«Mens vi venter på en gammel danske»

"Den er sliten nå, den gamle bommen." På Lilleaker går bommen ned opptil 12 ganger i timen. Noen ganger går den ikke opp igjen... Foto: Reidar Martinsen

Det er kryssende interesser på Lilleaker. Partene det handler om, er trikk, buss, biler, sykler og fotgjengere. Alle skal de over fra den ene til den andre siden. Og midt i krigen står en bom som går opp og ned hvert 5. minutt – når den virker da.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 31.07.2018 kl 16:26

Bommen er der for at det ikke skal komme til stygge trefninger mellom partene. Den svakeste part er selvsagt fotgjengerne, men også bilene taper kampen mot trikken. Og en gang i blant smeller det. Og en gang i blant melder bommen pass.

Den er sliten nå, den gamle bommen. Den kom til Lilleaker en gang tidlig på 90-tallet fra Danmark. Sporveien sier at bommen gjør så godt den kan, men det er nå en gang slik at tidens tann setter sine spor på oss alle. Også Lilleaker-bommen.

Når den ikke orker mer, så stopper den. Enten i vertikal stilling. Eller horisontal. Forvirrede trafikanter føler seg forsiktig frem. Bilene i Lilleakerveien synes å ha parkert. Men føreren sitter der inne – og banner. Og lar vreden gå ut over den stakkars bommen. Eller kanskje Sporveien. Det er jo de som eier den.

Og Sporveien skylder på alderen. Sporveien forklarer: – Bommen på Lilleaker er dansk.

– Med andre ord en Gammel Dansk?

– Det kan du si. Problemet er at når den svikter, så tar det tid å få deler. Det er ikke alltid de er på lager heller, dessverre, melder Sporveien ved kommunikasjonsrådgiver Jan Rustad.

Men når bommen virker, og den kan gjøre det i perioder, ja så er den en gedigen sinke-petter for trafikken i Lilleakerveien. Her passerer nemlig 12 trikker hver time. Og på kryssende kurs passerer 16 busser og hundrevis av blister – hver time. Det er kanskje politisk ukorrekt å synes synd på dem, bilistene altså – men de står nå i et hvert fall i Lilleakerveien hver eneste dag, og venter på at den gamle danske skal lette på trykket etter at trikken har tuslet over Lilleakerveien på sin vei mot sentrum eller Bekkestua.

Fotgjengerne svinser også over veien her. De fleste i et felt spesielt designet for dem. Problemet er at feltet er viselig plassert tett inntil bommen. Når derfor fotgjengere – og de har jo alltid retten på sin side, skal over, så kan bilisten som trekker taperloddet her befinne seg midt på trikkeovergangen. Er timingen god, eller veldig gal blir vel riktig å si – ja, så kan den arme bilist få bommen i biltaket. Og det har hendt. Da går gjerne den gamle danske i lås – og må repareres.

Sporveien lover etter hvert bot og bedring. Men ikke med det første. – Det skal komme helt ny bom, sier Rystad. – Og den nye vil være mer driftssikker enn den vi har nå. Vi håper i løpet av 2018 å ha den på plass.

De trafikale forhold på Lilleaker, er på grensen til det uholdbare. Bedre blir det neppe når 2-300 leiligheter tas i bruk på Lilleaker om ett til to år. Utkjøringen fra disse nye blokkene blir rett ut i Lilleakerveien – ved bommen.

Lenger oppi veien,
der hvor den går over i Ullernchausseen, planlegger Statens Vegvesen å snurpe igjen tofelt-passasjen fra Silurveien til rundkjøringen Vækerøveien/Ullernchausseen for å gi plass til bussen. Og til syklister. Det lukter køer av slikt i bydelen.

Det pusles også med planer om å sette en bom i Vollsveien mellom Jar og E18, på andre siden av kommunegrensen. Hvilket vil bety ekstra press på Bærumsveien og Vækerøveien. På Røa er tunnelprosjektet mer usikkert enn noen gang. Dermed vil køene fra Bærum gjennom denne delen av vårt område fortsette. Skal Røa og Lilleaker i fremtiden fungere som gode bydelssentre, så må de trafikale utfordringer tas på alvor.

Et kjøpesenter som CC Vest har i løpet av et år besøk av cirka 2,5 millioner mennesker. Dette representer sannsynligvis rundt 1 million biler – eller rundt 3000 hver eneste dag i gjennomsnitt. I tillegg kommer folk til og fra arbeid. Lilleaker/Lysaker-området har cirka 25 000 arbeidsplasser. Sykkel- og kollektivtrafikk klarer selvsagt ikke å erstatte bilene. Dessuten er et kjøpesenter uten parkeringsplasser selvsagt utopisk.

Heldigvis er Granfosstunnelen nå helt åpen igjen i begge retninger, og dette har gjort forholdene noe bedre gjennom Lilleaker – men presset på dette bydelssenteret er fortsatt svært stort.

På sikt skal også Mustad Eiendom bygge ut mer. Den såkalte Lilleakerbyen blir en realitet om noen år. Dessverre styres utviklingen av utbyggere. Mens infrastrukturen er et offentlig ansvar. Sistnevnte preges av unnfallenhet. Svært lite skjer. Bortsett fra at sykkelen skal få bedre betingelser. Og det er bra. Men dessverre ingen komplett løsning.

Planfritt kryss på Lilleaker er eneste løsning. Som på Røa. Alt vi så langt ser av løsninger, er politiske piskeslag som skal true folk ut av bilen og over på sykkel og buss.

Så enkelt er det ikke. Mange trenger bilen for å løse de hverdagslige oppgaver. Da blir man heller stående i kø for å vente på den gamle danske.

Reidar Martinsen
journalist

LES OGSÅ: Savnet Ullern-jente la igjen telefonen hjemme

– Vi er mer enn en flinkis-skole

Vil fjerne p-plasser etter påkjørsler ved matbutikk

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...