««Indignert» redaksjonssjef ser på MDGs distriktspolitikk»

DEBATT: Vidar Bakken, redaksjonssjef

FORSVARET: Eivind Trædal (MDG) forsvarer Hanna E. Marcussens (MDG) fortettingsargumenter på Smestad og mener sitt om redaksjonssjefen i Akersposten..

Eivind Trædal forsvarer MDGs boligpolitikk på Smestad og mener redaksjonssjef Bakken i Akersposten er en indignert aktivist. Det er jo til å bli indignert av, men jeg blir heller litt overrasket.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 03.07.2018 kl 00:21

Normalt kommenterer ikke Akersposten debattinnlegg. Det lar vi andre gjøre. I dette tilfellet blir jeg angrepet av MDGs Eivind Trædal og beskyldt for å være indignert aktivist. Det er i forbindelse med min kommentar «Smestad: Byrådet fremmer sosial boligbygging for de rike».

Les Trædals innlegg: «Ensidig om Smestad»

Det jeg biter meg merke i, er at Trædal ikke berører sentrale spørsmål som at prognosene for befolkningsveksten i Oslo nærmest er halvert. Heller ikke at for Oslo vests vedkommende er strategien å bygge byen innenfra og utover langs banenettet forlatt, i og med at Borgen ble tatt ut av forslaget til kommuneplan, men ikke Smestad. To av grunnsteinene for å bygge ut i småhusområdene har mer eller mindre forsvunnet, og da må man se på om «huset» holder på å falle sammen.

For å ta Trædals første argument, hvor han går i rette med meg og sier at ett av hovedargumentene mine er at byrådet «roter med begrepene» når Smestadkrysset omtales som et kollektivknutepunkt. "Men i Smestadkrysset finner vi både bussholdeplass og T-banestopp med høy frekvens. På hvilken måte mener Akersposten at dette ikke er et kollektivknutepunkt? Spør Trædal.

Det er det et ganske enkelt svar på. Smestad er ikke et kollektivknutepunkt, fordi det ikke er det. I forslaget til kommuneplan er Smestad et prioritert stasjonsnært område (se kart i forslag til kommuneplan), som har fått avgrenset et område som utviklingsområde. Det er Skøyen og Lysaker som er tatt ut som kollektivknutepunkter i våre bydeler. Det jeg mener når jeg sier at byråden, ikke byrådet som Trædal sier, roter med begrepene, så er det fordi et kollektivknutepunkt innebærer helt andre føringer, blant annet med hensyn til utnyttelsesgrad og høyder på bygg. Dette er det mange som vet, og da blir det galt når byråd Marcussen hevder at Smestad er et kollektivknutepunkt. Dette må vi holde orden på, selv om Trædal skulle føle at dette er et kollektivknutepunkt.

At det å holde orden på begrepene skulle være et hovedargument fra min side er definitivt feil lest. Hovedargumentet er at begrunnelsen fra byrådens side for å beholde Nedre Grefsen som småhusområde, kunne like godt brukes på å beholde Smestad som småhusområde.

Trædal peker også på at det går mange tomme t-banevogner på denne strekningen. Noe som tyder på lav befolkningstetthet. I rushtiden er det nok mange som har vært indignert langs denne linjen, de gangene t-banen passerer stasjoner fordi vognene er fulle. At det er lite folk på t-banen midt på dagen bør Trædal se på som positivt. Folket er antakelig i arbeid.

At byrådet ønsker at Smestad skal fungere som nærmiljøsenter for flere innbyggere kan heller ikke oppfattes som særlig kontroversielt, skriver Trædal. Neida, det er ikke kontroversielt i det hele tatt. Det jeg stiller spørsmål om, er om det er behov for det. Jeg har ennå ikke møtt noen som har uttrykt behov for et nærmiljøsenter på Smestad. Det Trædal tenker på er at med ny blokkbebyggelse på Smestad kan vi lage et nærmiljøsenter. Man kan ikke argumentere ut fra at Smestad trenger et nærmiljøsenter, men det må fortettes først.

Så vil Trædal drive distriktspolitikk innenfor byens grenser. Han skriver: «Bakken mener det er «uforståelig» at folk kan ha lyst til å bo på stedet de har vokst opp. Det sier kanskje mye om hvor fastgrodd dagens situasjon har blitt i Oslo. Over hele Norge, også i Oslo, finner du folk som er glade over å kunne bli i sitt nærmiljø, og gi barna den samme typen oppvekst de selv har. Bakken mener tilsynelatende at det naturlige er at folk ikke har denne muligheten i Oslo, men i stedet tvinges til å bosette seg andre steder av mangel på tilgjengelige boliger. Men dette er ikke en naturtilstand, det er et utslag av politiske valg. Dette byrådet mener at det er mål at folk skal kunne bli boende i nærområdet om de ønsker det.»

Det er en sterk appell om at det er viktig å drive distriktspolitikk og at politikerne må legge til rette for det. Helt enig. Jeg ser på det som utrolig viktig at det legges til rette for boliger med god infrastruktur og muligheter for etablering av næringsliv og gjerne nærmiljøsenter, slik at barna har en fremtid i bygda. Det er god distriktspolitikk.

Mens Trædal ser på Smestad som ei bygd, ser jeg og mange andre på Oslo som en stor bygd, i betydningen at man må legge til rette for boligbygging som gagner mange. Dette argumentet om at det skal legges til rette for at barna skal kunne flytte tilbake til nærområdet, her i betydningen Smestad, for å kunne bymessig fortette dette området er ganske spinnvilt. Hva er det som er så spesielt med Smestad? Tenk på alle dem som bor i områder hvor det ikke kan eller skal fortettes. Mange barn fra disse områdene må tårevåte bli tvunget ut i den store verden, som i dette tilfellet heter Oslo. Jeg er overbevist om en ting Trædal, at barna på Smestad, når de blir store, vil kunne velge i hundrevis av leiligheter som nylig er bygget, er under oppføring eller skal bygges i en rekke områder i våre bydeler. Nærområdet i en by som Oslo er stort, og gode boliger med gode bomiljøer kan etableres på begge sider av byen, uten å gå løs på småhusområdene mener mange.

Så angriper Trædal mitt utsagn «sosial boligbygging for rikinger». Det var altså i konteksten at man skal bygge for at barna skal kunne komme tilbake til nærområdet Smestad. 100 000 kroner kvadratmeteren er bare et bilde på hvor dyrt det kan være å skaffe seg leilighet i nybygg i våre bydeler. Jeg mener ikke at prisen er konstant uansett hvor mye som bygges. Det er mange ting som påvirker prisen og omsetningen av boliger i Oslo. Det som er hevet over enhver tvil er at prisnivået i Oslo vest ligger høyt og er mindre påvirket av konjunktursvingninger enn i andre deler av byen. Jeg mener fremdeles at å bygge for barna på Smestad er sosial boligbygging for folk med god økonomi. Jeg er sterkt tvilende til om en fortetting av dette området gir adgang til at unge eller familier i etableringsfasen med vanlig lønnsinntekt, vil vurdere dette området. På den annen side er jeg enig i at områder som for eksempel Stanett-tomten på Montebello og parkeringsplassen på Huseby egner seg godt til nye boliger. Det monner også, samtidig som man slipper å rive.

Jeg skrev om Smestad at «mange er positive til utvikling, men spørsmålet er igjen hvilken utvikling? Jeg vil igjen minne Marcussen på å skille innspillene som kommer fra Smestad-beboere som er genuint opptatt av bomiljøet, fra enkelte Smestad-beboere som har alliert seg med store boligutviklere, som er genuint opptatt av profitt.»

Til dette skriver Trædal: "At Bakken mener at den eneste grunnen til at noen kan ha en annen mening om fortetting i området er at de ønsker profitt, er kraftig kost.»

Det var jo ganske kraftig kost fra Trædal. I motsetning til på Borgen, er det på Smestad etablert et selskap med formål boligutvikling av noen beboere i området, som igjen har fått med seg en stor eiendomsutvikler. Når jeg ser at disse i sine innspill er svært positive til høy utnyttelse av Smestad, så er det grunn til å si at motivasjonen for innspill er ulik. Ikke dermed sagt at det også kommer innspill med nyansert syn på fortetting av Smestad. Det er likevel ikke å ta for hardt i at de fleste av innspillene uttrykker sterk bekymring for planer om fortetting på Smestad.

Trædal sier også, "mange flere enn utbyggere og spekulanter som tjener på at flere boliger blir tilgjengelige i attraktive og mangfoldige boligområder med godt lokalt tilbud og godt kollektivtilbud. Fortetting trenger ikke bety «nedbygging» eller «rasering» som enkelte hevder."

Det synes jeg er godt sagt og støtter Trædal hvis han mener det ikke er nødvendig å bygge ned etablerte bomiljøer for å bygge nytt, når det er så mange andre områder å ta av. Jeg håper han får med seg de andre i MDG på det.

Ellers bruker Trædal store deler av teksten på å angripe denne redaksjonssjefen og smeller til med at Bakken har tatt på seg rollen som indignert aktivist. Hvis det betyr at jeg avdekker ting som forsøkes tildekkes, så er jeg enig. Ellers så er jo det en kjent taktikk fra en vi helst ikke vil bli sammenliknet med, plukk ut deler av journalistens innlegg og avslutt med en negativ karakteristikk som setter ham eller henne i et dårlig lys.

Vidar Bakken
Redaksjonssjef, Akersposten

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon