«Å sjekke motstrøms – #metoo»

Hanne-Karine Sperre

Hvordan skal lysten få komme til uttrykk i dette nye. Denne gråsonen. Der det ikke finnes likhetstegn. Lyst, den intense, gode følelsen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.01.2018 kl 10:01

Akersposten
Akersposten Media

Det heter ikke å følge lystene sine ved å ta. Eller kjenne den intense kåtskapen i kroppen som opptrer i forbindelse med synet av en vakker kvinne, følge trangen, og så ta. Lyst er et intenst begjær, eller strev etter selvfornøyelse og spenning, men betyr fremdeles ikke å ta.

Vi alle har et ansvar for å bidra med gode holdninger, vi har et ansvar for å rydde plass til historiene, slik at de kommer frem i lyset. Vi har et ansvar for å bidra til at den skammen mange føler etter å ha opplevd noe ubehagelig i dette kuperte landskapet, blir borte. Og så har vi et eget ansvar for å erkjenne at seksuell trakassering er et stort problem.

Men noen begynner å gå lei av debatten, noen syns det har gått for langt. Noen syns det er vanskelig å mene noe, eller ta del. Plutselig svømmer makt, tafsing, trakassering og flørting sammen i grumsete vann. Grensene er flytende, og det ene tar det andre. Men like fullt, på bussen, i lunsjen eller over en kaffekopp, er det likevel lett å ta del i diskusjonen og spørsmålene.

Det opptar oss, og det treffer på den ene eller andre måten. De fleste av oss er heldigvis godt oppdratt, vi har gått i trygge spor og vet hvordan vi skal oppføre oss mot et annet menneske. Så er det dette fellesskapet i samfunnet, hvor det utvilsomt trengs mye bevisstgjøring, men hvor det har blitt så omfattende at det nesten er vanskelig å ta del.

Vi er alle enige om at det finnes mennesker som oppfører seg hensynsløst overfor andres grenser, der berøring, kommentarer, flørt og beføling, ikke har grenser. Men det finnes også klønete menn som mistolker. Og det finnes kvinner som spiller på utseende og kropp for å oppnå noe. Vi vet at menn og kvinner tolker seksuelle situasjoner ulikt. Vi vet at det oftere er slik at kvinner, vurderer mer, føler mer, før de går til sengs med noen. Mange kvinner føler det som mer trakasserende enn menn, å få seksuelle kommentarer. Kanskje basert på erfaringer, sosialisering eller biologi.

I dag kan oppleves som om den viktige #metoo-kampanjen blir nevnt i samme åndedrag som maktkamp, og når disse to begrepene svømmer i samme pytt, kan man lett bli slukt opp av andre tankespor, og så mister vi tråden.

Den viktige debatten rundt #metoo har satt i sving hvordan kvinnen har det, noe som er veldig viktig, og på høy tid. Men vi må invitere alle til bords, og vi trenger erkjennelse av hva slags menneskesyn som ligger til grunn for denne uakseptable adferden, som kan gå begge veier. Uansett, vil det være til det beste for alle anstendige kvinner og menn at vi får bukt med den ukulturen som anser noen av oss mindre verdige.

Uansett, i dette nye restriktive klimaet, hvor verden skal gå videre, og parallelt med viktig bevisstgjøring og holdningsendring, skal det forhåpentligvis også sjekkes og flørtes. Kvinner, som menn, kjenner også på lyst. Vi kvinner ønsker også å føle, kjenne, berøre. Så i dette gråsonefeltet, hvor vi omgis av menneskelig lyst og følelser, er det greit med en innføring i god gammel dannelse. Mellom lysten og selve berøringen, eller flørtingen om du vil, finnes det et annet verb enn å ta. Det eksisterer noe som heter å få. Mellom lysten og selve berøringen finnes et annet pronomen enn jeg. Det er noe som heter du. «Får jeg?», «vil du?». «Kan jeg?», «har du lyst?».

Ikke «jeg tar!».

Det finnes menn som tror de har frikort til å bite en kvinne i puppen, eller stikke hånden oppunder skjørtet på borddamen, eller «grab them by the pussy» for den saks skyld. Men andre menn blir rødflammede og klamme i hendene hvis en kvinne snakker til dem. Mange menn er både snille, pene, høflige og sjarmerende. Andre er sjenerte og forsiktige. Her eksisterer ”Får jeg ta på deg?” eller ”vil du ligge med meg?”. Det er som 2+2. Det er spørsmål og svar. Ingen gråsone.

Dette er en av de gode sidene ved å modnes og bli voksen. En voksen er en person som blir regnet som fullt utvokst, og klar til å delta i samfunnet. Gjennom arbeidsliv, ekteskap, ansvar og deltagelse. Med ansvar ligger en forpliktelse til å stå til rette, og å bære utgiftene for noe.

Ansvar er ”Jeg vil ha deg, vil du ha meg?”. Spørsmål og svar.

Hanne-Karine Sperre
hanne@karinesperre.no

LES tidligere innlegg, Helt Uten Sperre:

"Jeg fikk beskjed om å skaffe meg katt i stedet for barn"

"Kaloripanikken"

LES OGSÅ:
"Jeg har drukket mange kaffe på CC Vest"

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse