ANNONSE
Annonse

«Har PBE utspilt sin rolle som byutvikler i Oslo?»

JEGERVEIEN: I Jegerveien reagerer naboer på Plan- og bygningsetatens behandling av byggesak. Google Maps

Hvordan kan Plan- og bygningsetaten i det ene øyeblikket være sterkt kritiske til et byggeprosjekt og så nærmest omfavne det i det neste, selv om utbygger ikke føyer seg etter etatens krav om omprosjektering. Det spør den nabo om.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 17.01.2018 kl 15:11

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Jeg er nærmeste nabo til et fortetningsprosjekt i Jegerveien. Hvorfor har prosjektet har fått vesentlige dispensasjoner fra lovverket? Uten disse dispensasjonene lar ikke prosjektet seg gjennomføre, da det legges opp til for stor utbygging på en for smal og uegnet tomt.

Byutviklingskomiteen i Oslo må snarest gripe fatt i denne situasjonen. Det haster før vi får en byutvikling i Oslo kun styrt av kapitalinteresser hvor PBE utvikles til en forvaltningsetat for dispensasjoner. PBEs rolle som håndhever av lovverket uthules. Hvis situasjonen ikke endres må Småhusplanen (sist revidert i 2013) revideres igjen og tilpasses dagens praksis.

Som nærmeste nabo berøres vi av følgende forhold:

1. Nedkjørsel til garasjeanlegg under terrenget er godkjent lagt 0,5 m fra tomtegrensen og forutsetter nær innkjøringen til garasjen at det bygges en mur på 1,2 m

2. Fra vår tomt inn mot det eksisterende husets sørvestlige hjørne er det en fjellknaus. Denne må sprenges bort hvis arkitektens ide om adkomstvei til eksisterende og et nytt hus samt uteområde for nytt hus skal kunne realiseres. Det foreligger ingen tegninger om hvordan dette er tenkt gjennomført. Arkitekten har vedlagt skisser som viser altfor lavt nivå på eksisterende terreng.

3. Arkitekten hevder at utbygnings-eiendommen har et jevnt fallende terreng. I sørøstlige hjørne er dette direkte feil, da denne delen ligger vesentlige lavere enn resten av eiendommen.

Det fremgår ikke klart hva PBEs godkjenning av rammesøknad datert 29. november innebærer av gitte dispensasjoner. Alle berørte naboer har påpekt disse forholdene. I tillegg har vi anført den ulempe dette prosjektet medfører for de nærmeste naboenes livskvalitet og trivsel.

Kameraderi mellom kapitalinteresser og forvaltningsmyndighet? I ”vår sak” opplever vi at Plan- og bygningsetaten (PBE) gjør helomvending i løpet av en måned. 19. oktober mente PBE at prosjektet ikke kunne godkjennes uten betydelig omprosjektering og tilleggsinformasjon. Utbygger fulgte ikke PBEs krav og sendte inn ny rammesøknad med marginale endringer. Det eneste nye kan sies å være et møte med PBE med utbyggers advokat tilstede og en henvisning til liknende saker tidligere godkjent av PBE. En gjennomgang av eksemplene viser at de i hovedsak er utbyggers egne prosjekter og ikke er relevante for avgjørelsen i «vår sak». 29. november ga PBE rosende omtale av prosjektet og ga rammegodkjenning med dispensasjon fra § 6.5, i klar motsetning til brevet av 19. oktober. Det eiendommelige ved rammetillatelsen av 29. november er at etaten synes helt å ha glemt sine tidligere krav.

Poenget med utbyggers fremlagte eksempler synes å være en advarsel til PBE. Utbygger mener at saksbehandlingen i PBE gjennom de nevnte eksempler viser at søknaden om deres prosjekt i vårt naboområde bør godkjennes. Det kan synes som PBEs helomvending er påvirket av advokaten og de fremlagte eksemplene. Ellers er en slik helomvending i løpet av 1 måned uforståelig og gjør at vi som naboer settes i en situasjon det blir umulig å forholde seg til.

