«Jeg hører folk si «det gikk jo bra før også». Nei, det gjorde ikke det!»

Trafikksikkerhet øker i Norge, heldigvis. Risikoen for å bli drept i trafikken har sunket enormt siden 1970-tallet. Illustrasjonsfoto

Hvordan folk i det hele tatt turde å sette seg i en bil på 1970-tallet – eller nærme seg en vei – er nesten en gåte.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.04.2018 kl 12:35

Akersposten
Akersposten Media

– Én dødsulykke er én for mange, sier veidirektør Terje Moe Gustavsen når han kommenterer at Norge for tredje året på rad er verdens mest trafikksikre land når man ser på antall omkomne i trafikken i forhold til folketallet. Og det er naturligvis sant. For dem som har mistet en av sine kjære i en dødsulykke, er det en fattig trøst at det tross alt er relativt sikkert å ferdes i trafikken her til lands.

I fjor døde 106 mennesker i trafikken i Norge, noe som for første gang på mange tiår gir rundt 20 omkomne pr millioner innbyggere.

Da jeg vokste opp på '70- og '80-tallet, hendte det at familien dro på ferietur nedover i Europa. Med bil. Jeg husker forslaget om å fly ble diskutert, men forkastet. Argumentet om at det tross alt var sikrere å fly, ble nevnt, men det var jo så praktisk å ha med seg bilen.

Så vi pakket vår gullfargede Ford Granada og kjørte av gårde. Mor og far foran, greit sikret med bilbelter – og oss tre barna lett henslengt i baksetet. 79-modellen til Granada hadde ikke noe så fancy som sikkerhetsbelter i baksetene, og jeg husker godt at jeg satt i midten, god fremoverlent med hodet mellom forsetene og fulgte fascinert med på speedometeret når vi cruiset nedover på Autobahn.

Hadde politiet stoppet en familie på tur på motorveien med barn (u-)sikret på en slik måte i dag, ville antakelig turen endt der og da. Men det var sånn det var, og det var ingen andre muligheter.

Det har skjedd så utrolig mye på de nærmere 40 årene etterpå. Bilene har blitt enormt mye sikrere, veiene sikres på en helt annen måte, og legevitenskapen har utviklet seg så mye at langt flere hardt skadde mennesker blir reddet i dag.

Det som har endret seg minst, er farten. Vi kjørte nesten like fort på motorveiene den gang som i dag.

Det hender at vi som opplevde 70- og 80-tallet, snakker om trafikksikkerheten, for eksempel om sikring av barn i bil – et stadig tilbakevendende tema.

Det skal ikke mer til enn en liten ferietur syd i Europa til for å oppdage at vi her i nord er langt, langt fremme når det gjelder å tenke sikkerhet i trafikken. Prøv bare å bestille transport for familien og forklar at også femåringen trenger et eller annet slags sete for å ikke ha sikkerhetsbeltet skjærende over strupehodet i baksetet. Sjansen er stor for at sjåføren, uansett om han er italiensk, gresk, kroatisk, spansk eller engelsk, ser på deg og lurer på om du har det riktig bra.

Så sitter man og prater da, om trafikksikkerhet, og man mimrer noen tiår tilbake. Det er da gjerne en eller annen lirer av seg noe slikt som – og jeg er helt sikker på alle har hørt det sagt i en eller annen form:

«Jeg husker vi satt der uten sikkerhetsbelte i baksetet, bagen med babyen lå løst i setet ved siden av oss. Og når vi syklet, hadde vi ikke hjelm. Det gikk bra med oss også». Sier folk.

Men gjorde det det? Gikk det bra? Ja, med dem som sitter og sier sånt, gikk det bra!

Men med veldig mange andre? NEI! Det gikk ikke så bra!

Det viser tallene, og de er ekstreme. Jeg har slått opp tallene på antall biler i trafikken i 1970 i forhold til i dag, sammenliknet med antall dødsulykker i trafikken i Norge. I 1970 var det rundt 835.000 kjøretøyer i Norge, stort og smått. Det året omkom 560 mennesker i trafikken. Bare i Norge altså. Og det var ikke bare dette året som hadde fryktelige dødstall i trafikken. Snittet for hele 70- og 80-tallet var 442 omkomne årlig.

I 2017 vet jeg ikke helt nøyaktig hvor mange kjøretøyer som fins i Norge, men ut fra tallet jeg fant for 2010, rundt 2,8 millioner, kan vi gå ut i fra at antall kjøretøyer i 2017 var rundt tre millioner.

En rask utregning på kalkulatoren viser at det i 1970 var 1491 kjøretøyer pr omkomne i trafikken, mens det i 2017 var 28.300 kjøretøyer pr. omkomne.

Da kan man altså på en måte slå fast at det i 1970 var 19 ganger større sjanse for å bli drept hvis man befant seg i trafikken – enn det er i dag.

Nå vli antakelig statistikere og andre påpeke at det blir litt for lettvint å regne på denne måten. Kanskje har ikke trafikken økt like mye som antall kjøretøyer? Det jeg ikke sjekket. Og det må også tas med i beregningen at antall hardt skadde i trafikken ikke har gått ned i nærheten av like mye som antall døde.

Men likevel, det har vært en formidabel utvikling i positiv retning. Vi vil aldri komme dithen at ingen dør i trafikken i Norge, men tallet går heldigvis i riktig retning. Bedre og sikrere veier, sikrere biler og flinkere leger bidrar sterkt til dette.

Så neste gang du hører noen som sier at «det gikk jo bra i gamle dager også», kan du si: «Nei, det gjorde ikke det!»

Fredrik Eckhoff
redaktør, Akersposten

LES OGSÅ:
Planlegger 100.000 lastebillass inn i Sørkedalen

"Ikke bruk Sørkedalen som fyllplass"

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse