«Hore» og «jævla homo» – helt normalt?

Hanne-Karine Sperre

"Du ligner på Donald Trump," sier 6-åringen til sin litt eldre bror. Arg refererer han til mannen på andre siden av dammen med sin manglende impulskontroll.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.02.2018 kl 12:24

Akersposten
Akersposten Media

Men det kan sees en kollektivt rammelse av denne mannen, unge som gamle, hvis det ikke alltid bodd en Trump i mange av oss? Slik at vi bare må få ut ordene, med sosialt upassende innhold når vi åpner munnen, eller logger på fjesboken og scroller nedover, og omsider setter fingertuppene på tastaturet hvor noen lirer av seg ord i kommentarfelt eller statusoppdateringer.

Kanskje bør jeg ta det rolig, tenker noen. Ingen grunn til å ta på vei! Ord betyr ikke noe. Men ord vil aldri miste sin makt. Ord som «hore» har muligens glidd inn i hverdagstalen og er tømt for innhold, men ordet er like fullt sterkt i sin betydning.

Det er ikke bare president Donald som kan finne på å kalle en dame for «hore» eller «dritt». Barnas eget språk er også farget av dette. Fuck deg. Jævla homo. Hore. Skolegårds-tourettes. Det er ikke positivt at barn bruker skjellsord i daglig tale, og spesielt når de misbruker en helt naturlig legning.

Språk former virkeligheten. Er språket preget av høflighet, respekt og omsorg, preger det oppførselen, vil jeg anta. På samme måte kan brutalt språk brutalisere oppførselen. Banningen påvirker utvilsomt barnas holdninger, og tsunamien av skjellsord fører fint lite anstendighet med seg.

Er det slik at tiden er moden for en større bevisstgjøring blant kvinner og menn, mødre og fedre, om hvordan vi bruker språket vårt? Sett bort fra den psykoterapeutiske funksjonen, der tåa treffer bordbenet. Ordene som tyter sees å lindre smerten av en eller av en annen grunn, der man trenger utløp for følelser, vil noen si. For det er ikke det samme med «søren klype, der slo jeg tåen!».

Ja, sterke ord hører naturlig til språket vårt, og er uttrykk for følelser, engasjement, irritasjon og smerte. Kanskje er det ingen grunn til å ta på vei for dette språket. For en hore er ikke en hore sånn i det daglige, vil noen kanskje si.

Men til syvende og sist er ikke banning og skjellsord kommunikasjon. Ytringer av seksuell karakter er ikke minst diskriminerende, men også vanskelig for barn å forstå. Situasjonen i dag er at barn får minimalt med seksualundervisning på barneskolen, og når de får er den en teknisk sådan. Barn i dag trenger god informasjon om pornoens manglende sannhetsgestalt fra trygge voksne, i motsetning til nettets bunnløse og villedende.

Hovedfokuset må ligge på grensesetting, integritet, og behovet for et entusiastisk ja. I tillegg trenger vi en seksualundervisning som fremmer aksept for ulike identiteter, legninger og variasjoner i kjønnsuttrykk. Helt ned i barnehagealder. I det minste vil det kanskje fremme barn og unges forståelse av selvrespekt og grenser, og derfra vil kanskje ord av mangelfullt innhold prelle av som vann på gåsa. Men hva vet jeg. Hva syns du?

Hanne-Karine Sperre

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse