«Smestad: Byrådet fremmer sosial boligbygging for de rike»

HJELP TIL MARCUSSEN: Fra rekkehus og eneboliger i Priorveien er det kort vei til blokkene i Gullkroken eller til andre leiligheter i en variert bebyggelse. Internkrisen er avblåst. Foto: Vidar Bakken

"Byråden skryter av å ha bevart Nedre Grefsen, men kunne like gjerne brukt de samme argumentene om Smestad."

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 29.06.2018 kl 15:14

Jeg vil understreke at jeg i dette innlegget forholder meg til byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussens argumentasjon for å ta Nedre Grefsen ut av kommuneplanen som utviklingsområde. Bytt ut Nedre Grefsen med Smestad, så holder argumentasjonen fremdeles mål, mener jeg.

Byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) troppet opp på Nedre Grefsen sammen med lokale politikere og leder av byutviklingskomiteen, Victoria Marie Evensen (Ap) til intervju med Nordre Aker Budstikke (NAB). Hensikten var å begrunne hvorfor byrådet vil spare Nedre Grefsen for bymessig fortetting.

Les saken i NAB: To grunner til at byrådet vil redde Nedre Grefsen

Marcussen skryter i intervjuet av småhusområdet med sin nærhet til bygårdbebyggelsen på nedsiden av Storo-krysset.

– Det gjør at man kan bli boende i det samme området i en periode av livet hvor man har andre behov. Her på Nedre Grefsen er småhusene et supplement til all den bygårdsbebyggelsen som er på nedsiden av Ringveien, sier Marcussen til NAB.

Marcussen sier etter innspillene til kommuneplanen : For egen del ble jeg mye mer klar over hvordan dette området fyller ut området som er nedenfor Ring 3, sier Marcussen, og viser til at småhusbebyggelsen bidrar til en «variasjon i boligstørrelse og boligtyper» i området rundt Storokrysset.

Her blir jeg litt usikker på hva Marcussen mener. Ringveien deler denne delen av byen i to, med to helt forskjellige boligstrukturer. Småhusbebyggelse på den ene siden og bygårder og gater på andre siden, som altså variasjonen består i. Det man har oppnådd, er å opprettholde småhusbebyggelsen uten innblanding av bymessig fortetting og dermed beholdt småhusstrukturen.

Et av byrådens kronargumenter er at i motsetning til på Smestad, så kan man på Nedre Grefsen flytte internt i området, altså fra bygårder til småhus i ung alder eller fra småhus til bygård som senior. I tillegg mener byråden at gjennom å bymessig fortette Smestad, så vil man kan kunne løse problemet med Smestadkrysset. Journalisten fra NAB spør under intervjuet om følgende:

– Smestad er et annet området der det har vært mye bråk etter at man fant ut hva kommuneplanvedtaket fra 2015 betydde. Men Smestad fikk ikke samme behandling som Nedre Grefsen i deres forslag?

– Nei, på Smestad er vurderingen en annen. Blant annet Smestadkrysset, som det absolutt er stort potensial for å bedre, både med tanke på fremkommeligheten for gående og syklister…

– Det høres jo litt ut som samme type potensial som krysset nedenfor her, Storokrysset, har?

– Nja, ikke helt
. Her kan du krysse over i fotgjengerfelt. I Smestadkrysset må du som fotgjenger gå under veiene blant annet. På Smestad har man mulighet til å få et bedre nærmiljøsenter rundt kollektivknutepunktet. Den prosessen som er i gang med områdereguleringen, og hvor også medvirkningen har vært en helt annen enn det byrådet har lagt opp til tidligere, så er det potensial til å gjøre Smestad bedre enn det er i dag, sier byråden.

