«Her er byrådets miljøgevinst»

VILLET ØDELEGGELSE: Dette visste Bymiljøetaten kunne skje. Mange døde trær var altså en del av etatens og byrådets miljøregnskap. Foto: Vidar Bakken

Det har gått av en miljøbombe. Byrådet og Bymiljøetaten har prøvd å skjule at de har gått på en miljøsmell.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.06.2018 kl 10:26

Akersposten har i lengre tid etterlyst hensikten med å anlegge et stort snødeponi i Marka, uten at noen ville si noe om konsekvensene av dette. På Tryvann dør trærne som fluer, og her kommer den store overraskelsen: Bymiljøetaten visste at det kom til å skje.

For å rekapitulere. Snødeponiet på Tryvann ble anlagt fordi det skulle gi en miljøgevinst, i stedet for at snøen fra villaveiene i nærområdet og fra Holmenkollanlegget skulle kjøres igjennom byen til snøsmelting. Dette var forklaringen fra byråd Lan Marie Berg og Bymiljøetaten. Samtidig forsikret byråden og etaten om at det kun dreide seg om ren snø fra nærområdet, etter at bystyrerepresentanen Per Trygve Hoff i flere omganger advarte mot praksisen og viste til skader på naturmijøet med tidligere snødeponier i Marka.

Les også: Har det gått av en bombe?

Renheten av snøen er det også sådd tvil om. Noen har henvendt seg til Akersposten og sagt at de kan stå frem og vitne om at de har sett lastebiler med snø som ble fraktet fra Smestad-området og opp til Tryvann. Det betyr i tilfelle at det er snakk om snø som langt fra er ren. Naturvenforbundet har nå tatt prøver av snøen for å sjekke saltinnholdet, og det er betydelig. Hva slags andre miljøgifter snøen inneholder er fremdeles usikkert og om Bymiljøetaten følger opp Fylkesmannens pålegg om kontroll av snøen.

Så kommer den rare vendingen i saken. Etter å ha presentert for leserne hvilke skader snødeponiet har gjort i området, hvor blant annet et stort område med døde trær er en av konsekvensene, ringte vi byrådsavdelingen for miljø og samferdsel og spurte om byråd Lan Marie Berg kunne tenke seg å møte Akersposten til intervju på Tryvann. Akerspostens sak om konsekvensene skapte reaksjoner og fikk flere tusen lesere i løpet av kort tid. Det var naturlig å spørre byråden om intervju som øverste sjef for Bymiljøetaten og som garantist for at snødeponiet med ren snø ikke utgjorde noen fare for omgivelsene. Etter en stund fikk vi svar fra en kommunikasjonsrådgiver at det var Bymiljøetaten som var riktig instans og som kunne svare på våre spørsmål.

Vi ba så torsdag formiddag Bymiljøetaten om en forklaring på de døde trærne og om det var tatt prøver av snøen. Hele torsdag og fredag gikk uten svar. Mens vi ventet, kontaktet vi Jon Gudbrand Fliflet i Naturvernforbundet Oslo Vest, for å høre om Naturvernforbundet hadde synspunkter på det som skjedde på Tryvann. Fliflet kunne fortelle at etter å ha lest saken i Akersposten hadde Naturvernforbundet tatt prøver av snøen, og som sagt var saltinnholdet betydelig.

Vi møtte Fliflet fredag formiddag. Da kunne han fortelle at NRK også hadde tatt kontakt etter å ha fanget opp saken i Akersposten. Etter at vi hadde intervjuet Fliflet var et NRK-team ankommet Tryvann. Til vår store overraskelse hadde NRK allerede fått et intervju med «brøytesjefen» i Bymiljøetaten, Joakim Hjertum, som hadde forklart hvorfor trærne døde. Akersposten som var først på saken, fikk altså ikke noe svar. Konklusjonen er at når NRK sier "hopp!", så hopper Bymiljøetaten. Fredag klokken 17.52 kommer det et svar fra Bymiljøetaten til Akersposten, men da visste vi for lengst svaret.

Les også: - Byråden må følge opp dette

Bortsett fra at byråd Lan Marie Berg ikke ønsker å stille til intervju og at Bymiljøetaten i denne saken ekskluderer Akersposten, så er det langt viktigere det Hjertum forklarer til Østlandssendingen. Trærne dør på grunn av snøen som gjør at trærne fryser i stykker, uten å få tilgang på vann. Det som er oppsiktsvekkende, er at Hjertum sier at dette var de oppmerksom på kunne skje. Da er det grunn til å lage et kjapt miljøregnskap. Byråden og etaten forklarer det kritiserte snødeponiet med at det er miljøvennlig å frakte «nærsnøen» til Tryvann i stedet for å kjøre snøen gjennom byen til avsmelting. På den andre siden er de klar over at et større skogsområde vil dø ut på grunn av snødeponiet. Det er altså en villet skade.

Mange vil nok si at regnskapet ikke går opp med dette. Det tragikomiske i dette er at Bymiljøetaten satte inn 10-12 lastebiler i skytteltrafikk for å fjerne store deler av snødeponiet på grunn av sikkerheten til russen, som skulle ha arrangement på Tryvann. Det blir ikke mindre pussig at arrangementet ble avlyst likevel, nettopp på grunn av for mye snø. Summert: Trærne dør, og nærsnøen blir fraktet i to omganger gjennom byen. Logistikk er tydeligvis ingen enkel øvelse.

Så til det endelige svaret til Akersposten fra Bymiljøetaten. På slutten av svaret, som altså inneholder det vi allerede visste fredag ettermiddag, står det: "Når snøhaugen er ferdig smeltet vil eventuelle store oppsamlinger av grus skånsomt fjernes." Da er vi nok inne på nok et stort logistikkproblem. Hvordan er det mulig å fjerne disse mengdene grus mellom trærne og i en bratt skråning på en skånsom måte? Med støvsuger? Vi er spente og finnes det et nærdeponi for all den rene grusen som skal fraktes bort. Kanskje den må til et avsaltingsanlegg.

Vidar Bakken
redaksjonssjef, Akersposten

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...