«Det må være OK å si nei»

Hanne-Karine Sperre, forfatter og journalist i Akersposten.

Utagerende festing. Vold. Sanseløs fyll. Jenter som dopes ned. Hotellrom som raseres. Ungdom uten respekt for omgivelser. En trist sannhet kjennetegnet av dyre arrangementer og et sterkt sosialt press. Er det samfunnets skyld? Foreldrenes? Skolens? Venners?

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 10.08.2018 kl 12:01

Kanskje det er slik at ungdommer er mer villige til å akseptere regler hvis de har tilgang på autoritetsskikkelser, enten det er egne foreldre eller andre omsorgspersoner? For det er vel ikke slik at vi ønsker å sette ungdommen vår ut i voksenlivet med en historie der de ofte har vært respektløse og tilbøyelige til å bryte lover?

Selv om det er legitimt å feire russetiden, trengs det åpenbart en debatt knyttet til rammene for denne feiringen. Russ flest er fornuftig. Likevel må russen stilles til ansvar, og russens foreldre må våge å sette grenser for egne ungdommer.

Jeg er oppvokst med nei som en del av økonomien og moralen. For meg er nei et kjærlig svar. NEI! Utropet som gir uttrykk for en følelsesmessig reaksjon eller fysiske reaksjon. Utvilsomt indikerer den en avvisning, uenighet eller et avslag. Det motsatte av ja.

Det har sikkert alltid vært vanskelig å si nei. Men ulike generasjoner har valgt ulike strategier for når og hvordan. Før var det stort sett en generell enighet i samfunnet om hva som var rett og hva som var galt, noe som kanskje gjorde det lettere. I dag ser det ut til at hver og en handler etter egen moral, som oftest ikke et problem.

Handlingene våre gir opphav til en type kunnskap om samfunnet, og handlingene våre er opphav fra noe. Hvordan samfunnet retter seg etter handlingene våre, er også avgjørende i forhold til hvordan vi forholder oss til samfunnet. Slik at når russen som 17- og 18-åringer drar til Kos for å slåss, som om de har rett på å gjøre hva de vil, har det opphav i noe. Fra hvor?

Moral må leves, vil noen si. De beste brødene bakes på følelser og erfaring, ikke etter en oppskrift. Selv om den er fra mormor. Det samme gjelder for hvordan man skal bli et godt menneske. Vi kan ikke lese oss til å bli et bedre menneske, vi må også erfare det. Vi må kjenne det rundt oss.

Men hvorfor er det så vanskelig å si nei? Vil vi ikke? Har det viktige ordet blitt vannet ut med grensesprenging og selvrealisering? Grensesetting dreier seg ikke bare om å være streng, men også om å tenke ut, og lære bort, positive alternativer til en dårlig oppførsel. De aller fleste er sikkert enige i at barneoppdragelse handler om å gi barn og ungdom et voksent lederskap, noe som vil gi dem mulighet til å integrere foreldrenes, og samfunnets, verdier.

Der ungdommen kan utvikle sin integritet, sosiale kompetanse og sine fysiske, psykiske og intellektuelle ressurser optimalt. Men på veien ser nei ut til å bli ja. Og foresatt blir venn.

Jeg tror på lærdommen i Æsops fabler hvor solen vinner ved å få mannen til å få lyst til å ta av seg jakken, fremfor vinden som prøvde å blåse den av. Det var den motivasjonen. Et barn som leker fritt, drives av sin indre motivasjon. Det er en naturlig motivasjon som ligger i oss, innenfra, og fører til atferd vi faktisk har lyst til å bedrive. Hardt arbeid, toleranse, sparsommelighet er viktig. Det har noe med verdier å gjøre.

Jeg tror på at en far som lukter gammel røyk mens han belærer sine barn om tobakkens farer, kun har en begrenset gjennomslagskraft. Dette kan også omfavne det å servere alkohol til mindreårige. Det gjør noe med ungdommens forhold til et tall. 18-års aldersgrense. Jeg tror ikke 17-åringer er gamle nok til å reise på russetur til greske ferieøyer alene, det krever motstandsdyktighet – noe en 17 åring har få forutsetninger for å inneha. I noen tilfeller en så stor mangel på denne ferdigheten, at den får konsekvenser for resten av livet.

De fleste av oss utvikler seg litt hele livet, heldigvis. Men fra barneår til ungdomsårene og videre mot voksen alder, skjer de største og raskeste bevegelsene. Det krever noe av oss foreldre. Vi voksne kan normere barn og ungdom sin adferd ved å gå foran, være tydelige og selv ha en livsførsel de kan se opp til. Det innebærer også et nei. Nei sier noe om kjærlighet. I tillegg forteller et nei noe om en grense. En grense barn og unge trenger å modellere, der de også skal lære å sette grenser for seg selv.

Et annet spørsmål er om vi undrer oss nok? Er vi villige til å gå litt innover, kjenne på ansvar eller skyver vi det videre som en bøtte med øl? Som for eksempel der skolen til tider gis deler av ansvaret for oppdragelse og grenser.

Ungdom er i en kontinuerlig forandringsprosess, noe som kan være spennende, men også slitsomt, uforutsigbart, ustabilt og skremmende, der tiden kan være preget av sterke følelser, fristelser og store svingninger. For noen psykiske voksesmerter om du vil. Ungdom går også gjennom en prosess for å «finne seg selv», men i dag er det tvilsomt at de finner seg selv blant frie tøyler på greske ferieøyer.

Et nei betyr nødvendigvis ikke at man som foresatt er krevende, svært kontrollerende, eller at man skaper distanse. Heller ikke ufølsomhet knyttet til barnas behov.

Foreldre kan være varme og følsomme for hva ungdommene trenger, samtidig som man stiller høye krav. Det er noe i å være en «riktig» autoritet, selv om det er vanskelig, hvor regler og moral tilpasset samfunnet står høyt. Kan det være slik at når ungdom oppfatter oss foreldrene som rettmessige autoriteter, stoler de på oss og føler en forpliktelse til å gjøre som foreldrene har sagt? Også når foreldrene ikke er tilstede. Det er nærliggende å tro at dette er en viktig egenskap for alle autoritetsskikkelser.

Hanne-Karine Sperre
journalist, Akersposten

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...