«Slaget om ulovlig oppført land i Bestumkilen»

Kommentar: Vidar Bakken

HVORDAN ER DET MULIG?: Dette landområdet på rundt 10 mål, her med bobiler på, ble altså fylt opp ulovlig uten at noen reagerte. Legg merke til roklubbens klubbhus, nå i skogkanten. Herlige 80-tall. Foto: Google Maps

I prinsippet anlegges enden av robanen i vann, mens krangelen går på hvem som skal disponere den ulovlige oppførte oppfyllingen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.04.2018 kl 09:58

Akersposten
Akersposten Media

På 1980-tallet kom noen på tanken å ta ut masser fra tunnelprosjekter og dumpe den i sjøen i Bestumkilen. Ingen vet hvem som sto bak dumpingen av disse enorme massene, og ingen vet hvem som eventuelt ga tillatelse. Det er jo bemerkelsesverdig i seg selv, i og med at det er snakk om et omfattende arbeid over tid. Riktignok skjedde det mye rart i Oslo kommune på 80-tallet, men likevel. Det som er sikkert er at dumpingen var ulovlig.

I og med at dette har skjedd mot landsiden som Statsbygg forvalter, så er dette blitt en del av Statsbyggs forvaltningsområde. Dette «ingenmannsland» har også blitt en del av verneplanen for Bygdøy med egen reguleringsstatus. Oslo Roklubb som hadde klubbhuset i vannkanten, befant seg plutselig i skogkanten i stedet, langt fra klubbens naturlige element.

Kommentar fortsetter under bildet.

Se bildet større

FØR: Dette flyfotoet fra 1966 viser landområdet i Bestumkilen før det ble fylt opp innenfor den røde markeringen. Det røde punktet viser Roklubbens den gang plassering av klubbhuset. I forgrunnen Norges Varemesse. Foto: Oslo Byarkiv

Bystyret har vedtatt at det skal anlegges ro- og padlebane i Bestumkilen, hvor en liten del av den ulovlige oppfyllingen må fjernes for å gi plass til nødvendig avslutning/oppbremsing for banen. Som mange vet, så falt ikke dette i god jord hos båtopplagsforeningen. Foreningen trenger både lovlig og ulovlig oppfylling til båtopplag, men kampen mot anleggelse av full ro- og padlebane tapte de.

Siden har Plan- og bygningsetaten gitt dispensasjon fra reguleringsplanen slik at det blir plass til publikumsarealer med tursti, benker, strandområde mot robanen, samt brygger og et dommertårn. Båtopplagsforeningens advokater har påklaget dette med dispensasjoner og mener at det innebærer at en betydelig del av båtopplaget går tapt, selv om det dreier seg om cirka to prosent av det totale opplagsområdet. Fylkesmannen har så avgjort at advokatene har rett på bakgrunn av bystyrevedtak og reguleringen for området, og at det eventuelt må en omregulering til for å få godkjent tursti og publikumsområde.

Spørsmålet er da om alt arbeidet Bymiljøetaten har gjort i Bestumkilen er forgjeves og om Fylkesmannens avgjørelse innebærer at det berørte området må tilbakeføres til original tilstand. Det ville i så fall bety at tonnevis med sterkt forurenset masse skal tilbake i sjø og på land. Bymiljøetaten har budsjettert med 8 millioner kroner til fjerning av denne massen, som ifølge anmeldelsen til Fylkesmannen skyldes avrenning fra ulovlig bunnstoff, bunnstoff som ble forbudt allerede i 1989. Selv om båtopplagsforeningen ikke kan forstå at forurensingen skyldes virksomheten på stedet, så er forholdet meldt inn hos Fylkesmannen.

Hvis Fylkesmannen krever tilbakeføring, er det snakk om mange millioner i tap, i tillegg til at etaten allerede har brukt millioner av eget budsjett for å fjerne sterkt forurenset masse, samt at det vil ta kanskje to år før en omregulering er på plass. Så må man jo spørre seg, hvorfor er båtopplagsforeningen og ikke minst småbåtutvalget i Oslo kommune så opptatt av å «sabotere» ro- og padlebanen? Det har ikke vært måte på av protester mot banen og forsøket på å bevare status quo.

