DEBATT: Øvre Strømsbråtenløypa: Risikosport på ski?

HIVER SEG UT: Her skal man passe på når snøen kommer. Det er brattere enn det ser ut. Foto: Helge Falkenberg

I forbindelse med utvidelsen av Wyller-anlegget ble den øvre delen av Strømsbråtenløypa lagt om. Dette er ikke til gode for turløperne på ski mener forfatteren av innlegget.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 28.12.2016 kl 12:51

Som en harmonisk del av kulturlandskapet, med forbindelse til Tryvannstua og videre innover i Marka, slynger skogsbilveien Strømsbråtenveien seg fra toppen av Wyllerløypa nedover åssiden til Bogstadtraktene. Der nede kan du, alt etter årstiden, fortsette i flere retninger til fots, på sykkel eller på ski. På ski kan mange i Oslo 7, 3 og Bærum sågar gå helt hjem.

Vinterstid er Strømsbråtenveien
i bruk som turskitrase. For en fem års tid siden ble øvre del av Strømsbråtenløypa lagt om. Grunnen var at Oslo Vinterparks Wyllerløypa skulle utvides med Wyller Multiarena. Omleggingen innebar at skiløypas øvre del ble flyttet fra Strømsbråtenveien og over i nyanlagt løypetrase.

NY TRASÉ: Kartet viser den nye og gamle traseen til øvre del av Strømsbråtenløypa.


Én sak er det store såret i skogen etter at den nye turskitraseen ble valset fram. Noe annet er løypas håpløse profil som for turskiløpere kan bringe tankene hen til en Super-G-nedfart.

I barmarksesongen
er den gamle Strømsbråtenveien fullt ut intakt og tilgjengelig for gående og syklende. Eller som daværende statsråd Erik Solheim sa det: «... positivt at sommerveien ikke blir berørt, slik at friluftsinteressene er ivaretatt sommerstid.»
Men ikke vinterstid. Sakens kjerne er den om lag 500 meter lange nye løypetraseen. Er det noe særlig å snakke om? Ja, faktisk. Eller som innsender Per Kristian Winge skrev i Aftenposten allerede i desember 2011: Stupbratt, meget skarpe svinger, kan skape farlige situasjoner.

Den er bare brukbar, etter min syn, med markaski kort tid etter store snøfall. Ellers er den meget utilfredsstillende med spinkle løypeski som folk flest bruker. Jeg har hatt moro av nedkjøring på skarpt føre på fjellski med stålkanter. Men det er jo ikke vanlig markautstyr.
Jeg har snakket med flere tilfeldige mennesker ved løypa. Løypa er ikke god for noen aldersgrupper er mitt bestemte inntrykk. For barn kan den sågar vær nifs, eller farlig.

Vis meg den Markaløypa som lagt i naturlig terreng likner på «avlastningstraseen» til Strømsbråtenløypa når det gjelder utfordringer. Den rommer utforkjøring inntil det skumle. Og det i bynært område som er mye brukt. Omleggingen ga altså et svært dårlig resultat.

Den ble lansert med flere superlativer:

  • Stigningsforhold som er bedre enn dagens løype. Vil fungere godt. (Skiforeningens daværende leder Ole Fr. Anker-Rasch i Aftenposten 16.03.2010.)

Miljøverndepartementet så også lyst på det:

  • Departementet mener at det innenfor det avsatte området vil være mulig å finne en god løsning for turskiløpere under den senere detaljprosjektering. Likevel erkjente de: «Området er bratt, og det er derfor vanskelig å finne en optimal skiløype.» Men støttet seg sikkert til at Skiforeningen mente «at den nye løypa (...) blir bedre enn den eksisterende.»

Løypa er ikke blitt mer brukervennlig som miljøvernministeren la til grunn. Mer variasjon som også ble framholdt, kan ikke sies å ha blitt av det gode. Skiforeningen har altså støttet en løypeomlegging til det verre. Flere av oss medlemmer har både tur- og alpinutstyr. Interessekonflikten må kunne ryddes av løypa, til fordel for turgåerne.

Optimistisk skrev Marianne Reusch i Snø og Ski nr. 1/2012: «Vårt tips er at denne løypa bare blir bedre og bedre med årene.»

Før jul i 2011 mente bymiljøetaten at det ville bli en attraktiv skiløype. Og føyde til: Vi vil bruke denne første vinteren til å høste erfaringer rundt den nye traseen (i svaret til Per Kristian Winges innvendinger).

Skiforeningens Snø og Ski beskrev det slik i nr. 4/2013: «Den nye løypa avvek noe fra planen, og er blitt mer bratt og krevende enn opprinnelige forutsatt.»

Hvem har ansvaret for miseren? Og man kan lure på hvordan løypa hadde blitt etter planen. Snø og Ski fortalte videre: «Her er det blitt foretatt utbedringer, og mye masse er blitt fylt på for å bedre profilen på løypa.»

Men det holder ikke
. Det sier selv bymiljøetaten nå, som løypeansvarlig i denne delen av Marka. De har omsider kommet til at «den nye løypa dessverre ikke har blitt optimal (...) og vurderer eventuelle tiltak (justeringer) som kan utføres innenfor gjeldene reguleringsplan», slik de uttalte til meg i juli. Men ikke noe har skjedd i terrenget. Det har jeg kunnet konstatere med en fottur der i midten av desember.

Hva skjer - når? For ett år siden skrev Skiforeningen til meg:

«Det gjenstår fortsatt de siste arbeidene med løypa. Hovedårsaken til liten fremdrift er manglende tillatelse fra en grunneier til å bruke veien som adkomst for maskinene. Oslo kommune jobber med å få en løsning slik at arbeidet kan starte.» Står det fortsatt på en grunneier eller ligger ballen nå bare i kommunen? Kan vi forvente en radikal forbedring til neste skisesong?

Helge Falkenberg
Husebygrenda

Les også:

Akerspostens lesere kårer Årets Medmenneske 2016, og i romjulen presenterer vi de fem nominerte kandidatene. Så langt er tre av dem presentert:

Hvem befinner seg i luke 1?

Hvem befinner seg i luke 2?

Hvem befinner seg i luke 3?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...