«Skal alle sykle eller kjøre bil?»

Mange velger å gå ut i veien når fortauene ser slik ut. Arkivfoto: Reidar Martinsen

«Det er kommunen som skal sørge for at de gående skal ha det like sikkert som bilister og de syklende. Hvis ikke bor vi i Bakvendtland.»

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.01.2018 kl 09:46

Akersposten
Akersposten Media

Det er veldig bra at byråd for miljø og samferdsel har stor omtanke for bilførere og syklende og sørger for å salte der de skal ta seg fram. Ulykker er ikke noe vi samler på – verken individuelt eller som samfunn. Derfor ble jeg rystet da jeg leste i Akersposten onsdag, at når det gjelder de gående – så får de klare seg som best de kan. Slik oppfattet jeg i alle fall svaret fra presseansvarlig i Bymiljøetaten. Hun sier at fortauene skal strøs – og oppfordrer befolkningen å sende inn klage hvis det ikke skjer.

Nei.

Det er ikke de gående som skal melde fra om farlig glatte fortau. Det er kommunen som skal sørge for at de gående skal ha det like sikkert som bilister og de syklende. Hvis ikke bor vi i Bakvendtland.

Kommunen skal få ned bruken av salt som et miljøtiltak. Det høres ut som et godt tiltak – når en kun har miljøet i tankene. Men brudd – særlig lårhalsbrudd – kan ikke være noe miljøtiltak. For eldre mennesker kan det bli helt katastrofalt!

Hvem i byrådet tenker på de gående? Forhåpentligvis byråden for eldre, helse og arbeid. Hva sier Tone Tellevik Dahl om denne prioriteringen? Helsemyndighetene vil at vi skal ut og gå. Bevege oss. Frisk luft. Søke sammen og ha et sosialt liv – også når vi kommer opp i alder. Dette for vår fysiske og psykiske helses skyld.

Etter min oppfatning blir det å ta seg fram på bena, direkte motarbeidet av miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg når hun prioriterer bilistene og de syklende – eller mener byråd Berg at alle skal sykle eller kjøre bil?

En kan jo velge å kjøre på de saltede veiene for å unngå fortauene, som ikke brøytes godt nok og som ikke har grus – eller grus som ligger nedfrosset under isen. Men hvor skal en parkere? Parkeringsplasser bygges ikke ut. Tvert om, de legges ned i hurtig tempo.

I dag, onsdag, fulgte jeg oppfordringen om å la bilen stå og tok bena fatt da jeg skulle ut. Med livet som innsats beveget jeg meg som Bambi på isen på fortauene. Jeg kom meg helskinnet fram til Vækerøveien, men her så jeg ingen annen mulighet enn til å gå i den saltede veibanen!

Det kan umulig være løsningen, men selv følte jeg at jeg hadde valget mellom pest eller kolera.

Bjørg Duve

LES OGSÅ: Strøkne bil- og sykkelveier, isglatte fortau

Slik blir du kvitt juletreet

Dette kan bli nye Smestad

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse