«Det er bare å rive»

"Terje Bjøro ville utført større politisk kløkt hvis han droppet sin verneplan og heller brukte sin politiske kapital til å påvirke hva som skal bygges når gammel skit rives," mener Røa-beboer Jarle Aabø. Det er de hvite og det lysegule huset ved Røakrysset diskusjonen dreier seg om.

Venstres Terje Bjøro etterlyser en folkeaksjon for å bevare noen helt ordinære og ganske så spartanske trehus i Røa-krysset. Det er bare å rive.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 11.11.2017 kl 21:58

Byggesaker er godt stoff som det heter, det vet både Akersposten som leier lokaler i det rivbare gule huset i Røa-krysset, og ikke minst Vestre Akers eminente PR-politiker Terje Bjøro.

Nye tider

Saken er ganske enkel. Skanska som tomteeier ønsker å modernisere og utvide bygningsmassen i det ene hjørnet av Røakrysset. Nå bør det sies at hverken Miso Cafe-bygget, legebygget eller Landhandleriet der det nå selges dynetrekk og puter, fremstår som stjerner på arkitektenes himmel. Dessuten er de tre små bygg til hinder for vekst og utvikling i en del av Oslo der det inntil nylig skjedde svært lite.

LES OGSÅ: Bjøro: "Redd Røa!"

– Man skal være forsiktig med å rope brann, men nå må det handles. Røa, det gamle Røa og restene efter idyllen, kan miste sitt særpreg, skriver Venstres Bjøro i et leserinnlegg i Akersposten.

Nye høyder

Smaken er som baken, og å krangle om hva som er pent og stygt er nærmest en folkesport i utbyggingssaker. Men, når Bjøro velger å betrakte det som står oppført på Skanskas tomt for en idyll, da drar han diskusjonen om Røakrysset til nye høyder.

– Venstre foreslo i komiteen BMS at bydelsutvalget ikke kan akseptere riving av de gjenværende trehus som vi mener er bevaringsverdige og har en viktig miljømessig funksjon i det moderne Røa, skriver Bjøro videre.

Gøy på landet

Ifølge Store Norske Leksikon er en idyll (og jeg tar med hele teksten):

«Idyll, fredelig og harmonisk tilstand; fredelig, vakkert sted; litteratur som skildrer enkle menneskers liv og følelser i bunden eller ubunden form. Idyllen henter som oftest sitt stoff fra landlivet, og fremstår i alminnelighet som uttrykk for en reaksjon mot en tidsalders overforfinede, nervøst oppjagede eller naturfornektende kultur.»

Lite pent

Et tungt trafikkert kryss med noen plankehus ønsker altså en lokal politiker å knytte til noe man forbinder med balanse, begeistring, behag, eufoni, fornøyelse, fred, glede, harmoni, lykke, trivsel, velbehag og velvære. For min del er det ikke noe idyllisk å legge merke til når jeg står ved Esso i Røakrysset og skuer over gaten mot Bjøros kommende folkeaksjon.

By og land

Bjøro har også en drøm: – Trehusene med nyttig samfunnsvennlig funksjon burde få stå, her burde forgrønnes, her burde vi få den oasen på et ellers godt utviklet Røa, skriver han.

(Saken fortsetter under bildet.)

Slik bør det se ut ved Røakrysset, mener Skanska. Aabø er enig i at det bør bygges nytt, men tror ikke det blir 12 etasjer. Skisse Link Arkitektur

Røakrysset trenger ingen grønn oase. Vi har jo hele Sørkedalen, Hovseterdalen og til og med Røa Kirkes grønne park å ta av. Mener Bjøro at hans førstevalg for de grønne opplevelser er en kunstig laget oase midt i et veikryss omgitt av høye leilighetsbygg og t-banen på Røa? Jeg nekter å tro det.

Den nyttige tidsbruk

– Venstre imøteser en mer nedtonet utvikling av området og kan ikke gå for en 12 etasjers tårnbygning, skriver Bjøro videre, og her er vi sakens kjerne.

Terje Bjøro ville utført større politisk kløkt hvis han droppet sin verneplan og heller brukte sin politiske kapital til å påvirke hva som skal bygges når gammel skit rives. Skanska har selvfølgelig kastet inn 12 etasjer vel vitende om at det kommer aldri til å skje. Skanska tjener gode penger på åtte etasjer. Men hva skal de åtte etasjer fylles med, og hvordan skal det hele se ut? Dette er noe Bjøro og hans kolleger burde gå tungt inn å påvirke.

Burde Skanska bygge noe som kan romme barnehage, legekontor, redaksjonslokaler, øvingsrom, atelierer og rimelige leiligheter? Eller skal Skanska skru luksusskruene inn og tilby det gode liv for de aller rikeste?

Hva trenger Røa?

Åpenbart kan ikke en by som Oslo bevare alt. Det må gjøres en prioritering mellom det viktige og uviktige. De tre trehusene i Røakrysset står voldsomt i veien for det nye Røa. Terje Bjøro har både makt og innflytelse til å legge sin gode sjel og sitt prisverdige engasjement i å skaffe Røa det Røa-krysset trenger. Og han bør snarest glemme sin folkeaksjon.

Jarle Aabø
Røa

LES OGSÅ: "Redd Røa!"

Kan bli 12 etasjer på Røa

Vil fjerne p-plasser etter påkjørsler ved matbutikk

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon