ANNONSE
Annonse

«Her er byrådets miljøgevinst»

VILLET ØDELEGGELSE: Dette visste Bymiljøetaten kunne skje. Mange døde trær var altså en del av etatens og byrådets miljøregnskap. Foto: Vidar Bakken

Det har gått av en miljøbombe. Byrådet og Bymiljøetaten har prøvd å skjule at de har gått på en miljøsmell.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.06.2018 kl 10:26

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Akersposten har i lengre tid etterlyst hensikten med å anlegge et stort snødeponi i Marka, uten at noen ville si noe om konsekvensene av dette. På Tryvann dør trærne som fluer, og her kommer den store overraskelsen: Bymiljøetaten visste at det kom til å skje.

For å rekapitulere. Snødeponiet på Tryvann ble anlagt fordi det skulle gi en miljøgevinst, i stedet for at snøen fra villaveiene i nærområdet og fra Holmenkollanlegget skulle kjøres igjennom byen til snøsmelting. Dette var forklaringen fra byråd Lan Marie Berg og Bymiljøetaten. Samtidig forsikret byråden og etaten om at det kun dreide seg om ren snø fra nærområdet, etter at bystyrerepresentanen Per Trygve Hoff i flere omganger advarte mot praksisen og viste til skader på naturmijøet med tidligere snødeponier i Marka.

Les også: Har det gått av en bombe?

Renheten av snøen er det også sådd tvil om. Noen har henvendt seg til Akersposten og sagt at de kan stå frem og vitne om at de har sett lastebiler med snø som ble fraktet fra Smestad-området og opp til Tryvann. Det betyr i tilfelle at det er snakk om snø som langt fra er ren. Naturvenforbundet har nå tatt prøver av snøen for å sjekke saltinnholdet, og det er betydelig. Hva slags andre miljøgifter snøen inneholder er fremdeles usikkert og om Bymiljøetaten følger opp Fylkesmannens pålegg om kontroll av snøen.

Så kommer den rare vendingen i saken. Etter å ha presentert for leserne hvilke skader snødeponiet har gjort i området, hvor blant annet et stort område med døde trær er en av konsekvensene, ringte vi byrådsavdelingen for miljø og samferdsel og spurte om byråd Lan Marie Berg kunne tenke seg å møte Akersposten til intervju på Tryvann. Akerspostens sak om konsekvensene skapte reaksjoner og fikk flere tusen lesere i løpet av kort tid. Det var naturlig å spørre byråden om intervju som øverste sjef for Bymiljøetaten og som garantist for at snødeponiet med ren snø ikke utgjorde noen fare for omgivelsene. Etter en stund fikk vi svar fra en kommunikasjonsrådgiver at det var Bymiljøetaten som var riktig instans og som kunne svare på våre spørsmål.

Vi ba så torsdag formiddag Bymiljøetaten om en forklaring på de døde trærne og om det var tatt prøver av snøen. Hele torsdag og fredag gikk uten svar. Mens vi ventet, kontaktet vi Jon Gudbrand Fliflet i Naturvernforbundet Oslo Vest, for å høre om Naturvernforbundet hadde synspunkter på det som skjedde på Tryvann. Fliflet kunne fortelle at etter å ha lest saken i Akersposten hadde Naturvernforbundet tatt prøver av snøen, og som sagt var saltinnholdet betydelig.

Vi møtte Fliflet fredag formiddag. Da kunne han fortelle at NRK også hadde tatt kontakt etter å ha fanget opp saken i Akersposten. Etter at vi hadde intervjuet Fliflet var et NRK-team ankommet Tryvann. Til vår store overraskelse hadde NRK allerede fått et intervju med «brøytesjefen» i Bymiljøetaten, Joakim Hjertum, som hadde forklart hvorfor trærne døde. Akersposten som var først på saken, fikk altså ikke noe svar. Konklusjonen er at når NRK sier "hopp!", så hopper Bymiljøetaten. Fredag klokken 17.52 kommer det et svar fra Bymiljøetaten til Akersposten, men da visste vi for lengst svaret.

Les også: - Byråden må følge opp dette

Bortsett fra at byråd Lan Marie Berg ikke ønsker å stille til intervju og at Bymiljøetaten i denne saken ekskluderer Akersposten, så er det langt viktigere det Hjertum forklarer til Østlandssendingen. Trærne dør på grunn av snøen som gjør at trærne fryser i stykker, uten å få tilgang på vann. Det som er oppsiktsvekkende, er at Hjertum sier at dette var de oppmerksom på kunne skje. Da er det grunn til å lage et kjapt miljøregnskap. Byråden og etaten forklarer det kritiserte snødeponiet med at det er miljøvennlig å frakte «nærsnøen» til Tryvann i stedet for å kjøre snøen gjennom byen til avsmelting. På den andre siden er de klar over at et større skogsområde vil dø ut på grunn av snødeponiet. Det er altså en villet skade.

Mange vil nok si at regnskapet ikke går opp med dette. Det tragikomiske i dette er at Bymiljøetaten satte inn 10-12 lastebiler i skytteltrafikk for å fjerne store deler av snødeponiet på grunn av sikkerheten til russen, som skulle ha arrangement på Tryvann. Det blir ikke mindre pussig at arrangementet ble avlyst likevel, nettopp på grunn av for mye snø. Summert: Trærne dør, og nærsnøen blir fraktet i to omganger gjennom byen. Logistikk er tydeligvis ingen enkel øvelse.

Så til det endelige svaret til Akersposten fra Bymiljøetaten. På slutten av svaret, som altså inneholder det vi allerede visste fredag ettermiddag, står det: "Når snøhaugen er ferdig smeltet vil eventuelle store oppsamlinger av grus skånsomt fjernes." Da er vi nok inne på nok et stort logistikkproblem. Hvordan er det mulig å fjerne disse mengdene grus mellom trærne og i en bratt skråning på en skånsom måte? Med støvsuger? Vi er spente og finnes det et nærdeponi for all den rene grusen som skal fraktes bort. Kanskje den må til et avsaltingsanlegg.

Vidar Bakken
redaksjonssjef, Akersposten

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.