjettkampen tredje år på rad.

– Det gjør at den totale rammen som skal fordeles gjennom ressursfordelingsmodellen er for lav til å kunne gi god grunnfinansiering for skoler som har andre utfordringer enn de sosiodemografiske, sier Begum.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse