Barna er taperne i en heksegryte av pågående utbyggere og usikre planer

Barna er taperne i en heksegryte av pågående utbyggere og usikre planer

IKKE RIV HUSET MITT: Barna er taperne i prosessen rundt planene om fortetting av Smestad mener innsender. Bildet er fra medvirkningsmøtet på Ullevål 22. mai. Foto: Vidar Bakken

Harald Hodt har sendt en stemningsrapport til byutvilingskomiteen. Hva skjer med barna og familiene? De opplever utrygghet når en utbygger står på trappa og vil kjøpe familiens hus. Hva skjer med skolen og klassene når mange må flytte ut av området? Spørsmålene er mange.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.06.2017 kl 12:48

Stemningsrapport fra Smestad til byutviklingskomiteen

Min familie har bodd 10 år innenfor utviklingsområdet på Smestad i et rekkehus fra 2007. Vi har inntil nylig opplevd bomiljøet som trygd og godt for både oss og våre to barn på 9 og 7 år. I 2016 begynte jeg å bruke tid på føringene i kommuneplanen, først og fremst fordi jeg mener at kommunen har et stort ansvar ift å bidra til gode bomiljøer, ikke rive ned etablerte bomiljøer, men bygge videre på eksisterende bomiljøer. Etter det har det vært oppturer og nedturer. Den største utfordringen har vært at retningslinjene i kommuneplan ift utnyttelsesgrad har medført at utbyggere har inngått opsjonsavtaler om salg med flere boligeiere.

Nå har situasjonen tilspisset seg. Etter at Borgen ble lansert som utviklingsområde,tok det bare timer før utbyggere oppsøkte grunneiere for å sikre seg attraktive tomter. Utbyggerne har blitt enda mer pågående, både på Smestad og Borgen, også når det gjelder de minst sentrale eiendommene innenfor utviklingsområdet, og de tilbyr nå å kjøpe eiendommer med utflytting og oppgjør innen ett år.

I går ringte en oppkjøper på vår dør. Vårt yngste barn åpnet døren. Min kone tok fort over. Det ble antydet at én nabo har solgt, og at flere er på glid. Situasjonen var ubehagelig. Ikke på grunn av mannen i blå dress og hvit skjorte, men på grunn av usikkerheten som situasjonen fremkalte og vissheten om at barna forsto hva dette handlet om. Etterpå stilte barna på nytt flere spørsmål; Skal vi selge? Skal de rive huset vårt? Må vi flytte? Hvor skal vi bo? osv. Etter at barna hadde lagt seg ble det ny samtale om situasjonen. Samtalen var preget av usikkerhet, fortvilelse, rådløshet og misforståelser mellom meg og kona.

Vår hverdag som Osloinnbyggere i mer enn 100 år til sammen preges nå i stadig større grad av usikkerhet og krevende spørsmål:

  • Kan vi fortsette å bo i vår bolig og vårt bomiljø?
  • Hvor skal vi eventuelt flytte?
  • Kan barna fortsette på nåværende skole?
  • Hva vil skje med klassene til barna? Vil mange av familiene flytte i løpet av nær fremtid slik at klassene rakner? (Mange av barna i klassen til begge barna bor innenfor utviklingsområdet)
  • Vil familiene i vårt lille boligsameie klare å ha en dialog uten at det gode naboskapet utfordres?
  • Hva vil skje med naboeiendommene hvis vi fortsetter å bo?
  • Hvordan vil eventuell massiv byggevirksomhet prege våre liv?
  • Hva med trafikksikkerheten til barna og barnas skolevei i en omfattende byggeprosess?

Jeg vet at mange hundre personer/familier på Smestad opplever situasjonen som svært vanskelig. For oss handler dette ikke om bærekraftig utvikling. Det handler om frykt, frustrasjon, usikkerhet og redusert livskvalitet. Går det slik utbyggerne ønsker, vil nåværende boliger (eneboliger, tomannsboliger og rekkehus) bli erstattet med dyre leiligheter. Barnefamiliene og andre yrkesaktive flytter, og rike pensjonister og investeringsaktørene tar over området. Og kommunens ønske om å skape et yrende liv på Smestad blir en illusjon. Disse gruppene bruker også kollektivtransport mye mindre enn barnefamiliene og andre yrkesaktive som innebærer at målsettingen om økt kollektivbruk også blir en illusjon.

Kommunens måte å håndtere denne saken på vitner om uansvarlig saksbehandling og total ansvarsløshet ved at prosessen i stor grad overlates til oppkjøpere og utbyggere. De eneste vinnerne blir utbyggerne som kommer til å tjene milliarder. Jeg - og mange med meg - mener den eneste måten å gjenskape en trygg og forutsigbar hverdag uten pågående oppkjøpere på døren - er å regulere området tilbake til småhusplan med en begrenset områderegulering. Dette er det eneste som vil kunne stanse den umenneskelige, utbyggerstyrte prosessen vi nå er vitne til.

Byutviklingskomiteen oppfordres på det sterkeste om å fremme et forslag til vedtak overfor Bystyret som sikrer bærekraftig utvikling, også for de som har et ønske om å fortsette å bo innenfor utviklingsområdet på Smestad som har mange gode kvaliteter. Det må skje raskt. Om kort tid kan hele bomiljøet i praksis være historie.

Hilsen

Harald Hodt
Også medlem aksjonsgruppen på Smestad

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse