«Jeg ønsker meg politikere som samarbeider for de beste løsningene»

Hanne-Karine Sperre

«Vi tror vi kjenner, og kan, sosiale medier, fordi vi har det gule ikonet til Snapchat eller logoen til Facebook på mobilen vår, hvor vi sender et retusjert bilde med kaninører og heliumsstemme til barna våre. Samtidig som vi begir oss ut på meninger, usaklige og grove, om politikk og politikere.»

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.03.2018 kl 15:27

Akersposten
Akersposten Media

Sylvi Listhaug er i vinden. Mønsteret er det samme som før. Hun skriver et eller annet som er egnet til å provosere på Facebook, flittig, der handlingsdyktighet og ureddhet promoteres med LIK OG DEL!

Jeg skal ikke uttale meg mye om politikk, Listhaug, eller om jeg syns hun har tråkket over en grense, eller om havet av usakligheter hun får tilbake, eller de kvasse innvendingene fra øvrige partiledere.

Men når nyhetene tas inn om dagen, oppleves det drøyt. For alminnelige borgere som bruker stemmeretten, tror jeg det oppleves meningsløst om denne saken skulle gjøre styringen av landet vanskeligere. Listhaug har en ordbruk som skiller seg ut, og er kanskje ikke det som egner seg best, men det er hun dessverre ikke alene om. Så det er viktig å passe munnen sin.

Bildet som tegnes av politikere om dagen, uansett hvilken side de tilhører, gjenspeiler ikke opplagte politikeremner. Kritikken som leses i kommentarfelt, tegner heller ikke et bilde av personer som bør representere stemmer og styre landet. Få ting vekker så sterk kommentarfelt-harme som politisk korrekthet eller ukorrekthet. Moral og folkeskikk viskes ut, der man muligens tror setningene er velutdannede og intellektuelle, og hvor noen går svært langt i sine tilbakemeldinger og karakteristikker på nettet. Sterkt uenig i en sak – og voksenmobberne mener de i ytringsfrihetens navn står fritt til å skrive det de vil.

Det oppleves som om det har blitt en trend å hetse på nett, der det tidligere bare var troll som satt på sine mørke rom bak tastaturet, mens det nå er foreldre, ledere, mannen og kvinnen i gata. Ja, selv politikere. Saklige debatter og uenigheter, synes å være byttet ut med ansvaret for å snakke til hverandre på en saklig måte for å fremme en god debatt.

Hvem som har hovedrollen i norsk politikk i denne sammenheng, er ikke så viktig. Det som er viktig, er oppførsel og karakter. Den ene utelukker ikke den andre. Likevel flyter det av velformulerte presentasjoner av seg, strategisk, for å vinne omgivelsenes gunst. Vi ser det hver dag. Den velregisserte presentasjonen noen bruker, synes ikke bare å være til hensikt for å skape et imponerende bilde av seg selv, men minner også om elementer av at det er synd på en selv.

Den digitale hverdagen har gjort det mulig å sette seg selv i scene på en plattform for meninger og skue, og mange ser ut til å vite hva de snakker om. Altså tilstede i sine liv inni det lille høyteknologiske leketøyet, dypere enn man kan agere i den hverdagslige omgangen med andre mennesker, som vi voksne liker å kalle virkeligheten. Det digitale livet er for mange det virkelige livet, man kommer nærmere noen man vil mene noe om, det nye relasjonelle limet. Det er der man vises, det er der man observeres, og det er der man dømmes. Spørsmålet er om man har kompetanse nok til å gjøre kloke vurderinger før tastetrykkene spruter av gårde.

Voksne mennesker henger ut hverandre, ytrer grov hets og går videre. Vi tror vi kjenner, og kan, sosiale medier, fordi vi har det gule ikonet til Snapchat eller logoen til Facebook på mobilen vår, hvor vi sender et retusjert bilde med kaninører og heliumsstemme til barna våre. Samtidig som vi begir oss ut på meninger, usaklige og grove, om politikk og politikere. Vi voksne trenger ikke bare oversikt over våre barns digitale verden, en god del trenger kontroll på egen oppførsel.

Det politiske spillet, og all hetsen utenfra, kan føre til politikerforakt. Noen ganger synes det som om dere krangler for kranglingens skyld, mens jeg ønsker meg politikere som samarbeider for de beste løsningene. Det gjelder for øvrig også alle som sitter hjemme med ansiktet ned i telefonen og fyrer av salver om alt man vet best. Det er lov å være politisk engasjert, heie frem, og tro på, men hold debatten saklig.

Hanne-Karine Sperre
hanne@karinesperre.no

LES tidligere innlegg, Helt Uten Sperre:

"Wee too"

"Som storesøster til en svært syk mann, som døde, kan jeg kjenne på morens fortvilelse"

"Når foreldre tror at barnas aktiviteter MÅ være ledet av en spesialist"

"Ja til leksefri hverdag"

"Jeg fikk beskjed om å skaffe meg katt i stedet for barn"

"Kaloripanikken"

LES OGSÅ:
"Jeg har drukket mange kaffe på CC Vest"

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse