«Hvem eier Røa?»

«Hvem eier Røa?»

"Vi opplever nå altså en grenseoverskridende trend på Røa," skriver Sander J. Tufte. Arkivfoto

Vil Røa-folket aktivt kjempe og ta tilbake sitt «eierskap» og den demokratiske rettigheten for en reell medbestemmelse i utformingen av sitt bo- og nærmiljø? Det spør Sander J. Tufte her.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.11.2017 kl 10:06

Spørsmål om hvem som har «eierskap» i utformingen av fremtidens Røa.

Etter at en ny reguleringsplan for Røa ble lagt frem 22. april 2004, er Røa sentrum under modernisering og utbygging. Den nye reguleringsplanen åpnet for massiv utbygging av boliger og forretningsarealer. Røa skal altså utvikles fra å være en trafikkmaskin med bo- og handlemuligheter til et miljøvennlig sentrum med gode kvaliteter for både beboere og brukere av varehandelen.

Samtidig så jobber kommunen nå med å kvalitetssikre konseptvalgutredningen for en Røatunnel. Utbyggingen av Røa er i full gang, men skjer i rykk og napp, og trafikken over og i Røakrysset er økende. Utbyggingen så langt har realisert høyblokker med bygningshøyde og utnyttelsesgrad som overskrider det som stod fast i den opprinnelige reguleringsplanen der det er spesifisert maks 4+1 etasje. De siste utbyggingsprosjektene med Røa Bad og Røa Torg har klart å få dispensasjon fra reguleringsplanen og har presset seg over de regulerte og avtalte grensene.

Vi opplever nå altså en grenseoverskridende trend på Røa, og nå senest ved at en stor entreprenør prøver det samme med å få igjennom en en plan med et 12 etasjes «signalbygg» på tomten til den gamle, vernede isenkrammen som tilhørte kjøpmannsfamilien Randklev, står i dag. Hva slags «signal» er det dette bygget skal sende hvis et slikt forslag får gjennomslag? Et signal om at omforente avtaler og planer som har gått gjennom demokratiske prosesser kan alltids tilsidesettes, nettopp for å imøtekomme eller gi etter for politisk ideologi og/eller kommersielle, profittmaksimerende interesser?

Sett i lys av utbyggeres aggressive planer om utbyggingen av indrefileten i Røa sentrum og den grenseoverskridende fortettingsprosessen som allerede har pågått på Røa: Hvem er det egentlig skal ha «eierskap» i utformingen av et fremtidig Røa sentrum? Bare utbyggere og kommunepolitikere som skal legge til rette for nye beboere i et fremtidig Røa sentrum, eller i tillegg, de som bor og har bodd på Røa per i dag?

Samtidig med utbyggingen på Røa så arbeides det med ny Kommuneplan som har vært på høring. Innspillene vil i løpet av høsten bli brukt i byrådets arbeid med å revidere utkastet, før Byrådet så vil sende et endelig forslag til kommuneplan til bystyret. I planen pekes det på Røa/Hovseter som et «kategori B»-område, der også småhusområder skal tilrettelegges for bymessig utvikling.

Fra planen heter det: «Disse utviklingsområdene består av større småhusområder med eksisterende bomiljøer og store nærmiljøkvaliteter, hvor utviklingen må skje på en stedstilpasset måte som ivaretar og utvikler eksisterende kvaliteter. I slike områder skal kommunen sitte i førersetet og planlegge for en helhetlig utvikling av området, i samråd med beboere, grunneiere og andre interessenter. Hovedregelen skal være at byutvikling i et småhusområde skal gjøre stedet til et minst like godt sted som det er i dag, for flere mennesker enn det som bor der i dag. Ved planlegging og utvikling i disse områdene, skal det altså bli lagt vekt på bevaringshensyn i eksisterende bebyggelse og grønnstruktur. Det er særlig viktig å vurdere bevaring og gjenbruk av bebyggelse og legge til rette for godt samspill mellom nytt og gammelt.»

Planen har altså føringer som i særlig grad skal sikre stedstilpasning og medvirkning. Hva betyr «stedstilpasning», «medvirkning» og «i samråd med» i praksis i prosesser som dette?

Det siste halve året har vi sett og hørt om hvordan byrådet har invitert til deltagelse i medvirkningsprosesser. Flere aksjonsgrupper og interessegrupper har engasjert seg og posisjonert seg i dette medvirkningsarbeidet. Men som flere har fått med seg i sosiale media og også dagspressen ellers så kan det synes som det reelt sett har vært et demokratisk underskudd i dette medvirkningsarbeidet, og flere berettigede stemmer og interesseorganisasjoner har følt seg marginalisert til fordel for stemmene til utbyggere og eiendomsbesittere.

Vi har sett det i stedsplanleggingen i flere steder og bydeler i Oslo inkludert Smestad og Grefsen. På disse stedene så har beboere våknet, aktivt kjempet og tatt tilbake sitt «eierskap» og den demokratiske rettigheten for en reell medbestemmelse i utformingen av sitt bo- og nærmiljø.

Eiendomsretten må ikke marginaliseres, ei heller må retten til å påvirke bevaringen og utformingen av nærmiljøet i tilknytning til egen bolig, marginaliseres. Dette er et viktig demokratisk prinsipp som vi alle er tjent med å respektere og forsvare ved behov. Behovet kan tilsynelatende være der nå for Røa og Røas befolkning. Røa har en unik identitet som i høy grad er definert av sine kulturhistoriske bygninger i Røa sentrum og i småhusområdene rundt Røa sentrum. Verd å ivareta og forsvare?

Sander J. Tufte

Se bildet større

Skanska ønsker å bygge 12 etasjer ut mot Røakrysset. Skisse: Link Arkitektur

Les også:

Gammel bebyggelse ved Røakrysset kan stå i veien for utbygging

Debatt: "Det er bare å rive"

– Skanska må ta hensyn til at Røa er en "landsby"
Samlet inn hundrevis av underskrifter

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse