Aldri kjedelig når man er lesekompiser

Fra v: Anette Weiberg-Aurdal, Thea Storaas Thoen, Anne Gill, Madeleine Franck Berg og Sandra Nielsen skryter av «Lesekompis». Nå ønsker de at flere skal vurdere å bli lesekompiser på Bogstad skole. Foto: Fredrik Eckhoff

– Kjempegøy, positivt og hyggelig, sier Anne Gill, som bruker litt av fritiden sin på å være lesekompis på Bogstad skole. Nå mener hun flere bør gjøre det samme.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.01.2018 kl 10:43

Akersposten
Akersposten Media

BOGSTAD: Det var på et universitet i Australia ressurslærer på Bogstad skole, Sandra Nielsen, første gang så hvordan «Lesekompis» fungerer i praksis.

– Det satt flere eldre mennesker ute på gårdsplassen sammen med hvert sitt barn. De kalte det «PPP» (som står for «pause, prompt, praise». Se faktaboks, red.anm.), og det var en ordning de hadde med pensjonister i området, sier Nielsen.

Vi er på Bogstad skole, der vi møter Nielsen, som er ressurslærer på skolen, samtidig som hun er initiativtaker til Lesekompis-prosjektet. Med på samtalen er også sosiallærer Anette Weiberg-Aurdal, som også er leder for biblioteket på skolen, lesekompis de siste seks årene, Anne Gill, og de to elevene Thea Storaas Thoen (6B) og Madeleine Franck Berg (7C).

Skaper en relasjon

Inspirert av erfaringene fra Australia satte Sandra Nielsen i gang Lesekompis på Bogstad skole i 2009.

– Jeg ville gjerne ta med meg denne metoden til Norge, sier Nielsen, som forteller at hovedpoenget med PPP er at her er det barna som leser for den voksne, ikke omvendt.

– Samtidig har den voksne fått opplæring og veiledning. Når barna leser feil, har vi voksne en tendens til å fortelle dem hva som er riktig, gi dem svaret. Da lærer de ikke så mye. Vi bør heller gi dem hint om hva som er riktig, sier Nielsen.

Siden 2009 har Lesekompis-prosjektet gått jevnt og trutt, med pensjonister i nærmiljøet. Mellom to og fem lesekompiser har møtt opp jevnlig på Bogstad skole siden den gang og blitt lest for – til både glede og nytte for både eldre og yngre.

– Det bygger på relasjon og tid. Den voksne må ha tid til å bygge relasjonen og til å repetere det som er lest, snakke om det som er lest underveis. De må ta opp og snakke om vanskelige ord underveis og også ha tid til å se barnet, sier Nielsen.

– Lesing er kjempeviktig, og det å ha voksne, trygge, gode personer som kan sitte ned og ha tid til deg, det er uvurderlig. Det har så god effekt på barna, sier sosiallærer Anette Weiberg-Aurdal, som altså har ansvaret for skolens bibliotek.

Måtte ha noe fornuftig å gjøre

Anne Gill bor på Lysejordet, og for seks år siden så hun i bladet til Røa Seniorsenter at Bogstad skole søkte etter lesekompiser. Som pensjonist så hun etter flere meningsfulle aktiviteter å fylle dagene med.

– Jeg kjedet meg litt og måtte ha mer fornuftige ting å gjøre, gjerne noe fast, sier Gill, som nå tar gåturen fra Lysejordet til Bogstad to ganger i uken for å bli lest for.

– Dette opplegget, som jo egentlig bare tar bittelite grann tid, er veldig fint. Og så får jeg trimmen, sier Gill.

– Hva gir det deg å møte disse barna og ungdommene?

– Det er kjempegøy å jobbe med barn og ungdommer. De er så positive, så det er rett og slett hyggelig. Jeg klarer ikke å se det på andre måter.

Og jeg merker at de blir flinkere. De gjetter mindre når de leser, de blir flinkere til å dele opp lange ord og bedre til å se på endelsene. De tar hintene jeg gir dem, sier hun.

– Også er de bestandig blide! smiler hun.

Møter to jenter

For tiden møter hun Thea i 6B og Madeleine i 7C, hver for seg, hver uke til lesestund. De forteller begge at de slet litt med lesingen tidligere, men nå går det veldig mye bedre. De lovpriser Lesekompis-ordningen.

– Det var litt skummelt i starten, men etter hvert som man blir mer kjent med hverandre, blir man mer trygg. Da tør man å si feil, og da går det lettere, sier Madeleine, som sier at hun lenge syntes det var vanskelig å finne de riktige og interessante bøkene å lese.

– Det er ikke alltid lett å finne de riktige bøkene, og da blir det kjedelig å lese, sier hun og forteller at gjennom «Lesekompis» har hun blitt vant til å lese høyt, og da er det heller ikke noe problem lenger å lese høyt for klassekameratene.

– Vi merker at Anna bryr seg om oss, og at hun ønsker at vi skal bli gode til å lese. Vi vet også at hun gjør dette gratis for oss, sier Thea, som mener det passer veldig bra at dette skjer rett etter skoletid.

– Ellers er det jo lekser, og det skjer gjerne noe på ettermiddagene. Man får ikke alltid roen til å få satt seg inn i bøkene. Men det får vi her, sier Thea.

De to jentene forteller at de snakker ikke bare om lesing med lesekompis Anne. De prater om hva de har gjort i helgen, hva som skjer fremover og mye annet.

– Det blir en veldig god relasjon mellom lesekompis og elev, sier Sandra Nielsen. – Det er mange som har foreldre som har en hektisk hverdag. Her kan elevene senke skuldrene og gjort noe fornuftig på en hyggelig måte.

– Jeg husker at jeg slet litt selv med lesingen da jeg var barn. Jeg kunne trengt en lesekompis selv den gangen, så jeg vet litt om hva de strever med. Jeg måtte jobbe veldig mye med leseleksene, sier Anne Gill.

Trenger flere lesekompiser

Nå er Bogstad skole nede i to lesekompiser, og behovet er større enn det. Derfor søker skolen etter flere som kunne tenke seg å bruke litt fritid på å bli lest for – og veilede barn eller ungdommer.

– Her har man mulighet til å komme litt ut av sin egen lille boble. Jeg oppfordrer andre veldig til å gjøre dette. Du får veldig mye tilbake, og du bruker ikke all verdens tid, sier Gill.

Gill forteller at det er hyggelig å være en del av miljøet på Bogstad skole.

– En liten gutt lurte veldig på hvem jeg var bestemor til. Jeg sa at jeg var lesekompis. Nå sier han alltid «hei, kompis!» når vi møtes. Når jeg går på Røa Senter, hender at ungdommer som har sett meg på Bogstad skole, sier hei. Det er veldig hyggelig, sier hun.

PS! Ønsker du å vite mer om «Lesekompis» på Bogstad skole, ta kontakt med Sandra Nielsen. Skolens telefonnummer er: 23 25 49 00. Hun kan også nås på epost: eller via mail: sandvn2708@osloskolen.no

Fakta om PPP

PPP reinforced reading (Pause, prompt and praise)
Forsterket lesing: vent – hint – ros

Leseveiledningsmetodikk fra Maquarie University i Australia som baserer seg på flere års forskning og grunntanken at barn lærer å lese AV å lese.

Det er naturlig og viktig å gjøre feil. Gjennom disse feilene lærer elevene strategier gjennom veiledningen ved å se på sammenhenger, se på lydene i selve ordet og selvobservering (selvkorrigering).

Viktig at leseren leser på riktig NIVÅ. Dette vil si at teksten byr på noen utfordringer ved ukjente ord, men inneholder nok kjente ord tit at eleven kan forutsi hva som vil skje i historien.

Forskningen viser at elevenes pauser og nøling under lesingen er en viktig del av å lære å lese. Pausen gir dem mulighet til å finne ut ordet på egenhånd. Dersom de får svaret umiddelbart når de møter på problemer under lesingen vil eleven raskt ble en avhengig og passiv leser (spør i stedet for å finne svaret selv).

Lesing skal oppleves som noe meningsfylt og positivt. Selve essensen i metodikken, er den spesifikke rosen. Gjennom spesifikk ros får elevene en god mestringsfølelse samtidig som de får tips til nyttige lesestrategier.

LES OGSÅ: Derfor er Bogstad skole ledende i Oslo

Røa bibliotek skal bli et sted å være

Dette kan bli nye Smestad

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse