DEBATT: Øvre Strømsbråtenløypa: Risikosport på ski?

DEBATT: Øvre Strømsbråtenløypa: Risikosport på ski?

HIVER SEG UT: Her skal man passe på når snøen kommer. Det er brattere enn det ser ut. Foto: Helge Falkenberg

I forbindelse med utvidelsen av Wyller-anlegget ble den øvre delen av Strømsbråtenløypa lagt om. Dette er ikke til gode for turløperne på ski mener forfatteren av innlegget.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.12.2016 kl 12:51

Se bildet større

PÅ TOPPEN: Her gikk skiløypa på Strømsbråtenveien tidligere. Foto: Helge Falkenberg

Se bildet større

SKILLER LAG: Her har den nye Strømsbråtenløypa skilt lag med Strømsbråtenveien. Foto: Helge Falkenberg

Se bildet større

NEDRE DEL: Løypa møter Strømsbråtenveien igjen i bunnen av denne bakken. Foto: Helge Falkenberg.

Som en harmonisk del av kulturlandskapet, med forbindelse til Tryvannstua og videre innover i Marka, slynger skogsbilveien Strømsbråtenveien seg fra toppen av Wyllerløypa nedover åssiden til Bogstadtraktene. Der nede kan du, alt etter årstiden, fortsette i flere retninger til fots, på sykkel eller på ski. På ski kan mange i Oslo 7, 3 og Bærum sågar gå helt hjem.

Vinterstid er Strømsbråtenveien
i bruk som turskitrase. For en fem års tid siden ble øvre del av Strømsbråtenløypa lagt om. Grunnen var at Oslo Vinterparks Wyllerløypa skulle utvides med Wyller Multiarena. Omleggingen innebar at skiløypas øvre del ble flyttet fra Strømsbråtenveien og over i nyanlagt løypetrase.

Se bildet større

NY TRASÉ: Kartet viser den nye og gamle traseen til øvre del av Strømsbråtenløypa.

Én sak er det store såret i skogen etter at den nye turskitraseen ble valset fram. Noe annet er løypas håpløse profil som for turskiløpere kan bringe tankene hen til en Super-G-nedfart.

I barmarksesongen
er den gamle Strømsbråtenveien fullt ut intakt og tilgjengelig for gående og syklende. Eller som daværende statsråd Erik Solheim sa det: «... positivt at sommerveien ikke blir berørt, slik at friluftsinteressene er ivaretatt sommerstid.»
Men ikke vinterstid. Sakens kjerne er den om lag 500 meter lange nye løypetraseen. Er det noe særlig å snakke om? Ja, faktisk. Eller som innsender Per Kristian Winge skrev i Aftenposten allerede i desember 2011: Stupbratt, meget skarpe svinger, kan skape farlige situasjoner.

Den er bare brukbar, etter min syn, med markaski kort tid etter store snøfall. Ellers er den meget utilfredsstillende med spinkle løypeski som folk flest bruker. Jeg har hatt moro av nedkjøring på skarpt føre på fjellski med stålkanter. Men det er jo ikke vanlig markautstyr.
Jeg har snakket med flere tilfeldige mennesker ved løypa. Løypa er ikke god for noen aldersgrupper er mitt bestemte inntrykk. For barn kan den sågar vær nifs, eller farlig.

Vis meg den Markaløypa som lagt i naturlig terreng likner på «avlastningstraseen» til Strømsbråtenløypa når det gjelder utfordringer. Den rommer utforkjøring inntil det skumle. Og det i bynært område som er mye brukt. Omleggingen ga altså et svært dårlig resultat.

Den ble lansert med flere superlativer:

  • Stigningsforhold som er bedre enn dagens løype. Vil fungere godt. (Skiforeningens daværende leder Ole Fr. Anker-Rasch i Aftenposten 16.03.2010.)

Miljøverndepartementet så også lyst på det:

  • Departementet mener at det innenfor det avsatte området vil være mulig å finne en god løsning for turskiløpere under den senere detaljprosjektering. Likevel erkjente de: «Området er bratt, og det er derfor vanskelig å finne en optimal skiløype.» Men støttet seg sikkert til at Skiforeningen mente «at den nye løypa (...) blir bedre enn den eksisterende.»

Løypa er ikke blitt mer brukervennlig som miljøvernministeren la til grunn. Mer variasjon som også ble framholdt, kan ikke sies å ha blitt av det gode. Skiforeningen har altså støttet en løypeomlegging til det verre. Flere av oss medlemmer har både tur- og alpinutstyr. Interessekonflikten må kunne ryddes av løypa, til fordel for turgåerne.

Optimistisk skrev Marianne Reusch i Snø og Ski nr. 1/2012: «Vårt tips er at denne løypa bare blir bedre og bedre med årene.»

Før jul i 2011 mente bymiljøetaten at det ville bli en attraktiv skiløype. Og føyde til: Vi vil bruke denne første vinteren til å høste erfaringer rundt den nye traseen (i svaret til Per Kristian Winges innvendinger).

Skiforeningens Snø og Ski beskrev det slik i nr. 4/2013: «Den nye løypa avvek noe fra planen, og er blitt mer bratt og krevende enn opprinnelige forutsatt.»

Hvem har ansvaret for miseren? Og man kan lure på hvordan løypa hadde blitt etter planen. Snø og Ski fortalte videre: «Her er det blitt foretatt utbedringer, og mye masse er blitt fylt på for å bedre profilen på løypa.»

Men det holder ikke
. Det sier selv bymiljøetaten nå, som løypeansvarlig i denne delen av Marka. De har omsider kommet til at «den nye løypa dessverre ikke har blitt optimal (...) og vurderer eventuelle tiltak (justeringer) som kan utføres innenfor gjeldene reguleringsplan», slik de uttalte til meg i juli. Men ikke noe har skjedd i terrenget. Det har jeg kunnet konstatere med en fottur der i midten av desember.

Hva skjer - når? For ett år siden skrev Skiforeningen til meg:

«Det gjenstår fortsatt de siste arbeidene med løypa. Hovedårsaken til liten fremdrift er manglende tillatelse fra en grunneier til å bruke veien som adkomst for maskinene. Oslo kommune jobber med å få en løsning slik at arbeidet kan starte.» Står det fortsatt på en grunneier eller ligger ballen nå bare i kommunen? Kan vi forvente en radikal forbedring til neste skisesong?

Helge Falkenberg
Husebygrenda

Les også:

Akerspostens lesere kårer Årets Medmenneske 2016, og i romjulen presenterer vi de fem nominerte kandidatene. Så langt er tre av dem presentert:

Hvem befinner seg i luke 1?

Hvem befinner seg i luke 2?

Hvem befinner seg i luke 3?

Annonse
Annonse