Her må vi stoppe opp litt. Fordelen med Storokrysset er at man kan krysse over i fotgjengerfeltet med fem kjørefelt og to trikkelinjer? Ulempen med Smestadkrysset er altså at barn og andre kan passere krysset trygt under bakken. Det er litt tungvint med gående og syklende under bakken, men det er vel ikke det som er problemet knyttet til å utvikle Smestad? Dette krysset må finne sin løsning om kommuneplanen med Smestad blir vedtatt eller ikke. Som tidligere sagt har Akersposten i flere tiår hatt fokus på problemene knyttet til trafikkavviklingen i og rundt Smestadkrysset. Også som tidligere sagt, kan endring av krysset få konsekvenser for området i umiddelbar nærhet. Men igjen, man kan ikke bruke Smestadkrysset som begrunnelse for å bygge ned hele området. Og til orientering Marcussen, Smestad er ikke et kollektivknuteprunkt. Det rotes alt for mye med disse begrepene.

Les også: – Ullern blir en eneste stor byggeplass i årtier

Så er det dette med nærmiljøsenter. Til dags dato har i hvert fall ikke jeg hørt at Smestad-folket har klaget på mangel av et nærmiljøsenter. I nærområdet ligger Smestad sykehjem, Ullern Frivilligsentral og Ullern bydelshus med alle sine tilbud. Rett ved stasjonen er det et vell av tilbud når det gjelder lege/medisinsk og pleietilbud. Tannlege er ikke noe problem. Kiosk, restaurant, apotek, dagligvare og bensinstasjon gjør at de flestes daglige behov er tilfredsstilt. Smestaddammen med tilliggende park og grøntdrag er også i umiddelbar nærhet. Nok om det.

NAB skriver videre:

Hun mener også boligsammensetningen på Smestad er en annen enn hva som er tilfellet rundt Storo:

– Det gjelder også muligheten til å flytte internt i området. På Smestad er det lite leiligheter, for eksempel for barn som flytter ut og ikke har råd til å kjøpe villa, eller eldre som ønsker å flytte fra enebolig til leilighet. På Nedre Grefsen har man mye bygårdsbebyggelse på nedsiden av Storo.

Dette viser at Marcussen i stedet for bare å skryte av prosjekter de har vedtatt ikke blir noe av, må ta seg en tur til Smestad. På andre siden av Monolittveien finner du variert boligbebyggelse, alt fra ti etasjers blokker i Gullkroken, til bygårder og moderne leilighetskomplekser med til sammen flere hundre leiligheter. Og hva er dette med at barn som flytter ut og som ikke har råd til å kjøpe villa? Problemet er vel heller at de ikke kan kjøpe en villa i området de har vokst opp i, fordi den da er revet på grunn av bymessig fortetting. Hvorfor vil Marcussen villastemple hele området, som stor grad består av mindre eneboliger og rekkehus? Uansett, har du ikke råd til noe av dette som voksen, så vurderer ikke en nyetablert familie nye leiligheter til 100.000 kroner kvadratmeteren. Og hvorfor skulle disse "villabarna" lengte etter leilighet i en blokk på Smestad bare fordi de er vokst opp i området?

I et debattinnlegg i Akersposten gjentar Marcussen dette:

«Å utvikle området rundt banen og bussene slik at det blir tettere bebyggelse og flere leiligheter, gjør at det blir større mangfold i boliger på Smestad, og flere lokale tilbud. Flere leiligheter vil gjøre at barn som vokser opp i området lettere vil kunne få egen bolig i området når de blir voksne og at seniorer kan flytte over i en leilighet når de ikke lenger ønsker å bo i enebolig. Forhåpentligvis vil det også bidra til at de som har råd til leilighet, men ikke villa, kan bosette seg i området hvis de ønsker det.»

Denne argumentasjonen er helt uforståelig. For det første blir barn som vokser opp i dette området ikke nødvendigvis knyttet til «livmoren» resten av livet. Dessuten, de fleste som gifter seg eller blir samboer, får oftest en partner som ikke er fra samme område. Derfor er dette med intern flytting et fryktelig dårlig argument. Ønsker Marcussen altså at «rikingene» skal fortsette å avle frem nye «rikinger» på Smestad? Tenk om de skulle havne i den ugunstige situasjonen at de ikke har råd til villa. Stakkars dem. Tiby dem en rådyr leilighet i stedet! Det er det man kan kalle sosial boligbygging for godt bemidlede. Det visste jeg ikke fantes.

Så er det likevel faktisk slik at noen har mer penger enn andre, fortjent eller ikke. Problemet er at disse «rikingene» også får barn og kan kjøpe en bolig i området. Tenk så fælt om det skulle komme rikinger inn i villaer som ikke har vokst opp på Smestad! Jeg tror også Marcussen glemmer at intern flytting ofte løses gjennom arv.

Litt mer relevant er det at eldre mennesker gjerne vil bli boende i området de har bodd i hele sitt liv. Da tror jeg nesten byrådet heller burde være mer bekymret for de eldre som blir plassert på sykehjem langt unna eget ønske. Men her og nå kan vi berolige Marcussen. I tillegg til flere hundre leiligheter i nærområdet, står Hoff og Skøyen foran en gedigen boligutvikling, som allerede er godt i gang. Smestad-folket føler seg hjemme i denne delen av Ullern og vil neppe ønske at den svære villaen deres skal bli erstattet av en boligblokk for å komme så nær sitt gamle hjem som mulig.

Til NAB sier Marcussen:

– Vi får inn mye kunnskap som vi ikke nødvendigvis fra kommunes side ville hatt i utgangspunktet. Hensikten med en medvirkningsprosess er jo ikke at man skal få masse innspill og så legge frem nøyaktig det samme resultatet. Mange av innspillene her fra Nedre Grefsen har veid tungt.

Javel. Men hva så med innspillene fra Smestad?

I debattinnlegget sitt i Akersposten skriver Marcussen: "I tillegg vil jeg nevne at det også er beboere på Smestad som er positive til utvikling og byrådet forsøker å finne en god balanse for området som ivaretar de kvalitetene som finnes i dag og som tilfører nye, gode grep for området."

Les også: Marcussen: "Smestad kan bli bedre enn idag"

Mange er positive til utvikling, men spørsmålet er igjen hvilken utvikling? Jeg vil igjen minne Marcussen på å skille innspillene som kommer fra Smestad-beboere som er genuint opptatt av bomiljøet, fra enkelte Smestad-beboere som har alliert seg med store boligutviklere, som er genuint opptatt av profitt.

Oppsummert. Hvis Smestadkrysset og intern flytting blir stående som hovedargument for å bygge ned småhusområdet, blir det vel tynt. Nå har jo befolkningseksplosjonsargumentet også mistet sin kraft. Nedre Grefsen og Smestad har store likhetspunkter og argumentasjonen for å beholde Nedre Grefsen passer like godt på Smestad. Dessuten har byrådet droppet stjerneargumentet med å bygge byen innenfra og utover langs banenettet, etter at Borgen ble tatt ut av forslaget til kommuneplan. Hva står vi da igjen med?

Vi lar Marcussen avslutte fra NAB:

– Jeg syns det er utrolig fint her, bare så det er sagt, svarer Hanna Marcussen.

– Men det hadde vært fint med noen blokker her også?

– Nei, egentlig ikke. Oppriktig så mener jeg det at kombinasjonen av byen som er nedenfor, og dette området som supplerer all byutviklingen som foregår på nedsiden av Ring 3, er veldig bra. Småhusområder er kjempeviktige for byen. I media fremstår det som om dette byrådet har ønsket inngripen i veldig mange småhusområder, og det stemmer ikke. Småhusplanen har hele tiden ligget fast. Og nå går vi enda lenger og tar blant annet dette området ut som utviklingsområde. At det er et godt bomiljø her har vi fått mange tilbakemeldinger på, sier Marcussen, og legger til:

– Vi er opptatt av å beholde barnefamiliene i byen, og også med de brillene på er Nedre Grefsen et viktig område å ta vare på.

Det er altså Nedre Grefsen hun snakker om og ikke Smestad, hvis du leste litt fort.

Vidar Bakken
Redaksjonssjef Akersposten

Les også:

"Direkte skandaløst"

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon