Byantikvaren om Smestad: Høy arkitektonisk verdi og viktig kulturhistorie

Byantikvaren om Smestad: Høy arkitektonisk verdi og viktig kulturhistorie

FASENE: Byantikvarens kart viser boligutviklingen på Smestad gjennom de ulike fasene.

I forbindelse med planene om fortetting av Smestadområdet har Byantikvaren foretatt en kulturhistorisk stedsanalyse. Mye vil gå tapt med bymessig fortetting.

SMESTAD: Byantikvaren har gjort en kartlegging av Smestadområdet med hensyn til hvilke arkitktoniske og kulturhistoriske verdier området besitter. Det har sammenheng med at området i følge den vedtatte Kommuneplanen skal bymessig fortettes.

Helhetlig område

I sin rapport peker Byantikvaren på at Smestad er ett begrenset område med såvel villaer av høy arkitektonisk verdi, som helhetlige områder viktige i en kulturhistorisk sammenheng. Arkitektonisk interessant fordi området er utviklet i flere stilepoker. Her finnes flere kvartaler med klassisk bebyggelse tegnet av kjente arkitekter.

Se Byantikvarens rapport her


(I slutten av rapporten er det også et omfattende bildemateriale, som viser boliger som karakterisrer strøket og de ulike faser i oppbyggingen av Smestadområdet)

Byantikvaren skriver at det rene villapreget skiller Smestad fra omkringliggende områder som Hoff og Skøyen, som i større grad har vært preget av sammensatt bebyggelse med betydelige innslag av industri. Smestad kjennetegnes av frittliggende boliger på romslige tomter med frodige hager.

Fire faser

Områdets utbyggingshistorie kan inndeles i fire faser, basert på utvikling av infrastruktur, rådende arkitekturuttrykk og fortettingshistorikk. Akersposten refererer fra noen av hovedpunktene i faseinndelingen.

Villabebyggelsens første fase på Smestad(1906-1912) består av villaer bygget ut før Smestadbanen åpnet i 1912. De eldste villaeiendommene ble etablert i 1906. De fleste villaene fra den første utbyggingsfasen er godt bevart med høy form- og materialautentisitet og med til dels opprinnelige hager med eldre trær.

(Klikk på bildene for større versjon)

Se bildet større

EN AV DE FØRSTE: Denne murvillaen i Smestadveien fra 1906 er en av de første som ble bygget.

Villautbyggingen i fase 2 (1913-1929) er i stor grad knyttet til etableringen av Smestadbanen, og bebyggelsen ble anlagt i tilknytning til stasjonene langs banen. Bebyggelsen fra denne perioden er stort sett trevillaer, hvor mange har beholdt sitt opprinnelige arkitekturuttrykk og fremstår som godt bevarte. De fleste eiendommene har fortsatt rikelige tomter, hvor den opprinnelige villabebyggelsen fremdeles er eksponert.

Utbyggingsfase 3 består av funksjonalistiske eneboliger og næringsbygg oppført i perioden 1931 til 1938, med tydelig og bevart bebyggelsesstruktur. Boligeiendommene er gjennomgående vesentlig mindre enn de tidlige villatomtene, og har ikke vært gjenstand for fortetting. Bebyggelsesstrukturen er dermed intakt også i dag.

Så å si alle 30-tallshusene er godt bevart, med hovedform, materialbruk og detaljering. Spesielt for funkisbebyggelsen innen fortettingsområdet er at flere av Norges fremste,funksjonalistiske arkitekter som Ove Bang (3 villaer), Sverre Aasland og Arne Korsmo (1 villa), Nicolai Beer (kjedede villaer langs Ullernchausséen og Hoffsveien, samt næringsbygget i Ullernchausséen 1) er representert innenfor et lite område. Den klare avgrensningen mellom funksjonalismens utbygging og den tidlige villabebyggelsen er for øvrig spesielt tydelig på Smestad, og utgjør en viktig del av fortellingen om Smestad som sted. Tilsvarende skiller er ikke til stede på samme måte langs andre forstadsbaner i Aker.

Se bildet større

FUNKISBEBYGGELSE: I Hoffsveien er det flere bygg som inngår i det helhetlige funkismiljøet. Bygget i 1937-38. Arkitekt: Nicolai Beer


Fase 4
består av fortetting på opprinnelige villaeiendommer, utbygging på tidligere ubebygget areal fra Nedre Smestad gård og utbygging på tidligere tennisbaner på Munkengen/Solskinnskroken i perioden 1950 til i dag. Bebyggelsen fra denne perioden omfatter hovedsakelig typehus i én til to etasjer, med vesentlig mindre tomter og tettere bebyggelsesstruktur enn den tidlige villabebyggelsen. De færreste husene fra denne utbyggingsfasen har arkitektonisk verdi utover det helt ordinære.

Oppsummering

Området er først og fremst kjennetegnet av frittliggende villabebyggelse i romslige,grønne hager, med enkelte næringsbygg i tilknytning til Smestadkrysset og Sørkedalsveien.

Bebyggelsesstrukturen innen planområdet ble utviklet i perioden 1906 til 1940, mens Smestad fortsatt var del av Aker kommune, og Smestad karakteriseres i dag av villapreget forstadsbebyggelse.

Utbedring av veiforbindelse til Majorstuen, etablering av teknisk infrastruktur som vannforsyning og etablering av skinnegående trafikk (trikk) først til Smestad, deretter til Røa har vært viktige faktorer i områdets utbyggingshistorie.

Det rene villapreget skiller Smestad fra omkringliggende områder som Hoff og Skøyen, som i større grad har vært preget av sammensatt bebyggelse med betydelige innslag av industri. Området er bygget ut i løpet av fire byggeperioder, og hver periode har tydelige arkitektoniske og kulturhistoriske særpreg. Bebyggelsen fra de første fasene i utbyggingen holder høy arkitektonisk kvalitet og er i stor grad tegnet av kjente arkitekter. Dette gjelder ikke minst fortettingsområdets funksjonalistiske boligområder. Skillet mellom den tidlige villabebyggelsen og funksjonalismens utbygging er for øvrig spesielt tydelig på Smestad, og er en viktig del av fortellingen om Smestad som sted. Tilsvarende skiller er ikke til stede på samme måte langs andre forstadsbaner i Aker.


For å ivareta Smestads kulturhistoriske kvaliteter og stedsidentitet er det viktig at et representativt utvalg av stedets bebyggelse tas vare på og videreutvikles som kvaliteter.
På samme måte er veifar, naturlige landskapsformer og eldre trær viktige stedsmakrører som må videreføres.

Områdets grønne preg bør ivaretas gjennom opprettholdelse av hageanlegg og etablering av felles grøntområder. Et representativt utvalg av den bevaringsverdige bebyggelsen må bevares og reguleres til hensynssone H570 - bevaring kulturmiljø, dersom Smestad skal beholde noe av sine kvaliteter som et veletablert og vakkert boligområde. Eiendommer som reguleres til spesialområde bevaring bør gis tilstrekkelig luft og grønt rundt seg til at opplevelsen av eiendommenes historiske situasjon videreføres. Nybygg må møte eldre bebyggelse, i og utenfor planområdet, på en god måte når det gjelder både plassering og skala.

Se bildet større

PÅ HØYDEN: På høydedraget i Priorveien ligger denne murvillaen bygget i 1916. Den er en av flere villaer i området tegnet av arkitekt S. Brænne.

En god områdeutvikling på Smestad er i tillegg avhengig av at det legges til rette for en god og hensiktsmessig trafikkavvikling, som både er dimensjonert for den økte utnyttelsesgraden og som tilfører nærområdet kvaliteter i form av planfrie krysningspunkt for gående og syklende.

Les også:

Stor oppslutning rundt "Stopp raseringen av Smestad"


Smestadfolket stilte krav til politikerne

"Hvorfor dette hastverket med å bygge på Smestad?"

Nøkkelord

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!