– Barna våre blir topptrente til å velge feil

– Barna våre blir topptrente til å velge feil

Lars Kogstad står bak Zmart-prosjektet som har som hovedmål å inspirere barn og ungdom til en sunnere livsstil. Foto: Fredrik Eckhoff

Lars Kogstad går til angrep mot stillesitting, søvnmangel og sukkerkonsum hos barn og ungdom. Med økt kunnskap og teknologi skal den oppvoksende generasjonen motiveres og hjelpes til å ta riktigere valg.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.09.2016 kl 13:49

RIS/OSLO VEST: Trenden med flott ungdom som oppfører seg bra og vil prestere, er veldig bra. Men det er synd de sitter oppe til langt på natt foran pc-skjermen eller mobilen og glemmer å dekke søvnbehovet sitt – for så å spise for mye godteri og glemme å bevege seg.

Dette engasjerer Lars Kogstad, som samarbeider med Frigg Oslo Fotballklubb for å finne gode løsninger på denne store samfunnsutfordringen.

– Barna våre risikerer å forringe mange av livets muligheter allerede i ungdomsårene, uten å vite om det! Det er urettferdig og uakseptabelt. Vi må etterlate oss en bærekraftig neste generasjon. Noe må gjøres! sier han og kaller tiltaket han jobber med for Zmart-konseptet.

– De store katalysatorene for livsstilssykdommer er levevanene barna tilegner seg: Stillesitting, søvnmangel og sukkerinntak. Disse tre tingene medfører at man blir trett og slapp og velger energirik mat, og det blir vanskelig å trene. Derfor danner disse tre kjernen blant driverne til dårlig helse, sier Kogstad, Ris-beboer med flere år som fotballpappa i Frigg.

– Så lenge barna får lov til, konsekvent over lang tid, å legge seg altfor sent, spise usunt, venner de seg til det. De dør ikke av det nå, men det får en veldig negativ effekt på sikt, sier Kogstad. – Det må bli kult for barna å sove nok, spise sunnere og være aktive.

Livsstil som bryter ned

Som engasjert far i fotballmiljøet analyserte han en lang rekke forskningsrapporter og artikler om trender som kan forklare de økende livsstilssykdommene og dagsaktuelle temaer om ungdomshelse.

– Årsakssammenhenger finnes, og forskning peker ut retningene. Barn og ungdom, til tross for at de bedriver sunne aktiviteter, fyller mye av livene sine med innhold som kan bryte ned mer enn det aktiviteten bygger opp, sier Kogstad, som har gjort det til sin oppgave å finne løsninger på de utfordringene de unge har i valgsituasjoner hvor fristelsene er forlokkende.

Han påpeker at samfunnsproblemet med økte livsstilssykdommer er på agendaen over hele verden.

– Vi leser daglig om det i media, men det mangler virkningsfulle, mulige løsninger som kan testes ut. Våre barns livsstil medfører sykdom og redusert fysisk og kognitiv prestasjonsevne i det daglige, uten at de vet det. Det er urettferdig og ikke bærekraftig å overlate til neste generasjon lidelsene og kostnadene ved våre levevaner, og det er vi voksne som har det kollektive ansvaret, sier han og forteller at statistikken viser at nesten 70 prosent av helsekostnadene i Norge forårsakes av livsstilssykdommer.

De totale samfunnskostnadene ved sykdom og ulykker var for året 2013 beregnet til 1.860 milliarder kroner, altså 1.860.000.000.000 kroner.

Han viser til at Helsedirektoratet i 2016 har skrevet at «en oversikt over samfunnskostnadene vil kunne synliggjøre potensialet for samfunnsgevinst ved for eksempel å iverksette forebyggingstiltak».

Kogstad forteller at Helse- og omsorgsdepartementet har som overordnet mål at Norge skal redusere for tidlig død av NCD (noncommunicable diseases) med 25 prosent innen 2025.

– Uansett er det smart å forebygge slik at færre får livsstilssykdommer, sier Kogstad.

– Vi ser at oppfordringene om å spise sunt og trene mer ikke er tilstrekkelig til å påvirke folks atferd. Nye løsninger med de beste metoder og teknikker innen pedagogikk og atferdskunnskap må settes sammen på de unges premisser og gjøres om til aktiviserende og morsomme programmer, mener Kogstad. – Varig atferdsendringer i et miljø med fristelser oppnås best ved å skape indre motivasjon og holdninger. Da gjelder det å skape en grobunn for læring, og det mener vi at vi har klart i Frigg i vår dialog med målgruppen.

Usunne fristelser

– Hva er de mest grunnleggende årsakene til problemet?

– Årsaker til økte NCD er blant annet teknologiutviklingen siste 20 år, aggressiv markedsføring av usunne «fristelser», sier Kogstad, og ramser videre opp: Tidsklemma, kunnskapsforståelse, mangel på innovasjon i skolevesenet, mangel på tverrfaglig samarbeid, fokus «kun» på sykdom/død, mangel på verktøy for å implementere «det alle er enige om».

– Barna våre er jordens viktigste ressurs, og barneoppdragelse er noe av det vanskeligste vi gjør, så her kreves det samarbeid og samhandling mellom en rekke aktører. Helsen vår er et resultat av arv, miljø og livsstil, og nå er det levevanene vi må fokusere på, sier han engasjert.

Barna må få økt kunnskap og selv ønske endringer

Målet hans er at barn og ungdom skal få økt kunnskap og lære konsekvensene på kort sikt av lite søvn, mye stillesitting og mye sukker.

– Barna våre vet for eksempel at søvn er viktig. Men de vet ikke hvorfor – og hva søvnmangel betyr i hverdagen og for dagsformen, sier Kogstad.

