«Arbeiderpartiets skolebyråd stryker i matte»

Saida Begum (H).

"Resultatet av hastebehandlingen" kan fort bli at skoler må si opp lærere i januar for deretter å ansette dem igjen til høsten," skriver Saida Begum (H).

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.12.2017 kl 11:13

Akersposten
Akersposten Media

Høyre er bekymret for situasjonen i Oslo-skolen. Både for hva elevene skal sitte igjen med av faglig utbytte etter endt skolegang, og for den økonomiske situasjonen ved hver enkelt skole. Særlig gjelder det mange av skolene som i dag kan vise til de beste resultatene samtidig som de drives mest effektivt i landet. Den bekymringen deles av både rektorer, driftsstyrer, medlemmer av Foreldrerådets Arbeidsutvalg , Utdanningsforbundet og Utdanningsetaten.

Det er tilsynelatende bare én person igjen som mener ingen har noe å klage på og det er skolebyråd Tone Tellevik Dahl fra Arbeiderpartiet. I flere kronikker og intervjuer er budskapet det samme; Alle Oslo-skoler har fått økt økonomisk handlingsrom fordi skolebudsjettet er økt med 1,8 milliarder kroner etter at de rødgrønne overtok den politiske makten i Oslo. Hun hevder Høyre driver en «kampanje for å feilinformere Oslos innbyggere om realiteten i byrådets forslag til skolebudsjett og ressursfordeling.» Deretter starter hun sin egen kampanjeargumentasjon om byrådets fortreffelighet og underbygger grunnløse påstander med svært selektiv bruk av tall.

Den mest alvorlige og villedende påstanden er den om at alle Oslo-skolene nå har mer penger å rutte med fordi skolebudsjettet har økt med 1,8 milliarder kroner under nytt styre. Det er grovt forsøk på manipulering av tall for å skjule det faktum at dagens byråd for tredje år på rad kutter i skolebudsjettet. For 50 år siden kostet en Krone-Is 1 krone, men det betyr ikke at du i dag får to for 2 kroner. Det forstår alle, men det er nøyaktig slik skolebyråden argumenterer.

Det totale budsjettet for Oppvekst og kunnskap som ble vedtatt i desember 2014 var på om lag 11,1 milliarder kroner. Budsjettet som skal vedtas nå i desember er på nesten 12,9. Ganske riktig en differanse på 1,8 milliarder kroner. Nominelt. Tallet fanger ikke opp den generelle lønn- og prisstigningen på 8,1 prosent viser utregningen Høyre har fått fra Finansbyråd Robert Steen. Det betyr at om lag 900 millioner kroner av den påståtte økningen er spist opp av lønn- og prisvekst. Men hva med de resterende 900 millionene? Finansbyråden forklarer; «i tillegg må det nevnes at økningen i skolebudsjettet også i stor grad er resultat av elevtallsveksten de aktuelle årene.»

Faktum er den at det rødgrønne byrådet foreslo et kutt på 49 mill. kr i skolebudsjettet for 2017, og har foreslått et ytterligere kutt på 45 mill. kr for skolebudsjettet for 2018. Rammekuttene under dette byrådet er på en halv milliard kr. i løpet av økonomiplanperioden på fire år. De kuttene enkeltskoler i Oslo vil oppleve om byrådet får gjennomslag for sin politikk er et resultat av redusert skolebudsjett og at byrådet foreslår kraftigere skjevfordeling av skolebudsjettet. I stedet for å styrke grunnfinansieringen ved alle skoler for å sikre likeverdig undervisningstilbud over hele byen, så velger byråden å ta midler fra skoler som allerede mottar minst ressurser pr. elev for å gi til mer ressurser til andre skoler. Et alternativ hadde vært å legge inn friske midler i skolebudsjettet til grunnfinansiering slik Høyre har gjort i sitt budsjett for å sikre tilstrekkelig grunnfinansiering ved alle skoler over hele byen.

I oktober våget ikke 22 Oslo-rektorer sitte stille lengre, og gjennom en felles kronikk i Aftenposten advarte de mot konsekvensene av byrådets forslag til endring av det som heter ressursfordelingsmodellen. Den avgjør hvor mye hver enkelt skole skal få betalt for å gi den enkelte elev med sine ulike utfordringer og behov den skolegangen de har krav på. Byråden avfeier rektorenes argumenter, og sier indirekte at de ikke har satt seg inn i sine egne budsjetter.

Det er riktig at tallene i den mye omtalte Deloitte-rapporten er basert på tall fra 2015. Det vet selvsagt alle byens rektorer. Derfor hadde avsenderne av kronikken kontaktet byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap for å få oversendt en oversikt over sine egne budsjetter for 2018 basert på de planlagte endringene. Det var først da de fikk svaret at de slo alarm. Disse endringene blir nå stemt gjennom i bystyret av Ap, SV, De Grønne og Rødt. Det innebærer at mange skoler vil få til dels betydelige budsjettkutt med virkning fra 1. januar 2018. Trolig må mange av dem si opp lærere midt i skoleåret, eller redusere undervisningstilbudet. Dette er dobbelt beklagelig og helt uforståelig når vi vet at det fra kommende høst vil fases inn en lærernorm i Oslo-skolen etter budsjettforliket på Stortinget.

Resultatet av hastebehandlingen kan fort bli at skoler må si opp lærere i januar for deretter å ansette dem igjen til høsten. Det gir ikke mening. Derfor har Høyre foreslått å utsette hele saken og heller behandle ressursfordelingsmodellen når vi kjenner konsekvensene av den nye lærernormen, men det ønsker ikke de rødgrønne partiene. Det synes vi er svært beklagelig for skolene, og elevene.

Skolebyråden stryker med andre ord ikke bare i matte, men også i praktisk politikk.

Saida Begum

Høyres skolepolitiske talsperson Oslo Bystyre

LES OGSÅ: "Byrådet styrker vestkantskolene"

LES OGSÅ: Vandaler sagde ned juletreet for fjerde gang

Mistenkelig aktivitet i høstmørket

Følg Akersposten.no på Facebook

ANNONSE
Annonse