Utbygger har mange prosjekter og roller. Et Holding-selskap står bak ønsket om utbyggingen av Jegerveien 21 D. Dette Holding-selskapet er registrert som morselskap i et konsern som driver med kjøp og salg av eiendommer. Enkle undersøkelser viser at konsernet består av en rekke aksjeselskap med ulike eier og kapitalinteresser, opprettet av Holding-selskapet som tiltakshavere for diverse utbyggingsprosjekter. Daglig leder for Holding-selskapet er involvert gjennom et 60-talls ulike roller i dette konsernet; som leder og styremedlem i Holding-selskapet, som styreleder og/eller styremedlem i underliggende aksjeselskap og tilknyttede arkitektfirma. De fleste utbyggingsprosjektene synes å være basert på dispensasjoner fra § 6.5 i Småhusplanen.

Utgangspunktet for min interesse er utbyggers håndtering av «vår sak». Samme utbygger spiller imidlertid en betydelig rolle i realiseringen av Småhusplanen, da stort sett gjennom mindre fortettingsprosjekter (eplehageprosjekter) som i stor grad er basert på dispensasjoner fra § 6.5 i Småhusplanen. Konsernet står for et stort antall utbyggingsprosjekter i Oslo og viser en meget god lønnsomhet i 2016. Flere uttrykker at konsernet har rekord i PBE-dispensasjoner og operer i nær kontakt med saksansvarlige i PBE. Spørsmålene jeg stiller meg er om myndighetene har oversikt over konsernets totale virksomhet og om et konsern som baserer seg på dispensasjoner fremfor eksisterende lovverk samt et ikke ubetydelig press på PBE, egentlig er en ønsket utbygger for byutviklingen.

Omfanget av lureri og bevisst unøyaktighet er betydelig. Mitt inntrykk er at unøyaktighet og ufullstendige tegninger er omfattende og valgt som en bevisst strategi fra flere utbyggere. I «vår» sak har vi overfor arkitekten påpekt mangler og feil i tilknytning til nabovarsler og nå sist i innsendt anke på PBEs vedtak om rammetillatelse, uten at dette er fulgt opp verken av utbygger, arkitekt eller PBE. Nøyaktige planer og tegninger kan ha betydningen for PBEs vedtak knyttet til dispensasjoner fra Småhusplanens § 6.5. Feil og mangler kan være lagt inn bevisst av utbygger for å få nødvendige dispensasjoner fra lovverket gjennom å kamuflere konsekvensene av utbyggingen og nødvendige terrengendringer.

Det er rekordstor utbygging i Oslo. PBE er svært fornøyd med at de nå har en rekordstor godkjenning av nye byggeplaner i Oslo. Utbyggerne er fornøyd med å øke sine kapitalinteresser. Naboenes trivsel og interesser er det ingen som er opptatt av. PBE ser ut til å ha glemt sin rolle som tilrettelegger av nye prosjekter i dialog mellom utbygger, arkitekt og berørte naboer.

I de siste månedene har det vært flere oppslag i dagspresse og på NRK om en rekke utbyggingsprosjekt i Oslo karakterisert ved unøyaktig eller mangelfull informasjon, tegninger og målinger. Som berørt nabo til ett slikt prosjekt har jeg søkt å skaffe litt mer informasjon om hva som foregår. Jeg er blitt ganske urolig. Jeg har brukt ”vår sak” som eksempel, da jeg mener den er ganske typisk for det samlede bildet som tegner seg. I tillegg til min bekymring for utviklingen i vårt nabolag, er jeg på et prinsipielt plan svært bekymret for den utviklingen vi ser knyttet til forvaltningen av Småhusplanen. Basert på en samrøring av roller mellom utbygger, arkitekter og PBE ser det ut til at vi i Oslo har fått et system basert på kameraderi og tungtveiende kapitalinteresser.

Det er også interessant å merke seg at utbygger er i full gang med utbyggingen før ankefristen er utløpt. De er kjent med at det foreligger anker fra de berørte naboene. Utbygger er antakelig ut fra tidligere erfaringer trygg på at også dette prosjektet blir godkjent med søkte dispensasjoner, og har dermed igangsatt byggingen på egen risiko.

Kari Kveseth, Slemdal, Oslo

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse