Boligkrise eller boligmiljøkrise?

Boligkrise eller boligmiljøkrise?

PÅ SKØYEN: 16 etasjer på Skøyen. Hva kan vi vente oss i våre områder? Montasje: Narud Stokke Wiig

Dagens byråd vil bygge seg ut av boligkrisen i hurtigtogsfart, men er det verdt prisen når etablerte bomiljøer blir vilkårlig rammet?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.08.2016 kl 17:38

OSLO VEST: Vi har hørt det før. På den ene side ressurssterke folk i Oslo vest som klager og syter så snart de får en blokk eller andre typer boliger for nært inntil seg. Utbyggere på en annen side klager over et komplisert regelverk og altfor lang saksbehandlingstid. Altså på den ene side beboere som forsvarer eget bomiljø. På den annen side utbyggere som forvalter andre interesser, som regel størst mulig utnyttelse av tomten. Det er lov begge deler, men det er et stort men. Det krever forutsigbarhet.

Akersposten har i mange år fulgt diverse byggesaker på godt og vondt, uansett farge på byrådet og flertallet i bystyret. Småhusplan, kommuneplan, høyhusproblematikk, fortetting ved knutepunkter og stasjonsnære områder har vært gjengangere i våre spalter, tidligere på trykk, så på nett. Enkelte ganger har vi fått frem informasjon som har hatt direkte innflytelse på saksutfall. Det er da også vår oppgave å sette lys på saker som har umiddelbare konsekvenser for folks bomiljøer, selv om enkelte aktører i byggebransjen har beskyldt oss for å drive kampanjejournalistikk. Det er lov å tjene penger på byggeprosjekter i denne byen, men ikke til enhver pris - og som sagt, det krever forutsigbarhet.

Denne byen trenger boliger – mange boliger. Det nye byrådet har lovet at det skal bli fortgang i boligveksten, med byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) i spissen og med leder av byutviklingskomiteen, Victoria Marie Evensen (Ap) som støttespiller. Det nye byrådet har problemer med å innfri, men benytter sjansen der det byr seg. Vi blir bekymret når våre politikere har en lemfeldig omgang med begreper knyttet til byggesaker og når Plan- og bygningsetatens vurderinger blir satt til side uten begrunnelse.

Knutepunkter og stasjonsnære områder i Oslo har – og får – sine egne reguleringsplaner. Disse områdene er definert og klart avgrenset i vedtatt kommuneplan. Akersposten avdekket i en byggesak på Ullern at byråd og flertallet i byutviklingskomiteen begrunnet sitt vedtak om utbygging av et høyhus, at byggeområdet lå i stasjonsnært område og nærhet til knutepunkt. Begge deler var feil, selv om utbygger hevdet dette i sitt møte med politikerne. Premissene for å tillate høyden på bygget var altså feil. Akersposten ba om en forklaring på dette fra leder av byutviklingskomiteen, men ble møtt med et slags "god dag mann økseskaft"-svar, som i all hovedsak munnet ut i at Oslo trenger flere boliger.

Nå kommer høyblokkene i Oslo vest

– Det er nødvendig å bygge høyere

KOMMENTAR: "Blokker for enhver pris?"

Det hører med til den historien at Plan- og bygningsetaten og andre fagetater hadde innsigelser til høyden på prosjektet, som heller ikke er imøtegått eller kommentert verken i byrådets innstilling eller bystyrevedtaket.

Et mye større byggeprosjekt ved Mærradalen, i Aslakveien, er vedtatt i bystyret, også dette i tråd med utbyggers forslag. Plan- og bygningsetaten hadde utarbeidet et eget alternativ med reduserte bygningshøyder. Etaten mente at området trengte lavere bebyggelse og utforming som i større grad medvirket til nedskalering og oppbryting av bebyggelse og at ny bebyggelse måtte tilpasses området. Etaten argumenterte blant annet med at dette ikke er utviklingsområde i ny kommuneplan, ikke knutepunkt eller stasjonsnært område, og det var spesielle hensyn når det grenser inntil et viktig natur- og landskapsområde. I og med at ingen av etatens vurderinger og innsigelser til byggeprosjektet ble berørt verken i byrådets innstilling eller i flertallsvedtaket i komité og bystyre, spurte vi byutviklingsbyråden om hvorfor ikke? Det fikk vi ikke svar på, bortsett fra at Oslo trenger flere boliger.

Høyblokker langs Mærradalen

Går for det største alternativet i Aslakveien

MDG-byråd svarer med "blåkopi" om Mærradalen-blokker

DEBATT: "Hva mener byrådet med sin argumentasjon for blokker ved Mærradalen?"

Vi er enige i at Oslo trenger flere boliger, men kan det baseres på vilkårlighet? Det er greit nok å legge listen høyt, men bør det ikke være en plan bak? Mange som hadde bosatt seg utenfor knutepunktene og stasjonsnære områder, har vel følt seg rimelige trygge på utvikling og tilpassing til eksisterende bomiljø. Nå må vi ta inn over oss at det skjer store ting også utenfor disse sonene. På Montebello er det planer om 8 høyblokker på 14 etasjer med 1000 leiligheter. Det er klar utfordring til dagens kommuneplan, og det blir spennende å følge denne saken frem til politisk behandling. Blir det et slags frislepp eller ikke?

Gigantutbygging på Montebello

Snart kommer også ny områdeplan for området rundt Smestad T-banestasjon/Diakonhjemmet og Skøyen-Lilleaker. Slemdal er også i støpeskjeen som stasjonsnært område. Spørsmålet er ikke om det blir mange etasjer, men hvor mange? Nylig ble det vedtatt å bygge 16 etasjer på Skøyen med såkalt byplangrep, før områdeplan er på plass. Kan det bli normen for Smestad, som riktignok er definert som prioritert stasjonsnært område og ikke knutepunkt?

Nye høyhus og befolkningseksplosjon

Politisk er det naturligvis snakk om frivillig fortetting når planen ligger klar. Men de fleste vet hvilken dominoeffekt som trer i kraft når den første høyblokken kommer opp. Det er bare å sørge for å få solgt boligen som står i veien for best mulig pris. Allerede nå er boliger på Smestad kjøpt opp i påvente av nye reguleringsmuligheter. De som blir stående igjen, er nok noen få verneverdige villaer. Litt kynisk sagt vil nok disse bli kjøpt opp og må etter hvert rives på grunn av uforklarlig hurtig forfall. Hørt det før? Forøvrig er Røa et godt eksempel på byutvikling, når en reguleringsplan for et område først er på plass.

På blant annet Smestad og Skøyen kommer det etter hvert planer vi kan forholde oss til. Utbygging rundt knutepunkter og prioriterte stasjonsnære områder som skal tåle bymessig fortetting, er det full politisk enighet om. Selv om de vil bryte opp etablerte bomiljøer, så blir det en plan. Usikkerhet skapes når dagens bystyreflertall vedtar byggeprosjekter som griper vilkårlig inn i folks bomiljøer. Det må også være trist for bydelspolitikere å vite at ingen i byrådet bryr seg om hva de måtte mene om konsekvenser for allerede etablerte bomiljøer. Det er ingen i rådhuset som lytter. Prosjektet i Aslakveien ved Mærradalen er et godt eksempel på det. Samtidig ser det ut til at mulighetsstudiet som Bydel Ullern har brukt store ressurser på for Skøyen-området, faller på stengrunn. 16 etasjer på Skøyen var det ingen der som så komme før områdeplanen er på plass.

Orkla får bygge 16 etasjer på Skøyen

Skøyen i uforutsigbar støpeskje

Bolig er den viktigste økonomiske investeringen i livet for de fleste. Forutsigbarhet og samarbeid med nærmiljøet er nedfelt som en grunnsetning i kommuneplanen. Dermed hviler det også et stort ansvar på politikerne i rådhuset å etterleve dette. Vilkårlighet i byggesaker som ender opp i en argumentasjon som kun baseres på at Oslo trenger flere boliger, det holder ikke mål.

Vidar Bakken
redaksjonssjef, Akersposten.no

LES OGÅ:

Småhusområdene raseres

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!