– Å elske hverandre er det viktigste

– Å elske hverandre er det viktigste

Finn Ø. Letting har debutert som forfatter i sitt 100. år. Foto: Fredrik Eckhoff

– Når jeg dør, er jeg ferdig med meg. Jeg skal ingen steder, verken hit eller dit. Da er det kjemien som overtar, sier Finn Ø. Letting, bokdebutant i moden alder.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.09.2016 kl 08:15

HOLMENKOLLEN: Letting skuer utover byen. Her i Måltrostveien har han bodd siden han og broren bygde en tomannsbolig sammen i 1954. Det har blitt familie, fire barn faktisk, i denne fine skrenten i Holmenkollåsen. Nå er det han og kona som bor igjen der, og de sier de trives så godt at det er vanskelig å flytte.

Skrev for sin egen del

Som allmenpraktiserende lege i et helt liv, er det mange som kjenner Letting. Det er blitt noen år siden han trakk seg tilbake som 72-åring. I august rundet han 99, og da mente han det var på tide å prøve noe helt nytt: Å gi ut sitt debutverk, som han har jobbet med i mange, mange år. Boken «Nestekjærligheten, hvor ble det av den følelsen?» er et faktum, og det er naturlig å spørre forfatteren om hvem han har skrevet boken for.

– Jeg har vel først og fremst skrevet den for meg selv, smiler han. Men legger til at han syns den burde være interessant for både kristne og ikke-kristne, noe som skulle bety de fleste av oss.

Den pensjonerte legen har brukt et langt liv på å gruble – og han har brukt mye tid på religion. For å forstå litt om hvordan det er blitt slik, må vi omtrent 100 år tilbake i tid.

Streng metodist-oppvekst

Letting bodde sine første år ved Sportsplassen på Ekeberg, senere i Sporveisgaten, med en far som ikke var særlig opptatt av religion, og med en mor som var en rak motsetning.

– Min far var likegyldig til religion. Han var bare snill. Men min mor tok religionen veldig høytidelig. Jeg vokste opp i et meget kristent hjem, sier Letting.

– Det var nokså mye som var synd, smiler han og forteller om at når de andre guttene dro på kino, måtte han dra hjem. Unge Finn fikk heller ikke lov av sin mor å delta på kristendomsundervisningen på skolen.

– Da satt jøden og jeg ute i skolegården, sier Letting, som heller ikke fikk lov til å være med på de kristne speiderturene om søndagene, for da måtte han gå i kirken.

– Grunnen til at jeg ikke fikk delta i undervisningen på skolen, var at den var om luthersk kristendom, sier Letting, som etter hvert så at det ikke var store forskjeller på luthersk kristendom og den metodistiske. Der var imidlertid hans mor ikke enig.

– Min mor mente at metodistene hadde en mer inderlig tro, sier Letting.

Tidlig skeptisk

Allerede ganske tidlig begynte han å stille seg kritisk til morens religion, men han var i mange år med i det kirkelige livet, sammen med hele familien, som etter hvert vokste seg stor – og troende. På det meste hadde Letting syv søsken. Selv var han den eneste blant søsknene som tidlig begynte å stille kritiske spørsmål til troen.

– Jeg begynte tidlig å diskutere med moren min om Gud og slike ting. Hun var snill, men myndig. Hun hadde sine sterke kristne meninger, sier han.

– Jeg hadde vanskelig for å tro på dette usynlige som skulle eksistere. Jeg har vært interessert i temaet i alle år, den usynlige, høytidelige Gud. Folk sier "jeg tror på Gud", men hva tror de egentlig om Gud? Det lurer jeg mer på, sier Letting.

Enorm interesse for temaet

Disse spørsmålene har vært med Finn Letting i alle disse årene, og det har ikke stått på interessen for å finne ut av saker og ting. I bokhyllene på hjemmekontoret sitt, der han gikk til anskaffelse av sin første PC som 92-åring, står hyllemeter på hyllemeter med litteratur.

– Jeg har lest mange bøker om religion, noen av dem flere ganger, sier han. Derfor er det heller ikke overraskende at det er mye bibelhistorie med i det som etter hvert ble til hans egen bok.

Letting forteller Akerspostens utsendte om kristendommen som bygger på tidligere religiøse sekters tro, om Abraham, Isak og Jakob, om Moses som fornyet jødedommen etter at han i ørkenen mente at han så den ellers usynlige Gud. Og han forteller om Paulus, som startet som jøde, men til slutt ble utstøtt for han hadde en ny tro, nemlig at Jesus var født som Guds sønn.

– I boken min er det en lang historie om akkurat dette, som hører med til bibelhistorien, sier Letting.

Lettings familie fortsatte i det religiøse sporet, med Finn som det «sorte fåret». To av hans søstre giftet seg med metodistprester, mens en bror giftet seg med en prestedatter. Letting forteller at det var lite diskusjoner om religion med søsknene. Han konstaterte bare selv at han så annerledes på det.

– Jeg har strevd og har nok vært veldig alene med mine tanker om Gud, erkjenner han.

– Prøvde du å tro?

– Nei, ikke egentlig. I hvert fall ikke da jeg ble så stor at fornuften overtok, sier han.

Det viktigste ved religion, ifølge Letting

Selv om Letting etter hvert har kommet til den erkjennelsen at han ikke tror på Gud, er han likevel opptatt av sider ved kristendommen.

– Nestekjærligheten, sier han og peker på boken som ligger på stuebordet.

– Boken min bygger på Jesu’ nestekjærlighet. Og der er jo alt bra. Jesus fremstilte sin Gud som en snill far i himmelen, en som ønsket at menneskene skulle være snille mot hverandre og ha det godt. Det har jeg sansen for, sier han.

– Du skal elske din neste som deg selv. Det har mange glemt. Mange elsker vel på en måte seg selv først og fremst. Det er ikke det som er budet! sier han engasjert og legger til at han slett ikke har noen problemer med folk som er trygge i sin tro.

– Det spiller liten rolle. Det er livet som teller. Å elske hverandre er det viktigste, mener han.

– Skal ingen steder

Dette har vært en lang og komplisert prosess for den 99 år gamle legen. Nå har han slått seg til ro med konklusjonen at han er ikke-troende.

– Når jeg dør, er jeg ferdig med meg. Jeg skal ingen steder, verken hit eller dit. Da er det kjemien som overtar, sier han enkelt, før vi tar en tur ut på terrassen, der formiddagståken har lettet, og vi kan se utover nye Røa bad og Ullernåsen, blant mye annet.

– Det er fint på Røa, kanskje vi skal flytte dit, sier han til kona, som nikker og innrømmer at den bratte skråningen opp til inngangen i Måltrostveien begynner å ta på, særlig når vinterføret kommer.

Men først er de to litt spente på hvordan boken hans blir mottatt, selv om han altså mener at han har skrevet den først og fremst for egen del.

Boken «Nestekjærligheten, hvor ble det av den følelsen?», kan du for øvrig bestille på internet fra forlaget Licentia eller hos nærmeste bokhandler. Fra Røa bokhandel meldes det av boken står og venter på deg i hyllen.


LES OGSÅ: Nye Hovseterhjemmet med takterrasse og champagneutsikt

Vil rive 8 villaer i "vernet" område

Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!