«Hva slags by ønsker vi å bo i, Oslo?»

Bygg i marka, mener Mads Haaland-Paulsen.

"Det går opp for flere og flere i Oslo at så mange områder vil bli berørt at det med høy sannsynlighet også kommer der de bor selv," skriver Mads Haaland-Paulsen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.06.2017 kl 10:35

Byrådet har lagt inn forslag på nye områder i Oslo som de ønsker skal stå for en radikal fortetting. Listen er nå blitt lang. Nå inngår Ulsrud, Montebello, Nydalen øst, Røa/Hovseter, Borgen, Nydalen vest, Lilleaker, Vækerø, Skøyen stasjon, Skøyen nord, Huseby, Diakonhjemmet, Sogn vgs, Frysja, Bjerke, Økern/Løren/Hasle/Haraldrud/Ulven, Valle Hovin, Ensjø, Bryn, Breivoll, Breivoll nord, Stubberud, Vollebekk, Tveita, Kjelsrud/Leirdal, Furuset, Stovner, Rommen, Romsås, Grorud senter, Grorud stasjon, Nyland, Rødtvedt, Veitvet/Linderud, Ryen/Manglerud, Lambertseter/Karlsrud, Skullerud, Mortensrud, Hauketo, Hauketo/Bjørnerud, Rosenholm, Gjersrud-Stensrud, Smestad, Storo/Nedre Grefsen.

Det går opp for flere og flere i Oslo at så mange områder vil bli berørt at det med høy sannsynlighet også kommer der de bor selv.

Høyt og tett er mantra som går igjen. Den nye forskriften TEK 17 legger opp til at utviklere kan bygge mindre boliger enn de tidligere var pålagt. Er dette byen vi ønsker å bo i?

Norges «Million-program»

Det skal bygges boliger til 200.000 mennesker over 10 år i Oslo, leser vi avisene. Det er en utbyggingstakt vi aldri har sett maken til i Norge. Politikerne har dårlig tid. Det minner på mange måter på en utbygging i Sverige som foregikk på 50- og 60-tallet, kalt «Million-programmet». Over en 20-års periode bygde man boliger til 1 million mennesker over hele Sverige. Logikken gikk ut på å bygge mindre leiligheter, høyt og tett.

Resultatet heter i dag Rinkeby, Angered, Rosengård, Husby med flere. Mange av disse har blitt områder med dårlig bokvalitet og mange sosiale problemer. Denne formen for boligutvikling med å bygge raskt, høyt og tett, sluttet de med når effektene på bomiljø og sosiale forhold i områdene kom til syne.

Norsk utbygging på 70-tallet inspirert av million-prosjektet som på Ammerud og Grorud, sluttet man også med etter at erfaringen kom fra Sverige. I dag hadde nok de fleste svenske politikere ønsket seg en helt annen bosettingsstruktur i disse områdene enn de har i dag. Dessverre er en utbygging som regel irreversibel og kommet for å bli.

Byrådets hastverk og argumenter minner mye om det svenske Million-programmet.

Planlegge og sette krav ved vekst

At Oslo vokser er i utgangspunktet positivt. En by skal utvikles. Det skaper arbeidsplasser, og Oslo og Norge blir en attraktiv by å bo i og etablere virksomhet i. Det er dog en forutsetning at det utvikles attraktive bomiljøer og at Oslos egenart ivaretas. Her gjelder det heller å sette større krav til arkitektur, kvalitet, lys, luft og grønt enn å senke kravene. Vi må sette Oslos særegne åpne boligstruktur som en grunnstein i denne utviklingen ikke ta den bort.

Hvorfor høyt og tett med så mye plass?

Det er et paradoks at vi må bygge så tett. Norge har en av de laveste befolkningstetthetene i Europa. Av Oslo kommunes areal ligger 2/3 deler utenfor det vi definerer som byen og er ubebygd.

Det går an å tenke annerledes enn det Byrådet gjør nå.

2/3-deler av Oslos areal er ubebygd. Vi er glade i Marka vår. Det er en flott rekreasjonsområde. Samtidig virker det uvirkelig at de grønne lungene bygges igjen i høy fart for at vi ikke skal røre en kvadratcentimeter av marka. Den er så stor at kun små områder av den ville dekket Oslos hele boligbehov. Er det lov å tenke seg at noen utvalgte områder i marka kunne bygges ut med god kollektiv kapasitet for å løse dette?

Sammen med godt utbygde hurtige pendlertog til Drammen, Moss og Eidsvoll ville mye av Oslos boligbehov vært løst med en slik løsning.

Bomiljø og byhelse som en del av boligplanlegging

Oslo er en åpen by med luft som har særlige kvaliteter som mange andre hovedsteder ikke har. Som Oslo-beboer er jeg veldig glad i byen min. Den er unik med sine grønne lunger og gode boområder. Nå virker det som om man i iveren etter å bygge nok boliger er villig til å kaste mye av dette over bord. Oslos grønne lunger bygges igjen. De siste 10 årene har Oslos grønne lunger blitt redusert med 20 % fram til 2010 ifølge aftenposten artikkel av 16. mars 2010.

Etter den tid har det eskalert. Oslo har en lang vinter med lite sol. Sol, luft, lys, grønt og bokvalitet er viktige elementer for oss som bor så langt nord. I disse elementene ligger det også mye helse. Vi leser i avisene om den dårlige lufta spesielt på vintrene. Igjenbygging av de grønne lungene med tette høyblokker på opptil 14 etasjer skaper lite sol, lys og bokvalitet hjelper heller ikke. Det berøver eksisterende beboere i nærheten også for disse kvalitetene. Når de først er utbygd, er det vanskelig å få reversert. Er det ikke på tide å dra i bremsen før den byen vi er så glade i ikke lenger har de kvaliteter vi er så glade i?

Hvis vi i fremtiden må reise til marka hver gang vi vil oppleve lys, luft og natur, har vi ikke gjort en god jobb for barna våre som en gang skal overta denne byen.

Løpegutter

Det fremstår som om kun utbyggers interesser er ivaretatt uten hensyn til eksisterende beboere i nærområdet. Utbyggerne legger premissene og selger sine planer inn til politikere og byråd. Den helhetlige plan for attraktive boområder og –miljøer mangler, og det skal vike for mengde og høyde.

Indre by består av for det meste 4 etasjer bygårder, mens utbyggere planlegger mange bygg 8, 10 og til og med 19 etasjer i ytre by.

Er det virkelig slik det skal foregå?

Er det slik vi i fellesskap skal utvikle den by vi alle er så glade i?

For mange fortoner byrådet seg som løpegutter for de store utbyggerne, på bekostning av bomiljø og av eksisterende innbyggere, uten reell involvering.

Er vi Oslo-borgere villig til å ofre bomiljøene våre?

Oslo er en av verdens mest åpne hovedsteder med mange grøntarealer og gode bomiljøer. Byrådet ser ut til være villig til ofre mye av disse kvalitetene fremover. Er vi som beboere i Oslo villige til å ofre våre boområder på samme måte? Send høringssvar til Byrådet om hva du mener.

Med ønske om et godt bo- og oppvekstmiljø for oss og fremtidige generasjoner.

Mads Haaland-Paulsen
innbygger, Oslo

Hva mener du om bygging i marka? Svar på gallupen!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...