Småbåtutvalget består av et flertall av representanter for båtforeninger og båtopplag i tillegg til tre politiske oppnevnte representanter. Ingen representanter for for eksempel ro- eller kajakklubber er med i dette utvalget. Det spesielle med dette utvalget er at de disponerer de pengene som de ulike foreningene og opplagene betaler i leie til Oslo kommune. Og den havresekken er på mange millioner kroner. Det betyr at de samme pengene går ut igjen til de samme som betaler inn. Genialt, da slipper man mye administrativt arbeid, men i enhver annen sammenheng er dette betenkelig. På toppen av det hele er en representant fra Bymiljøetaten sekretær for utvalget, som da til alt overmål er med å motarbeider etatens eget prosjekt i Bestumkilen. Vanskelig å følge med? Helt enig.

Det er en uttalt målsetting at båtopplaget i Bestumkilen kommer til å bli historie i forbindelse med områdereguleringen av Skøyen. Det er naturligvis helt opplagt at Oslo kommunes største areal i Oslo vest må komme allmenheten til gode, med den forventede befolkningsveksten i Skøyen-området og aksen Skøyen-Lilleaker. Nå er det mange som har stilt spørsmålet om ikke dette skulle vært gjort tilgjengelig for lengst.

Båtopplaget, som har skiltet tursti gjennom området, er «privatisert» på en måte som gjør at de færreste opplever dette som en del av et friområde/turvei. Denne journalist har opplevd under fotooppdrag på området en vaktmann som har startet med «hva gjør du her?». Turstien i Hengsåsen på Bygdøy har til dels vært umulig å finne gjennom et båtopplag som er et effektivt stengsel mot friområdet på Bygdøy. Akersposten har hatt flere saker om båtopplaget som fremstår som en asfaltørken strødd med båtstativer hele sommerhalvåret. Tross gjentatte oppfordringer om å gjøre dette til en aktivitetsområde for allmennheten i sommerhalvåret, så skjer det ingenting.

Selv om den ene politikeren etter den andre har stått der nede i Bestumkilen og sagt at her skal det ryddes opp og åpnes opp for publikum, så har det ikke skjedd noen ting. Det eneste som er av aktivitet, er utleie av plass til bobilturister på Statsbyggs område, som gjennom mange år har gitt millioner av kroner i kassa til båtopplagsforeningen. Til alt overmål ble dette i årevis gjort uten lovlig leieavtale med Statsbygg, som Akersposten tidligere har avslørt.

Ikke nok med det. Oslo kommune klarte å leie ut Statbyggs tomt til båtopplagsforeningen til vinteropplag, uten å ha avtale med Statsbygg. Da dette ble avslørt av Akersposten, måtte kommunen ut med et betydelig beløp til Statsbygg i etterkant for urettmessig utleie – mer enn 400 000 kroner. Hvordan kunne alt dette skje? Ingen vet.

Båtopplagsforeningen har i alle år hatt en svært gunstig leieavtale med Oslo kommune. Det gikk tiår uten at denne ble regulert. Foreningen kan da gi gunstige priser til båtfolket for vinteropplag, underforstått at kommunen subsidierer båtfolket. Når så menigmann går rundt og ser båter i millionklassen (jada, vet at det er mindre båter også), så er det det med mild forundring man kan spørre seg om hensikten å subsidiere denne delen av friluftslivet. Historisk sett er nordmenn et sjøfarende folk, men det er grenser for alt. Sveipturer gjennom båtopplaget under båtpuss-sesongen, i den tiden man kunne se av bilskiltene hvor eierne kom fra, viste at til og med Oppland og Hedmark var godt representert i likhet med nærområder til Oslo. Joda, folk fra innlandet har også rett til å nyte sjøens gleder. Mjøsa blir ikke helt det samme.

Oslo Kajakklubb, som er en av klubbene som har kjempet for robanen, mente Fylkesmannen hadde lagt feil lovanvendelse til grunn for sitt vedtak og at det er snakk om en svært liten del av båtopplaget. I tillegg vil ikke det opparbeidede området være til hinder for at vinteropplag kan fortsette som før. Det er jo for eksempel snakk om et asfaltert område rundt innslaget til robanen. Det ville ikke Fylkesmannen høre på, så krav om omregulering står fast.

Båtopplaget i Bestumkilen er en betent sak. For syv år siden kom Bydel Ullern med sitt mulighetsstudie for Bestumkilen, som konkluderte med at båtopplag var arealsløsende.

– Dette er et av de mest attraktive områdene i Oslo. Man må benytte dette til annet enn et passivt båtopplag, som er en asfaltørken om sommeren. Mange tør ikke bevege seg inn på området som ser ut som det er privat. Vi vil frigjøre dette til aktiviteter rettet mot allmennheten, sa bydelsleder i Bydel Ullern, Carl Oscar Pedersen (H) for syv år siden. Han sa også at det var i overensstemmelse med Oslo Høyres program.

Høyres byrådsleder den gangen, Stian Berger Røsland, fulgte opp i Akersposten med også å si at båtopplaget i Bestumkilen var arealsløsende på et viktig område for Oslo. Oslo Høyre med Eirik Lae Solberg i spissen, måtte så drive brannslukking etter møte med representanter for båtopplag og båtforeninger, som skal ha truet med taktisk stemmegiving ved kommunevalget om ikke Høyre garanterte for båtopplaget. Representantene for båtfolket kunne triumfere da Høyre kom med garantien.

Nå er det stort sett bare Frp som står igjen på barrikadene og forsvarer båtopplaget i tykt og tynt, også når det gjelder motstand mot robaneprosjektet, men realitetene vil nok innhente Frp også. Skøyen vil få en områderegulering som vil skyve båtene ut, om det blir til en ny øy i Lysakerfjorden med boblehavn eller andre steder. Det er jo helt opplagt at Oslo kommune med en tomt på 50 mål må brukes til noe annet enn båtopplag, når den samme kommunen vil rive og fortette i etablerte boligområder for å møte en befolkningsøkning. Så skal man da ikke kunne flytte på båter som ligger på land halve året, i det som mange karakterisere som en indrefilet mot fjorden. Samtidig informerer Utdanningsetat og Bymiljøetat om henholdsvis behovet for videregående skole i pressområdet og ikke minst idrettsanlegg/svømmehall og grøntområder med tilgang til sjøen.

Så er det dagens situasjon rundt robanen. Bymiljøetaten har nå en leieavtale med Statsbygg i forbindelse med utviklingen av robanen. Statsbygg har klart gitt uttrykt for at de er fornøyd med etatens planer om å åpne opp området for publikum og vil ikke ha noe imot å forlenge avtalen med kommunen/Bymiljøetaten. Båtopplaget har ingen rettigheter på dette området, og reguleringen for området sier bare at det kan, ikke skal, brukes til båter og parkering. I prinsippet kan det brukes til hva som helst av aktiviteter, avhengig av hvem Statsbygg vil leie ut området til.

I nærmeste fremtid er det å håpe at Fylkesmannens vedtak ikke resulterer i molbo-konsekvenser. Det hadde jo vært en katastrofe om Bymiljøetaten skulle måtte fylle igjen strand og publikumsområde, etter å ha brukt 8 millioner kroner på å fjerne forurenset masse etter virksomheten til båtopplagsforeningen. Dette er penger som skulle kommet idrettsanlegg til gode. Da er det ekstra bittert at den samme båtopplagsforeningen i kompani med småbåtutvalget (består av de samme folkene) i kommunen gjør sitt for å stoppe arbeidet.

Det er jo svært spesielt at dette dreier seg om et ulovlig oppfylt område. Robanen anlegges i prinsippet i rom sjø. Denne journalisten skulle gjerne visst hva båtfolket tenkte da det plutselig kom hundrevis av lastebiler inn på området og massen ble dumpet rett i sjøen. Fordelen var jo at det bare var å asfaltere på toppen og dermed få på plass flere båter i vinteropplag – og velkommen til bobiler.

Men som sagt, skjedde mye rart på 80-tallet. Plan- og bygningsetaten har heller ingen forklaring eller dokumenter i saken. Har noen tips om den ulovlige oppfyllingen i Bestumkilen, så er vi klare til å ta imot.

Vidar Bakken
Redaksjonssjef, Akersposten

Les også:

Fylkesmannen opphever dispensasjoner i Bestumkilen

Bestumkilen sterkt forurenset av miljøgifter fra bunnstoff fra båter

Båter blokkerer den planlagte robanen i Bestumkilen

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse