«Åsen er tross alt godt egnet for en utfordrende alpinbakke»

«Åsen er tross alt godt egnet for en utfordrende alpinbakke»

Øverst er skogsbilveiens profil (0,9 km), nederst er skiløypa (0,8 km).

Verken tidligere løype langs skogsbilveien eller den nye traseen er optimal som skiløype, skriver løypesjef i Skiforeningen om løypa ned til Strømsbråten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.01.2017 kl 10:23

Svar på leserinnlegg fra Jan Fredriksen, Akersposten 10. januar 2017

Skiløypa fra toppen av Wyllerløypa og ned til Strømsbråten fulgte tidligere skogsbilveien opp langs alpinanlegget. I forbindelse med utvidelse av alpinanlegget i forkant av snowboard-VM 2012 ble det nødvendig å gjøre endringer for en strekning av skiløypa. Verken tidligere løype langs skogsbilveien eller den nye traseen er optimal som skiløype. Til det er hele åssiden for bratt. Åsen er tross alt godt egnet for en utfordrende alpinbakke som Wyllerløypa.

Skiforeningen og Skiforbundets anerkjente anleggskonsulent bisto Bymiljøetaten for å finne et akseptabelt alternativ for endring av langrennsløypa.

Avveiningene sto mellom tre alternativer:

  • anlegge krysningspunkter mellom alpin- og langrennstrasé
  • etablere tunell/kulvert
  • å legge om langrennsløypa

Man anså krysningspunkter mellom alpint og langrenn som en svært dårlig løsning av sikkerhetsmessige årsaker samt at det ville være stor sjanse for at brukerne av alpinanlegget utforsket langrennsløypa som en alternativ nedfart i alpinanlegget. Å legge langrennsløypa i tunell eller kulvert ville vanskeliggjøre preparering og forringe naturopplevelsen. Omlegging av løypa fremsto derved som beste alternativ. Man oppnådde samtidig å øke avstanden mellom alpintrafikken og langrennstrafikken og separere denne bedre enn tidligere.

Ny reguleringsplan for Wyllerløypa ble stadfestet av Miljøverndepartementet i september 2010 og omlegging av langrennsløypa ble gjennomført samme høst.

Når det gjelder lengden på gammel og ny trasé så kan interesserte GPS-brukere sikkert måle disse til nærmeste meter. Skiforeningens turplanlegger oppgir følgende data for de to traseene:

Når det gjelder stigningsforhold så er hovedforskjellen mellom de to traseene at den gamle har en jevnere stigning hele veien, mens den nye er mer avtrappet i form av kneiker og slakere terreng/platåer. Begge profiler har fordeler og ulemper. En jevn stigning fremholdes av enkelte som gunstig for å gå oppover. En jevn nedfart kan derimot oppleves som svært anstrengende fordi man gjerne blir stående i kontinuerlig plog uten «hvileskjær» i form av platåer. «En pust i bakken» og utsikt er det gode muligheter ikke bare i den gamle traseen, men også på den nye løypas platåer.

Skiforeningen og Bymiljøetaten har jevnlige samarbeidsmøter med dialog rundt løypespørsmål.

Også denne løypetraseen har vært på agendaen jevnlig, og det har vært foretatt mindre justeringer i løypa ettersom man har gjort erfaringer gjennom bruk. Bymiljøetaten har planer om ytterligere en justering av løypa så snart det kan innpasses i budsjettet.

Hege Blichfeldt Sheriff
Løypesjef, Skiforeningen

LES OGSÅ: "Skiforenigens skyld at Strømsbråtenløypa er ødelagt"

ANNONSE
Annonse