– De vet godt at trening er viktig for å mestre nye ferdigheter, og de vet at det er bra for kroppen generelt. Dog vet de ikke hva som skjer når man sitter mye stille, og at det er ikke bare musklene som blir mindre, men at mange andre ting også skjer med deg. De mangler litt kunnskap rett og slett, og litt forståelse for hvor viktig menneskekroppen er som deres hovedverktøy i livet, og at det er hjernen som styrer livet ditt og avgjør hvor gøy du får det. Kroppen ikke er en evighetsmaskin som virker supert hver dag resten av livet.

– Vi anvender innovativ pedagogikk og teknikker slik at innsikt skapes og barna faktisk uttaler ønske om å justere sine vaner. Det er dog ikke lett. Kunnskap er sjelden nok til å endre vaner, sier han. – De fleste trenger noe mer, og det lager de selv i form av en slags intensjonsavtale for hvordan de skal få til det de ønsker. Det hjelper på, men et oppfølgingssystem vil ytterligere hjelpe den enkelte til å mestre.

– Derfor vil vi bruke teknologi og Zmart-venner i et oppfølgingssystem. De får også hjelp av foreldrene, som får en egen workshop med atferdskunnskap, kommunikasjon, bruk av virkemidler og så videre, sier Kogstad.

Utvikler en app og et program

Kogstad er i dialog med ungdom, foreldre og fagpersoner med ekspertise innen atferdskunnskunnskap. Sammen har de utviklet et konsept for bygging og endring av levevaner, som kan gjennomføres enkelt overalt hvor barn er samlet. Viktige stikkord er kunnskapspåfyll, påminnelser og belønninger, og dette skjer gjennom et aktivitetsprogram og via et oppfølgingssystem med en app, som er under utvikling og testing.

– Kunnskapen gir innsikt, og appen skrur av «autopiloten» og varsler om «valg», sender påminnelser og heiarop fra Zmart-venner, måler atferd, og den kan belønne med for eksempel tilbakemeldinger, lyder, informasjon, utfordringer, nivåer og poeng. Det blir en underholdende app som handler om livet ditt, sier Kogstad, som mener at barna skal bruke dette fordi de vil ha det gøy i morgen.

Testet i Frigg

Kogstad har allerede gode erfaringer etter å ha testet ut deler av konseptet, blant annet på unge fotballspillere i Frigg.

– Jeg gjennomførte i 2015 en liten test for en 9. klasse, som ga stor grunn til både optimisme og forbedringer. Vinteren 2016 fikk så tre årganger i Frigg «Zmart-kurset», og uttalelser fra spillerne og Norstats kvantitative undersøkelse viste økt forståelse og endring i holdninger, sier Kogstad. Før gjennomføringen mente 45 prosent at de var flinkere og 12% dårligere enn vennene sine til å dekke søvnbehovet. Etter gjennomføringen var tallene henholdsvis 66 prosent og 5 prosent. Da har noe positivt skjedd til tross for at vi kun tilførte ny innsikt og forståelse, sier han.

– Målet i neste omgang er å oppnå gode resultater også på stillesitting og sukkerinntak, og enda bedre resultater når vi innfører det enkle men viktige oppfølgingssystemet.

Tre viktige mål

Gjennom Zmart-prosjektet har Kogstad satt seg tre viktige mål når det gjelder de sentrale punktene, nemlig søvnmangel, stillesitting og sukkerforbruk:

Når det gjelder søvn, er målet å ta tilbake brorparten av de drøye to timene med søvnmangel blant ungdommer som Hordalandundersøkelsen viser (6,4 timer, mot behov på 8,6 timers søvn).

Når det gjelder stillesitting, er målet at barn skal bevege seg litt innimellom når de sitter, helst 250 skritt pr time, og de skal ha syv timer mindre med skjermtid i uken.

Sukkerkonsumet mener Kogstad bør halveres, selv om vi har opplevd en positiv utvikling den siste tiden.

– Summen av dette skal gi mange positive kognitive effekter og energi nok til å trene mer, og kanskje endre litt på matvalgene våre også, sier han.

Kuttet sukker på Frigg Cup

Det var under Frigg Cup våren 2014, en stor fotballturnering for mange klubber i Oslo og omegn, han kom på ideen om å fjerne sukkerholdig brus, kaker og sjokolade fra salgsbodene, altså typiske matvarer som deltakere på fotballturneringer dytter i seg mellom kampene.

Så oppsiktsvekkende var dette, at flere medier lagde et stort nummer av Friggs sunnere tilbud til spillere og foreldre.

Dette inspirerte ham til å bore seg ned i stoffet, studere forskningsrapporter og få ekspertene i tale, for så å konkludere med de tre «fiendene» for barn og ungdom i dag, som altså er søvnmangel, stillesitting og sukkerkonsum. I stedet for tre forskjellige kampanjer med tre budskap, så dukket ideen opp om en samlet «bruksanvisning» hvor enhver trolig ville finne et område å mestre på.

Trenger videre drahjelp

Kogstad har et nytt pilotprosjekt som skal gjennomføres i 2016, og dette er delvis finansiert av Helsedirektoratet.

– Etter dette vil jeg uten hjelp ikke ha ressurser til å løfte prosjektet til neste nivå, som er en fullskala studie av effekter. Dette krever også ferdigstillelse av versjon to av appen, og hjemmesiden med salgs- og betalingsfunksjon, sier Lars Kogstad.


Flere nyheter på Akersposten.no:

Inntaksområdet blir endret for fem skoler i vest

Nå gir nye Joker på Røa svaret på det "alle" lurer på

Flere overfall og voldtekt i området
Røa-dynamitt i en halvtime

– Geir er Norges fremste lagbygger og bør bli landslagssjef


Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!